Årsplan
Svanholmen Kanvas-barnehage

Om Kanvas

Barnehagen drives etter Lov om barnehager med forskrifter, herunder Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagen er lovpålagt å lage en årsplan som gir informasjon om de overordnede målene i barnehageloven og barnehagens tiltak for å nå disse. Årsplanen er et arbeidsredskap for de ansatte og fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg. Foreldre skal gjennom årsplanen få et godt innblikk i barnehagens arbeid, og se en klar sammenheng mellom de konkrete aktivitetene i barnehagen og de overordnede målene. Barnehagens daglige leder har det faglige ansvaret for utarbeidelse av planene i samarbeid med ansatte og foreldre.

Kanvas` ideelle formål

Stiftelsen Kanvas er en av Norges største private aktører innen utvikling og drift av barnehager. Kanvas driver etter ideelle prinsipper, og overskudd føres i sin helhet tilbake til virksomheten og til det beste for barna.

Kanvas’ ideelle formål er todelt. Vi skal på ideelt grunnlag bidra til å bedre barns oppvekstsvilkår og foreldrenes hverdag gjennom drift av gode barnehager. Samtidig skal vi øke kvaliteten og statusen i barnehagesektoren gjennom nytenking og kompetanseutvikling som deles internt og eksternt.

Organisasjon og ansatte

Kanvas driver 65 barnehager fordelt på 12 kommuner i Norge. Vi har 1300 engasjerte medarbeidere som har ansvar for 4300 barn.

Kvalitet

For å kunne drive gode barnehager har Kanvas bl.a. valgt å investere i kompetansen til de ansatte. Vi tilbyr opplæringsprogrammer og veiledning for våre ansatte for å sørge for kontinuerlig påfyll av kompetanse. I tillegg er Kanvas involvert i forskningsprosjekter og utviklingsprogrammer for å styrke kompetansen i hele sektoren. Vi arrangerer kurs og konferanser med interne og eksterne foredragsholdere. Slik bidrar Kanvas til å videreutvikle barnehagesektoren.

Svanholmen har samarbeid med UiS, ved å være praksisbarnehage. I den forbindelse er vi er med i fora der vi har påvikrningskraft på innhold og gjennomføring av praksis. Slik bidrar vi til å viderutvikler barnehagelærerutdannelsen på UiS.

Om barnehagen

Svanholmen Kanvas barnehage ligger sentralt på Forus. Barnehagen har seks avdelinger. Tre avdelinger for de yngste barna på 0-2 år, og tre for de større barna der inndelingen på avdelingene er 2-4 år, 3-4 år og 4-6 år. Førskolebarn er samlet på en avdeling. Her spisses lek og aktivitet mot at barn skal få en positiv skolestart

Svanholmen har et varmt og inkluderende miljø, og vi legger stor vekt på gode relasjoner, både mellom barn og voksen, barna seg imellom, og de voksne imellom. Vi har en nær dialog med foreldrene for å skape et best mulig oppvekstmiljø. 

Gjennom flere år har Svanholmen vært praksisbarnehage for barnehagelærerstudenter fra UiS. Studentene gjør at vi holder oss faglig oppdatert og får større bevissthet rundt egen kultur og praksis. 

Svanholmen har et stabilt personal med et aldersspenn på 28-73 år. I personalgruppen har vi fire menn og 17 kvinner, derav ca 50 % er barnehagelærer og ca 25 % fagarbeider.

I Svanholmen får alle barn servert tre måltider om dagen. Vi har en egen kjøkkenassistent som lager varm lunsj fem ganger i uken. Menyen vår inneholder variert mat i tråd med Helsedirektoratets kostholdsråd. Måltidet er for oss en sosial arena der det tilrettelegges for gode samtaler hvor alle barn blir inkludert. 

Vi har en stor flott lekeplass som består av både busker og trær, ulendt terreng og varierte lekeapparater. Her er det gode muligheter for allsidig lek og aktivitet. Barnehagen har et eget rom spesielt egnet for fysisk aktivitet. 

For de yngste barna har barnehagen to uisolerte soverom. Her sover barna  i sine egne private vogner.

Kanvas’ målhierarki

Kanvas’ pedagogiske plattform

Kanvas pedagogiske plattform består av menneskesyn, kjernebegreper,  pedagogiske delmål og didaktisk modell.

Kanvas’ menneskesyn

Vårt menneskesyn, sammen med Lov om barnehager og Rammeplanen, danner grunnlaget for alt pedagogisk arbeid i Kanvas.

• Barn og voksne er likeverdige, der ansvaret for relasjonen ligger hos den voksne. 
• Mennesket har iboende muligheter til å utvikle seg selv i samspill med omgivelsene. 
• Alle skal bli møtt med respekt og har rett til å bli hørt.  

Allerede fra først dag skal foreldre og barn bli møtt på en likeverdig måte. I oppstart har vi eget opplegg for å ivareta barn og foreldre. Målet er at barn og foreldre skal bli trygge i barnehagen. Dette er grunnlag for barnets utforskning, lek og læring. I samspill med omgivelsene får barnet utvikle seg. For oss innebærer omgivelsene andre barn, voksne, lekemiljø og fysisk miljø.

I møte med enkelt barn og i grupper er vi opptatt av at alle skal få bidra og bli møtt med likeverd. For oss er det viktig det legges til rette for at alle barna blir sett og hørt. Dette påvirker organisering av grupper, bordplassering, aktiviteter og lekemiljø. Viktigheten av den voksnes væremåte i møte med barn reflekteres det jevnlig rundt på møter og planleggingsdager. Med særlig fokus på hvordan den voksne toner seg inn på barnets følelsesmessige tilstand.

Kanvas’ kjernebegreper

Vårt menneskesyn, sammen med Lov om barnehager og Rammeplanen, danner grunnlaget for alt pedagogisk arbeid i Kanvas. I vårt arbeid med de fire kjernebegrepene i rammeplanen; omsorg, lek, læring og danning er vi særlig opptatt av at:  

• Omsorg er relasjoner preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill.  
  Vi skal verdsette og anerkjenne barnets egne omsorgshandlinger.   
• Lek er barns viktigste aktivitet. 
  Lek er grunnlag for barns utvikling, sosialt, emosjonelt, kognitivt og motorisk.  
• Læring skjer gjennom deltakelse i sosial praksis og bruk av språk, verbalt og ikke-verbalt. 
  Barns nysgjerrighet, interesser og spørsmål danner grunnlag for læringsprosesser og aktiviteter.  
• Danning handler om at barnehagen skal bidra til at barn blir modige, selvstendige og ansvarlige samfunnsdeltagere. 
  Barnehagen skal støtte barns evne til å tenke kritisk og verdsette ulikheter. 

Omsorg- Vi "toner oss inn " på barn, det handler om innlevelse i barnets opplevelsesverden. For å få dette til må den voksne ha evne til å forstå sine egne og andre følelser, tanker og motiv, såkalt mentalisering. Via mentaliseringen kan den voksne gi omsorg til barna, ved å bry seg om hvordan barnet har det og gjøre det beste mulig for det.

Lek- Vi legger til rette for flere timer med fri lek hver dag. Gjennom arbeidet med lekemiljø får barna inspirasjon til ulik type lek og leketema.

Læring- Barn lærer gjennom hele dagen. Vi er opptatt av å stimulere barnas nysgjerrighet slik at de selv motiveres til å utforske verden rundt seg. I samspill med både barn og voksne lærer de hvordan de skal forhold seg til andre både gjennom erfaring og veiledning.

Danning- Øksnes (2008) hevder at for å lære og danne seg selv må barnet gