Årsplan
Våkleivbrotet Kanvas-barnehage

Om Kanvas

Barnehagen drives etter Lov om barnehager med forskrifter, herunder Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagen er lovpålagt å lage en årsplan som gir informasjon om de overordnede målene i barnehageloven og barnehagens tiltak for å nå disse. Årsplanen er et arbeidsredskap for de ansatte og fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg. Foreldre skal gjennom årsplanen få et godt innblikk i barnehagens arbeid, og se en klar sammenheng mellom de konkrete aktivitetene i barnehagen og de overordnede målene. Barnehagens daglige leder har det faglige ansvaret for utarbeidelse av planene i samarbeid med ansatte og foreldre.

Kanvas` ideelle formål

Stiftelsen Kanvas er en av Norges største private aktører innen utvikling og drift av barnehager. Kanvas driver etter ideelle prinsipper, og overskudd føres i sin helhet tilbake til virksomheten og til det beste for barna.

Kanvas’ ideelle formål er todelt. Vi skal på ideelt grunnlag bidra til å bedre barns oppvekstsvilkår og foreldrenes hverdag gjennom drift av gode barnehager. Samtidig skal vi øke kvaliteten og statusen i barnehagesektoren gjennom nytenking og kompetanseutvikling som deles internt og eksternt.

Organisasjon og ansatte

Kanvas driver 65 barnehager fordelt på 12 kommuner i Norge. Vi har 1300 engasjerte medarbeidere som har ansvar for 4300 barn.

Kvalitet

For å kunne drive gode barnehager har Kanvas bl.a. valgt å investere i kompetansen til de ansatte. Vi tilbyr opplæringsprogrammer og veiledning for våre ansatte for å sørge for kontinuerlig påfyll av kompetanse. I tillegg er Kanvas involvert i forskningsprosjekter og utviklingsprogrammer for å styrke kompetansen i hele sektoren. Vi arrangerer kurs og konferanser med interne og eksterne foredragsholdere. Slik bidrar Kanvas til å videreutvikle barnehagesektoren.

Våkleivbrotet er stolt av å være en barnehage i Stiftelsen Kanvas. Stiftelsens ideelle formål er bindende for oss og preger vår praksis, både i den daglige driften og i arbeidet med å øke kvaliteten på lengre sikt. 

Om barnehagen

I Våkleivbrotet Kanvas-barnehage skal alle barn bli anerkjent, omfavnet og utfordret

Vi ser på barn som aktive, handlende mennesker som gjennom erfaringer og samspill med andre bidrar til egen og andres læring. 

Personalet støtter og utfordrer barna gjennom varierte opplevelser, tilrettelegging og tilstedeværelse i lek, aktiviteter og anerkjennende væremåte. 

I Våkleivbrotet vektlegger vi medvirkning, mestringsopplevelser, sosial kompetanse, vennskap og lek som de viktigste komponentene for en god barndom.

Vi har et sterkt fokus på barns medvirkning. Dette skjer gjennom lek, rutinesituasjoner, organisering av gruppene, i aktiviteter og i prosjekter. Personalets evne til intoning, bevegelig praksis og pedagogisk improvisasjon er viktig. 

Vi er mye ute på den flotte lekeplassen vår med mye naturtomt og ulendt terreng. Vi går også mye på tur i de fine skogsområdene i nærmiljøet.

Vi har 67 barn. Disse er fordelt på en storbarnsfløy videre delt i aldersgrupper. På småbarnsfløy er det en avdeling for 1-åringene og en avdeling for 2-åringene. Hver gruppe har 1-2 pedaoger og 1-2 fagarbeidere/assistenter. Vi er nærme 50% pedagoger. Personalet er mangfoldig i kompetanse og alder.

Skolestarterne er organisert i en egen gruppe. Sosial kompetanse, medvirkning, språk og selvstendighet er områder det jobbes særlig med siste året. Vi har et tett samarbeid med både Fjellsdalen skole og Bønes skole. Vi tar kontakt med andre skoler ved behov.

Årets fokusområder vil være: «Antall, rom og form» og «Natur, miljø og teknologi»

Vi tar imot studenter fra HVL.

Kanvas’ målhierarki

Kanvas’ pedagogiske plattform

Kanvas pedagogiske plattform består av menneskesyn, kjernebegreper,  pedagogiske delmål og didaktisk modell.

Kanvas’ menneskesyn

Vårt menneskesyn, sammen med Lov om barnehager og Rammeplanen, danner grunnlaget for alt pedagogisk arbeid i Kanvas.

• Barn og voksne er likeverdige, der ansvaret for relasjonen ligger hos den voksne. 
• Mennesket har iboende muligheter til å utvikle seg selv i samspill med omgivelsene. 
• Alle skal bli møtt med respekt og har rett til å bli hørt.  

Arbeidet med Kanvas sitt menneskesyn er holdningarbeid i en stadig prosess. I grovetrekk handler det om hvordan vi møter hverandre som mennekser

Vi har ekstra fokus på dette ved tre perioder i løpet av året.
i oktober arbeider vi med barnas rett til å medvirke og påvirke sin egen hverdag. Vi formidler om FN sine menneskerettigheter, med fokus på likeved og respekt for ulikeheter. Vi arbeider med dette ut i fra barnas alder og modning. 
I januar har vi fokus på barnets rett til å bestemme over egen kropp. Vi benytter en systematiskmetode som heter snakk-med-barn. Her er temaene egen og andres grenser, barns kropp og seksualitet og personalets holdninger til dette viktige ingredisenser. 
I juni markerer vi mangfold, ulikheter, likheter og toleranse for hverandre, gjennom regnbuedagene.

Kanvas’ kjernebegreper

Vårt menneskesyn, sammen med Lov om barnehager og Rammeplanen, danner grunnlaget for alt pedagogisk arbeid i Kanvas. I vårt arbeid med de fire kjernebegrepene i rammeplanen; omsorg, lek, læring og danning er vi særlig opptatt av at:  

• Omsorg er relasjoner preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill.  
  Vi skal verdsette og anerkjenne barnets egne omsorgshandlinger.   
• Lek er barns viktigste aktivitet. 
  Lek er grunnlag for barns utvikling, sosialt, emosjonelt, kognitivt og motorisk.  
• Læring skjer gjennom deltakelse i sosial praksis og bruk av språk, verbalt og ikke-verbalt. 
  Barns nysgjerrighet, interesser og spørsmål danner grunnlag for læringsprosesser og aktiviteter.  
• Danning handler om at barnehagen skal bidra til at barn blir modige, selvstendige og ansvarlige samfunnsdeltagere. 
  Barnehagen skal støtte barns evne til å tenke kritisk og verdsette ulikheter. 

Kanvas’ pedagogiske delmål

Her kan du lese om Kanvas' pedagogiske delmål.

Fysisk barnehagemiljø: Kanvas har utviklet en egen kompetansepakke for å arbeide med det fysiske barnehagemiljøet. Denne ønsker vi å arbeide med i det kommende barnehageåret. Flere av områdene under dette pedagogiske delmålet arbeider vi allerde med. Vi arbeider systematiskt med barns medvirkning i det fysiske miljøet. Vi har arbeidet med lek som tema det siste året, og spesielt fokusert på lekinvitasjoner. Vi har en bevisst holdning til gjenbruk. Både ved at vi fikser bøker, kjøper brukt utstyr og reparerer fremfor å kjøpe nytt. Gjennom målrettet arbeid med temaet skal vi videreutvikle vår kompetanse på dette delmålet. 

Psykososialt barnehagemiljø. Vi har gode rutiner for å systematisk undersøke barns trivsel. Vi har også gode rutiner for å handle i henhold til lovverket på området. Jevnlig trener vi på scenarioer som kan dukket opp og hvordan håndtere disse. Gjennom vårt arbeide med lek det siste året har vi hatt fokus på lekens rolle for inkludering, vennskap og opplevelse av fellesskap. Mer om dette finnes senere i årsplanen. 

Inkluderende språkmiljø: Hvordan vi bruker språket i hverdagen er viktig for hvorvidt vi klarer å utvikle et godt språkmiljø. I tillegg til å sette ord på og bruke språket aktivitet i hverdagsaktiviter, har vi årlig et bokprosjekt og kommunikasjon, språk og tekst" som et fast fokusfagområde. Mer om språkmiljøet og fokusområdet finnes senere i denne årsplanen. 

Overgang melllom barnehage og skole: Vi har et ekstra fokus på denne viktige overgangen det siste året. Arbeidet med overganger starter allerde når barnet begynner i barnehagen. Vi har gode rutiner for at barna skal utvikle sunn overgangskompetanse. Gjennom vårt samarbeid med nærskoler og SFO, og vårt fokus på vennskap, sosial kompetanse, medvirkning, lek og selvstendighetstrening, har vi som mål at barna møter skolen med nysgjerrighet og glede. Barna skal være aktive deltakere i utformingen av målene, metodene og innholdet for det siste året. Dette gjør vi gjennom flere barnesamtaler gjennom året. 

Barn med særskilte behov: Vi skal i løpet av barnehageåret 2024-25 opprette et eget ressursteam for drøfting av saker hvor vi opplever at det allmenpedagogisketilbudet ikke er tilstrekkelig, eller hvor det er behov for veiledning. Vi har et tett samarbeid og kort vei til bydelens PPT-avdeling. Opprettet gjennom Tett-på samatbeidet 2023-24. Vårt menneskesyn og arbeidsmetoder rundt dette (som beskrevet over) er viktig for vårt arbeid med inkludering og tilrettelegging.

Kanvas’ didaktiske modell

Kanvas’ didaktiske modell tar opp to viktige sider ved det pedagogiske arbeidet i barnehagen – det å planlegge for læring, samtidig som barns medvirkning har innflytelse på innhold og metoder. Den didaktiske modellen bidrar til et systematisk og reflektert pedagogisk tilbud i barnehagen i tråd med Kanvas’ pedagogiske plattform og mål for læringsarbeidet.

I Kanvas handler didaktikk om den læring, verdiformidling og sosialisering som skjer i barnehagen i henhold til det pedagogiske mandatet vi har gjennom Lov om barnehager og Rammeplanen. Didaktikk handler både om de planlagte læringsaktivitetene og om hvem de ansatte skal være i møte med barn, kolleger og foreldre. Det handler om å jobbe med medvirkning, lek, omsorg og toleranse, slik at barnehagen bidrar til å utvikle demokratiske borgere.

Den didaktiske planen benyttes som er verktøy både for planleggging, utførelse og vurdering av prosjekter, aktivieter, hverdagslike aktiviteter og arrangementer i barnehagen. 

Å tenke og reflektere ut i fra en didaktisk tilnærming er også noe vi trener på i felles diskusjoner og på møter.

Særlig viktig for oss er det å ta med barnas medvirkning i planleggingen og kunne begrunne hvilke mål vi har for våre handlinger og valg. Vi anser prosessen for å være det viktigste og målene vi lager må reflektere dette.

Psykososialt barnehagemiljø

«Møter jeg et barn, så møter jeg et menneske»
Anne-Cath Vestly

I Kanvas skal vi bidra til at alle barn som går i barnehagen, får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek. Det er voksnes ansvar at alle barn får mulighet til å være sammen med jevnaldrende og utvikle vennskapsrelasjoner. I Kanvas-barnehagene undersøker vi årlig, systematisk barns trivsel. Lek er den viktigste arenaen for etablering av vennskap. I Kanvas skal vi fremme et inkluderende miljø der alle barna og voksne kan delta i lek og erfare glede i lek. Vi skal veilede barna hvis leken medfører uheldige samspill, og vi skal bidra til at alle kommer inn i leken. Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet. I Kanvas skal vi styrke barnets selvfølelse. Det gjør vi blant annet gjennom å være bevisste på hvordan vi anerkjenner og roser barn.  Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet. Samtidig er det forpliktende å være en del av et fellesskap. Et godt psykososialt miljø innebærer at barn gradvis forstår at alle er forskjellige og at i et fungerende fellesskap må man ta vare på hverandre, ta hensyn og inngå kompromisser. 

Kapittel VIII Psykososialt barnehagemiljø 

§ 41.Nulltoleranse og forebyggende arbeid: Barnehagen skal ikke godta krenkelser som for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering. I dette kapittelet finner vi bestemmelser som skal sikre at alle barn har et godt og trygt psykososialt barnehagemiljø. Barnehagen skal arbeide kontinuerlig for å fremme helsen, trivselen, leken og læringen til barna.  

§ 42. Aktivitetsplikten 
Formålet med aktivitetsplikten er å bidra til at alle barnehagebarn opplever at barnehagen er et sted der det er trygt og godt å være, og et miljø der de opplever tilhørighet, mestring og trivsel.  Ved mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen snarest undersøke saken. Aktivitetsplikten består av fire delplikter:  

• Følg med  

• Meld fra  

• Undersøk  

• Sett inn tiltak  

Alle som arbeider i barnehagen, skal følge med på hvordan barna i barnehagen har det. Ved mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen snarest undersøke saken. En enkeltstående hendelse vil ikke nødvendigvis utløse aktivitetsplikten. 

Om mobbing og krenkelser 

Mobbing i barnehagen kan skje på flere ulike måter. Det kan være handlinger fra andre barn eller voksne som gjør at barnet ikke føler at det hører til eller er en del av fellesskapet. Det kan være at barn gjentatte ganger opplever at det ikke får være med på leken eller samtalen, at ingen vil holde barnet i hånden eller sitte ved siden av barnet. Konflikter er en naturlig del av den sosiale utviklingen som skjer i barnehagen og det er viktig å skille mellom enkelthendelser, naturlige konflikter og krenkelser av barn. I Kanvas har vi valgt at de to følgende definisjonene skal støtte barnehageansatte i å gjøre disse vurderingene. 
 

1. Mobbing og krenkelser er handlinger fra barn/voksne som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull deltaker i fellesskapet og muligheten til medvirkning. (Ingrid Lund et al., 2015; I. Lund & Helgeland, 2020). 

2.  Mobbing og krenkelser er gjentatt negativ adferd (for eksempel aggresjon, nedsettende bemerkninger, utestengelse, avvisning) fra en eller flere barn/voksne rettet mot et barn. Det er adferd som barnet har vanskelig for å forsvare seg mot (Helgesen, 2014; Roland, 2014). 

Dersom du som forelder har mistanke eller kjennskap til at ditt barn ikke har det trygt og godt i barnehagen, så ta kontakt med pedagogisk leder på avdelingen. Dersom du opplever at dette ikke fører til bedring, så ta kontakt med daglig leder i barnehagen. Dersom du opplever at barnehagen ikke følger opp sin aktivitetsplikt kan du ta kontakt med barnehagefaglig rådgiver i Kanvas, Pia Katarina Halvorsen

Vi arbeider med lek og vennskap hele året. Vi har tro på at tilrettelegging for lek og et personal med kompetanse om lekens betydning for barns oppvekstsvilkår er styrende, og en forebyggende arbeidsmetode, for at alle barn skal oppleve at det psykososiale barnehagemiljøet i Våkleivbrotet er trygt og godt. Inkludert i dette er barnehagens systematiske arbeid med kompetanseheving omkring barnehagens fysiske lekmiljø, og egen fokusgruppe for arbeid med lek- og læringsmiljøet ute.
I tillegg til lekenes betydning for trivsel benytter personalet enhver anledning til relasjonsbygging med barn. Og personalet benytter anerkjennende kommunikasjon i sitt samspill med barna.
Personalet har også opplæring i PLS-modellen, hvor personalets evne til selvregulering i utfordrende situasjoner er sentralt.
Gjennom et tett foreldresamarbeid, basert på tillit, dialog og gjensidig respekt, holder vi oss orientert om hva som foregår i og rundt barnet.
Vi benytter verdikort og case som metoder for å trene på scenarioer vi kan møte. I tillegg presenteres og arbeids det med tematikken gjennom Kanvas sitt eget undervisningsmateriale om temaet.

Vi tar i bruk følgende verktøy og metoder for å kartlegge og følge med på barnas trivsel i barnehagen.

• Vi har et tett foreldresamarbeid, både ved henting og levering, digitalt og ved samlinger og arrangementer.
• Vi har årlig samtaler med barna med temaet blant annet er barnets trivsel
• Vi bruker relasjonsbarometeret systematisk
• Vi har jevnlige observasjoner av enkelt barn, både systematisk og spontant.
• Veiledning for personalet basert på praksisfortellinger og observasjoner av barns trivsel

Vi har mangfold, inkludering og likeverd i vårt pedagogiske årshjul. I juni synliggjør vi mangfoldet i samfunnet, respekten for ulikheter og snakke om at alle er like vedifulle som mennesker uansett kjønn, legning etc. I på høsten arbeider vi med barns rettigheter og deres rett til å oppleve tilhørighet og tilknytning til gruppe. Om vinteren arbeidet vi med barns kropp og deres rettigheter til å oppleve trygghet og eier skap til eget kropp. Dette for at barna skal vite at de har rett til å være den de er og oppleve at de er en viktig del av fellesskapet.

Hvor det mistenkes eller blir gjort kjennskap til at et barn ikke har et godt og trygt psykososialt barnehagemiljø vil dette rapporteres via en egen digital-portal og pedagogisk leder vil undersøke saken i samarbeid med øvrige personal.
Vi har flere metoder for å undersøkelse saken. Der iblant observasjoner av barn i lek og samspill, reflekterer sammen i personalet, innhenter informasjon fra foreldre, holder samtaler med barna, praksisfortellinger, relasjonsbarometer og sosiogram. Barns medvirkning og foreldres samarbeid er spesielt viktig i denne prosessen.
Basert på våre funn i undersøkelsene vil vi utarbeide og igangsette målrettete og faglige tiltak. Aktivitetsplanen basere seg på faglige og konkrete vurderinger. Planen skal inneholde hvilke utfordringer som skal løses, hvilke tiltak som er planlagt, hvem som skal gjennomføre tiltakene, når tiltakene skal gjennomføres og når tiltakene skal evalueres. Planen skal justeres etter vurdering og vil være gjeldende helt til barnet igjen har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø.

Barnehagens fokusområder

Med utgangspunkt i Kanvas’ strategi utvikler barnehagen egne fokusområder. Det kommende barnehageåret er barnehagens fokusområder:

Bærekraftigutvikling, Lek- og læringsmiljø ute og Språkarbeid i barnehagen.

Fokusområdegruppene består av pedagogiske ledere, fagarbeidere og assistenter fra begge fløyene. De planlegger prosjekter innenfor sitt fokusområde og deler sin kunnskap med resten av personalet. 

• Bærekraftgruppen har laget et årshjul for aktiviteter knyttet opp til FN sine bærekraftsmål, og da spesielt de målene som er valgt av Kanvas. Essensielt i dette er at barn skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Eksempler på aktiviteter i årshjulet kan være: bokashi, planting i kjøkkenhagen, innhøsting, kildesortering, gjenbruk, bossplukking, vedlikeholdsarbeid, matsvinn, temaer rundt likestilling, det psykososiale barnehagemiljøet og kjennskap til egne og andres grenser.
• Språkgruppen har som mål å løfte og synliggjøre språkmiljøet i barnehagen og lage et inkluderende språkmiljø. Gruppen skal utforske muligheter for å presentere bøker digitalt. I løpet av året skal gruppen øke sin kompetanse for ASK (alternativ og supplerende kommunikasjon) Grupper leder også bokprosjektet "Skal vi leke en bok" som gjennomføres rundt oppstart i august. Gruppen vil formidle tekster, sanger, gode bøker og andre språkfremmende aktiviteter som språkposer og ulike typer spill og verktøy til resten av personalet. 
• Utegruppen har fokus på lek- og læringsmiljøet ute. Gruppen skal dele kunnskap og inspirere personalet til å ta i bruk uteområdet som en pedagogisk arena. Gruppen skal gjøre små endringer i utemiljøet og bistå med innspill ved større endringer. Gruppen skal jobbe for at barna opplever trivsel, glede og mestring ut året rundt. Gruppen skal inspirere personalet, holde seg faglig oppdatert og dele kunnskap med resten av barnehagen.

Rammeplanens fagområder

Barnas lek danner et viktig grunnlag for arbeidet med fagområdene. Barnehagen skal se fagområdene i sammenheng og alle fagområdene skal være en gjennomgående del av barnehagens innhold. Alle barna skal kunne oppleve progresjon i barnehagens innhold, og barnehagen skal legge til rette for at barn i alle aldersgrupper får varierte leke-, aktivitets- og læringsmuligheter. Personalet skal utvide og bygge videre på barnas interesser og gi barna varierte erfaringer og opplevelser. Barnehagen skal legge til rette for progresjon gjennom valg av pedagogisk innhold, arbeidsmåter, leker, materialer og utforming av fysisk miljø. Barn skal få utfordringer tilpasset sine erfaringer, interesser, kunnskaper og ferdigheter. 

Kommunikasjon, språk og tekst

Gjennom arbeid med fagområdet skal barnehagen bidra til at barna får utforske og utvikle sin språkforståelse, språkkompetanse og et mangfold av kommunikasjonsformer. I barnehagen skal barna møte ulike språk, språkformer og dialekter gjennom rim, regler, sanger, litteratur og tekster fra samtid og fortid. Barnehagen skal bidra til at barn leker med språk, symboler og tekst og stimulere til språklig nysgjerrighet, bevissthet og utvikling. 

Høsten starter med et bokprosjekt basert på gruppenes alder og modning. Målet for prosjektet er at alle barn skal like å bli lest for og selv tar initiativ til høytlesning. Dette skal igjen skape undring, nysgjerrighet og leseglede.

Vi er opptatt av å lese høyt for barna av flere grunner. Å lese har en verdi i seg selv. Det skjer ofte i en sosial sammenheng med flere barn, man underholdes og er en del av fellesskapet. Bøker er med på å gi innhold til språket, beriker kommunikasjonen. Det bidrar til å utvikle barnets fortellerevne. Det gir oss noe å snakke om og et grunnlag for lek og ulike aktiviteter. Å bli glad i å lese bøker gir et godt grunnlag for senere å lære å lese. Samtaler om bøker skaper mening og gir barna erfaringer med å lytte, bli lyttet til, gi respons, ta andres perspektiv. I litteratur møter barna andre ord enn de vi bruker til vanlig. Dette øker vokabularet. Gjennom høytlesning får barna erfaring med rim, rytme, klang, lytte og slik styrkes lydsidene ved språket

Målene i rammeplanen oppfylles ved at vi har bøker lett tilgjengelig for barna og er holder oss orientert om nye litteratur. Vi leser høyt for barna. Vi tar initiativ til samtaler om bøkene vi har lest. Bilder av alfabetet henger på veggen og er lett synlig. Vi utvikler språkposer, bruker konkreter i vår formidling. Vi benytter sang, rim og regler, rytmikk og klappeleker. Vi leker, tuller, undrer oss og fabulerer med og rundt ord og uttrykk. Vi benytter også bruke analysebegrepene og diverse språkpakker/verktøy som Språkbyen, grep om begreper og Bablar. Vi har også en egen gruppe med ansvar for språkmiljøet i barnehagen. Disse besitter også kompetanse innen ASK.

Kropp, bevegelse, mat og helse

Barnehagen skal legge til rette for at alle barn kan oppleve bevegelsesglede, matglede og matkultur, mentalt og sosialt velvære og fysisk og psykisk helse. Barna skal inkluderes i aktiviteter der de kan få være i bevegelse, lek og sosial samhandling og oppleve motivasjon og mestring ut fra egne forutsetninger. Barnehagen skal bidra til at barna blir kjent med kroppen sin og utvikler bevissthet om egne og andres grenser. 

Kunst, kultur og kreativitet

I barnehagen skal barna få estetiske erfaringer med kunst og kultur i ulike former og organisert på måter som gir barna anledning til utforsking, fordypning og progresjon. Barna skal støttes i å være aktive og skape egne kunstneriske og kulturelle uttrykk. Barnehagen skal legge til rette for samhørighet og kreativitet ved å bidra til at barna får være sammen om å oppleve og skape kunstneriske og kulturelle uttrykk. 

Etikk, religion og filosofi

Barnehagen skal la barna få kjennskap til fortellinger, tradisjoner, verdier og høytider i ulike religioner og livssyn og erfaringer med at kulturelle uttrykk har egenverdi. Barnehagen skal skape interesse for samfunnets mangfold og forståelse for andre menneskers livsverden og levesett. Gjennom å samtale om og undre seg over eksistensielle, etiske og filosofiske spørsmål skal barn få anledning til selv å formulere spørsmål, lytte til andre, reflektere og finne svar. Slik skal barnehagen bidra til å legge grunnlag for kritisk tenkning og dømmekraft. 

Nærmiljø og samfunn

Barnehagen skal bidra til kunnskap om og erfaring med lokale tradisjoner, samfunnsinstitusjoner og yrker slik at barna kan oppleve tilhørighet til nærmiljøet. Kulturelt mangfold, ulike levevis og ulike familieformer er en del av fagområdet. Gjennom lek og varierte aktiviteter skal barna få erfaring med å lytte, forhandle og diskutere og få begynnende kjennskap til menneskerettighetene. 

Fagområdet skal omfatte kjennskap til samisk språk, kultur og tradisjon og kjennskap til nasjonale minoriteter.  

Målene i rammeplanen oppfylles ved hjelp av flere arbeidsmetoder. Grunnleggende er vårt møte med barnas rett til medvirkning på egen hverdag. Vi skal ha en bevisst, lyttende og fleksibel praksis i møte med barna ønsker. Vi arbeider systematisk med at barna skal få medvirke på egen hverdag ut ifra deres alder og modenhet. Dette er også en del av vår planlegging og vurdering.

Vi arbeider med å bevisstgjøre barna deres rolle i et demokrati. Dette skjer gjennom arbeidet med barnerettigheter i følge FN’s barnekonvensjon, og ved å benytte verktøyet «snakk-med-barn» som gir forståelse omkring bestemmelse av egen kropp. Barna får også oppleve direkte demokrati og flertallets bestemmelse.

Vi har jobber med at barna får innsikt i ulike familiekonstellasjoner og ulike kulturer, spesielt gjennom regnbue-dagene i juni. Vi reiser på «tur» til de ulike nasjonene vi har i barnegruppen og får en innføring i kultur og levesett. I tillegg har vi Samisk-uke med fokus på blant annet tradisjoner, kultur, mat og klær.

Vi introduserer barna for mange steder og samfunnsinstitusjoner i nærmiljøet. Eksempler kan være turer til Langeskogen og andre skogområder, turer med buss og bybane, Strutsefarmen, Gamlehaugen, nærskoler, biblioteket, Barnas hus, teater, konserter, Kode, Naturhistorisk museum, VilVite, Akvaritet, Kanvas-festivalen og besøk til barnas hjem. Dette er med på å skape forståelse for at vi lever i et større samfunn og innsikt i hva som befinner seg i eget nærmiljø.

Natur, miljø og teknologi

Barnehagen skal bidra til at barna blir glade i naturen og får erfaringer med naturen som fremmer evnen til å orientere seg og oppholde seg i naturen til ulike årstider. 

Barnehagen skal legge til rette for at barna kan få et mangfold av naturopplevelser og få oppleve naturen som arena for lek og læring. Barnehagen skal legge til rette for at barna kan forbli nysgjerrige på naturvitenskapelige fenomener, oppleve tilhørighet til naturen og gjøre erfaringer med bruk av teknologi og redskaper. 

Vi har som mål at barna skal bli glad i å være i naturen. De skal oppleve naturen som en arena for lek og læring. Barna skal også få erfare årstidene og naturens livssyklus.
Dette gjør vi blant annet ved å være mye på tur og benytte den flotte naturtomten vi har på utelekeplassen hver dag. Både til frilek og voksenstyrte aktiviteter. Voksenrollen på tur og ute er viktig.

Vi arbeider for at barna skal få en begynnende forståelse av hvordan vi kan og skal ta vare på naturen.
Dette gjør vi ved å reparere og vedlikeholde leker og materialer sammen med barna. Etter turer etterlater vi naturen slik som vi fant den. Barna er deltakende i flere av tiltakene vi gjør forbundet med at vi er et miljøfyrtårn. Barna er med på resirkulering. Vi har en egen gruppe i personalet med fokus på bærekraft.

Vi har som mål å skape nysgjerrighet for naturens mangfold og fenomener i naturen. Skape grobunn for livslang-læring.
Ved at personalet er undrende og oppsøker ny læring sammen med barna, kan vi lære sammen. Vi skal være undrende og nysgjerrige på naturens mangfold og fenomener.

Antall, rom og form

Fagområdet handler om å oppdage, utforske og skape strukturer og hjelper barna til å forstå sammenhenger i naturen, samfunnet og universet. Barnehagen skal synliggjøre sammenhenger og legge til rette for at barna kan utforske og oppdage matematikk i dagligliv, i teknologi, natur, kunst og kultur og ved selv å være kreative og skapende. Arbeid med fagområdet skal stimulere barnas undring, nysgjerrighet og motivasjon for problemløsing. 

Vi har som mål å skape interesse, nysgjerrighet og glede for matematiske sammenhenger hos barna.

Personalet i Våkleivbrotet skal arbeide med fagområdet gjennom en lekende og utforskende tilnærming. I hverdagens aktiviteter skal personalet synliggjøre og aktivt benytte grunnleggende matematiske begreper sammen med barna, deriblant tall, preposisjoner, former, mengder, mønstre og størrelser.

Det matematiske skal prege alle arenaene barna ferdes i. Dette være seg inne, ute og på tur. Ved bevisste valg av leker, aktiviteter, spill og bøker for sammenligning, sortering og skapning, og ved hjelp av kunst, musikk, digitale verktøy og bevegelse, skal personalet bidra til å utvikle barnas matematiske forståelse, interesse og nysgjerrighet.

Barnehagen som lærende organisasjon

Barnehagen skal være en lærende organisasjon, og det pedagogiske arbeidet skal være begrunnet i barnehageloven og rammeplanen. Planlegging av det pedagogiske arbeidet sikrer både forankring i lovverket, samt at arbeidet er systematisk og langsiktig. Planlegging skal også bidra til kontinuitet og progresjon. Barnehagen vurderer jevnlig sitt pedagogiske arbeid. Vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjoner som hele personalgruppen er involvert i. Felles refleksjoner over det pedagogiske arbeidet kan gi personalet et utgangspunkt for videre planlegging og gjennomføring. Det kan også bidra til en åpen diskusjon om barnehagens formål, innhold og oppgaver. Faglige og etiske problemstillinger skal inngå i vurderingsarbeidet. På denne måten kan personalet lære av egen praksis og bidra til å utvikle barnehagen som pedagogisk virksomhet. Dokumentasjon handler om å synliggjøre og vurdere pedagogiske prosesser som foregår i barnehagen. I Kanvas-barnehagene har vi ulike møtearenaer for å jobbe med planlegging, dokumentasjon og vurdering, samt en rekke metodiske verktøy som for eksempel didaktisk modell og Kanvas’ modell for lærende organisasjon.  

Film om barnehagen som lærende organisasjon

I Våkleivbrotet er vi opptatt av at personalet skal holde seg faglig oppdatert. Vi som organiasjon skal være i utvikling og læring. Et kompetent personal skal komme barna til gode.  

I løpet av 2024 skal to av våre pedagogiske ledere delta på kursrekken "Kvalitetsutvikling for ledere" i regi av Kanvas. Dette kurset gir faglig påfyll og økt trygghet i rollen som pedagogisk leder. Deltakerne på dette kurset tar kunnskapen med seg tilbake til sine avdelinger og deler med hele barnehagen.

I løpet av høsten 2024 skal vi ta i bruk EBBA. Dette er et analyseverktøy utviklet for å måle kvalitet i barnehagen, etter norsk standard. Verktøyet skal skape grobunn for refleksjon blant personalet om eksisterende praksis, med formål om å bedre praksis. Små-skitt-forbedring er også en metode vi skal ha fokus på i vårt arbeid med å skape refleksjon og felles læring. I tillegg til disse metodene, benytter vi allerde praksisfortellinger, barnesamtaler, utviklingssamtaler, IGP, veiledning, didaktiske modell og relasjonsbarometer som utgangspunkt for læring i fellesskap.
Det meste av læring og økt kunnskap skjer sammen med barn og voksne i barnehagen og ovenevnte metoder benyttes som utgangspunkt for å dele og reflektere sammen. Vi arbeider kontinuerlig med å være gode rollemodeller for hverandre og oppfordrer alle til å sette ord på egen praksis. Vi arbeider systematiskt med å bevare et godt ytringsklima, hvor undring over egen og hverandres praksis står sentralt.
Vi har flere faste møteplasser hvor disse refleksjonene og felles læringen foregår. Ukentlig felles plantid, ukentlige avdelings-/fløymøter, fokusområdemøter, møter for pedagogiske ledere, regelmessig veiledning for fagarbeidere/assistenter samt personalmøter og planleggingsdager.

Personalet vurderer i samarbeid med daglig leder behov for videre kursing/utvikling kommende barnehageår.
I år skal vi delta på toddlerkonferansen som holdes av Kanvas. Dette gir personalet økt kompetanse og tilgang til ny forskning innen småbarnspedagogikk.
Høsten 2023 startet vi et prosjekt om barns lek, der kompetanseøkning for hele personalgruppen er et av flere delmål. Vår komptanse på dette feltet tar vi med oss videre når vi i år skal rette fokuset mot barnas fysiske lekmiljø. Personalet skal øke sin kompetanse og erfare hvordan det fysiske lekmiljøet kan tilrettelegge for god lek og godt samspill. Prosjektet er tenkt ferdig høsten 2025.
Vi har valgt to fagområder vi ønsker å fordype oss i i år, "Antall, rom og form" og "Natur, miljø og teknologi". Ved å fokusere på to av fagområdene legger vi til rette for synergieffekter og felles erfaringsdeling.

I vurderingsarbeidet vårt benytter vi blant annet praksisfortellinger, observasjon, pedagogisk dokumentasjon, EBBA og veiledning i gruppe som metoder. Vi har et eget årshjul for å systematisere og kvalitetssikre vurderingsarbeidet. Vi vurderer blant annet hverdagen vår, organiseringen, tilknytningsperioden, enkeltbarn, gruppene, barns lek, barns medvirkning, de ulike fagområdene, ansvarsområdene, arrangementer og tradisjoner, foreldresamarbeid, personalsamarbeid, barn-barn og voksen-barn relasjoner og prosjekter. Vurderingene blir gjort på bakgrunn av overnevnte metoder og gjenstand for refleksjon rundt praksis. Vurderingene skal bidra til ny praksis og eventuelt endring av metoder, arbeidsmetoder og mål.
Barnas medvirkning i vurderingsarbeidet er sentralt for oss. Både didaktisk plan og vårt pedagogiske årshjul sikrer barns medvirkning og deltakelse i barnehagens vurderingsarbeid. Vi foretar systematiske samtaler med barna ved prosjektslutt, etter turer og andre type aktiviteter og arrangementer. Vi har og egne barnesamtaler med alle 3-6 åringene i forkant av foreldresamtalene der barna får formidlet om sin hverdag og hvordan de opplevelser sitt barnehagemiljø. Undersøkende samtaler angående barnas trivsel i barnehagen uføres jevnlig. Barns medvirkning er også gjenstand for refleksjon ved bruk av de andre metodene nevnt over.

Vi fortsetter vårt tette samarbeid PPT-vest. Samarbeidet har gjennom 2023 og 2024 bidratt til økt forståelse og innsikt for det spesialpedagogiske-feltet. Spesielt gjennom representanter fra PPT sin deltakelse i veileidng av fagarbeidere og assistenter. 

Samarbeid med barnas hjem

Kanvas-barnehagenes samarbeid med foreldre bygger på innsikt om hvilken rolle hjemmet og barnehagen hver især spiller i barnets liv. Samarbeidet tar utgangspunkt i en grunnleggende respekt for foreldres kompetanse som foreldre, og den rett og det ansvar de har for å oppdra sine barn på den måten som er riktig i forhold til deres tradisjoner, normer og vurderinger.

Trygg tilknytning og barns emosjonelle utvikling danner grunnlaget for hvordan barnehagen jobber med barns tilvenning til barnehagelivet, både for første gang og i nye grupper i barnehagen. 

Tilvenning
For de fleste barn er det en stor overgang å begynne i barnehagen. Målet for oss i Kanvas er at barnet ikke skal oppleve barnehagestarten som et brudd, men at barnet skal oppleve at det finnes en sammenheng mellom hjem og barnehage. Like fullt er det en løsrivelsesprosess for både barn og foresatte. Les mer om hvordan vi jobber med tilvenning i Kanvas-barnehagene

For å sikre samarbeid med barnas hjem og foreldrenes medvirkning på barnehagens samlede virksomhet, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av alle foreldre/foresatte. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ.

I barnehagen medvirker foreldrene gjennom:

• startssamtale i tilvenningsperioden
• overgangssamtale hvis barn bytter gruppe eller avdeling
• foreldresamtaler, tilbys to ganger i året
• foreldreråd
• samarbeidsutvalget (SU)
• foreldremøter
• årlig brukerundersøkelse
• daglig dialog
• foreldrearrangementer 

Samarbeidsutvalget (SU) i Våkleivbrotet består av tre representanter fra foreldrerådet og tre ansattrepresentanter. Vi har to-tre møter i løpet av året. I dette foraet tar vi opp temaer av viktighet for barna og foreldrene. 

Vi jobber kontinuerlig for et godt foreldresamarbeid preget av gjensidig åpenhet, tillit og gjensidig respekt. Vi søker å bygge gode relasjoner, sikre tilstrekkelig informasjon både muntlig og skriftlig gjennom å ha en åpen og konstruktiv kommunikasjon. Den daglige dialogen med foresatte er viktig for oss, og vi tilrettelegger for samtaler og utveksling av informasjon ved levering og henting av barn.

MyKid er en viktig kommunikasjonsportal i dette samarbeidet og det legges jevnlig ut både tekst og bilder fra barnas dag i barnehagen. På MyKid legges også månedskriv, periodeskriv, nyhetsbrev og ulike referater

Vi har fløyvis eller gruppevis foreldremøte på høsten og for enkelte grupper har vi foreldremøte om våren. Foreldremøtene på våren kan være for nye foresatte og for de barna som skal skifte fra liten til stor fløy.

Vi tilbyr to foreldresamtaler hvert år og tilbyr også overgangssamtaler ved bytting av avdeling.

I tilknytning til oppstart i barnehagen vil vi ha en lengre startsamtale med alle foreldre. Intensjonen med startsamtalen er å etablere en solid plattform for samarbeid mellom hjem og barnehage. Vi har et felles ansvar for barnets trivsel og utvikling. Dette innebærer at vi må bli godt kjent med både barnet og familien.

Vi har Lucia-markering, spontan foreldrekaffe og sommerfest som foreldrene kan delta på. Vi har fokus på inkludernig og lav-terskel under disse fellesarrangementene. I samarbeid med foreldrerådet er vi åpne for flere arrangementer dersom dette er ønskelig. Sammen med foreldrerepresentantene i samarbeidsutvalget holder vi også tema-foreldremøter.

Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole

Barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skolen legge til rette for at barna kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning. I Kanvas ønsker vi at de eldste barna skal glede seg til å begynne på skolen og at de skal oppleve at det er en sammenheng mellom barnehagen og skolen. Det siste året i barnehagen skal oppleves som meningsfylt, spennende og ekstraordinært.

Vi har som mål at barna skal møte skolen med nysgjerrighet og tro på egne evner.

Leken skal stå sentralt også i barna sitt siste år i barnehagen, fordi vi vet at barn først og fremst lærer gjennom lek. Barna skal få både tid og rom til å leke og utvikle vennskap. Lek og vennskap er grunnleggende for barns trivsel, noe som igjen påvirker læringsevnen. Samtidig som leken er spontan og egenmotivert så handler leken i aller høyeste grad om å lære og mestre noe som har stor betydning for barna, både her og nå, og resten av livet. Leken gir barna allsidig læring, den gir barna en forståelse av seg selv og andre og den gir rom for utforskning og utfoldelse.

I Kanvas-barnehagene mener vi at barna er de beste bærerne av sammenhenger. Derfor skal barna være med å utforme både det siste året i barnehagen og bidra til å skape egen mening i overgangen til skolen. Dette gjør vi blant annet gjennom at barna skal være aktive deltakere i utforming av mål og metoder, samt samtaler med barna.

For at barna skal oppleve sammenheng i overgangen mellom barnehage og skole er samarbeid med foresatte viktig. Et av våre mål er at vi gjennom dialog, forventningsavklaring og et nært samarbeid med foreldrene til de eldste barna skaper en felles forståelse av det siste året i barnehagen og overgangen til skolen. Informasjonsdeling er et viktig ledd i å sikre en best mulig overgang. Opplysninger om enkeltbarn blir aldri delt uten samtykke fra foreldrene.

I Kanvas forplikter vi oss til å delta på ulike typer samarbeidsmøter og andre initiativ som har som mål å støtte opp om overgangen til skole.

Vi skal ta initiativ til et samarbeid med skolene om grenseobjekter, dersom det ikke allerede eksisterer. Grenseobjekter er noe barna kan stifte bekjentskap med i barnehagen og senere møte i skolen. Dette kan f.eks. et spill, en lek, en bok eller en arbeidsmetode. Dette skal bidra til å skape en sammenheng for barna i overgangen, samtidig som det gir barna noen felles erfaringer når nye relasjoner skal etableres.

De eldste barna i Våkleivbrotet er organisert i en egen gruppe som heter Flaggermusene. Disse tilbringer mye tid sammen og har vært i gruppe sammen siden de startet hos oss. Dette gir et godt grunnlag for å utvikle vennskap, og for å trene på å etablere og holde på vennskap. Rammene vi har gjør det mulig å arbeide med barnas sosiale kompetanse over tid. For å oppnå dette legger vi opp til mye lek. Dette er barnas egen arbeidsmetode for å forstå sine omgivelser. I lek kan de teste ut egne teorier om relasjoner, evne å vente på tur og sette egne ønsker og behov på vent. Vi er opptatt av at barna skal få tid og mulighet til å utvikle tekniker for å håndtere konflikter og uenigheter på en god måte. Dette forutsetter at vi setter av tid til lek, har et inspirerende fysisk lekemiljø og tilstedeværende voksne som kan bistå og veilede.

I starten av barnehageåret får barna komme med forslag og ideer for gjøremål og hvilke forventinger de har til sitt siste år i barnehagen. Mot slutten av barnehageåret er barna med på evalueringsarbeidet. Slik får de være med på å påvirke innholdet i egen hverdag. Det holdes også individuelle samtaler med alle barn hvor trivsel og ønsker er tema.

I tråd med barnets modning gis flaggermus-barna mer ansvar og tillit. I oppstarten av deres siste barnehageår er barna selv med på å utvikle regler for hvordan de ønsker å være med hverandre. Dette følges av en høytidelig innvielses-seremoni som Flaggermus. Dette er med på å styrke deres opplevelse av tilhørighet og fellesskap. Samtidig gir det barna mulighet for medvirkning på egen hverdag.

Vi arbeider målrettet med at barna skal mestre å være selvstendige i de fleste hverdagsaktiviteter selv. Dette kan dreie seg om å gå på toalettet, kle på seg, smøre mat, holde orden på egne ting, be om hjelp av venner og hjelpe å andre. Som et ledd i dette har barna egen tursekk, med drikke og mat, når de går på tur.

Vi er opptatt av at barna som forlater Våkleivbrotet skal ha tro på seg selv og sine evner, samtidig som de evner å se andre og vise empati. Vi har mange aktiviteter gjennom året som har som et av sine mål å bidra til at barna opplever mestring. Et av disse aktivitetene er prosjektarbeidet på våren. Her har vi en tradisjon for at barna sette opp en forestilling for foreldrene og resten av barnehagebarna. Barna bidrar på sin måte og målet er at barna medvirker, gjør erfaringer med samarbeid, opplever felleskap, tilhørighet og ikke minst mestring. Erfaringer med å møte motstand er også aktuelt her. At de ikke alltid får det som de selv ønsker, men erfare at dette går greit også. I alle prosjekter som gjennomføres i Våkleivbrotet er det prosessen som har hovedrollen. Annet innhold for å arbeide med mestring er turer og aktiv bevisstgjøring av barnets progresjon og utvikling.

Flaggermusene har egne tradisjoner, spesielt når det går mot slutten av deres tid i barnehagen. En av tradisjonene er nevnte innvielses-seremoni. Andre tradisjoner er middag i barnehagen, avslutningsseremoni og forestilling for foreldre. Vi er bevisst at antallet tradisjoner ikke skal komme i konflikt med barnas mulighet til medvirkning og behov for utvikling av sosial kompetanse gjennom lek. Basert på barnegruppens behov vurderer vi hvert år graden av tradisjonene sin betydning opp mot målene vi setter oss.

Fjellsdalen skole er vår nærmeste skole og SFO. Vi har også et godt samarbeid med Bønes og andre skoler ved behov. Vi følger Bergen kommune sin plan for samarbeid mellom barnehage og skole. Viktig for oss er det å formidle til skolene hvordan barnet best kan ivaretas når det begynner på skolen. Vi besøker skolen og setter av tid til å snakke og vise barna om sin kommende hverdag. Hva er et friminutt? Hvordan ser toalettene ut? Er rektor streng? Barna har mange spørsmål om sin nye hverdag. Vi forsøker å utforske barnas nysgjerrighet sammen med dem i samarbeid med skolen. Hver vår kommer 4. klasse-elever fra Fjellsdalen på besøk til barnehagen og formidler fra skole hverdagen. Vi er også på besøk på skolen og SFO. Her får se klasserommene, hvordan toalettene fungerer og at rektor er snill.

Vi arbeide med alle fagområdene i rammeplanen igjennom hele tiden barnet går i barnehagen, men siste året har vi et særlig fokus på «antall, rom og form» og «kommunikasjon, språk og tekst». Vi leser mye bøker for barna og spiller spill. Dette bidrar til utvikling og interesse for språk og tall.

Vi er opptatt av at i barnehagen skal leken råde. Alvoret kommet tidsnok. Forskning viser at barn som trives i skolen lykkes bedre med fagene. Vennskap og trygghet følger av evne til å fungere i det sosiale. Sosial kompetanse som et grunnlag for en god start på skolen er derfor vårt øverste mål og arbeidsmetoden vi benytter er lek.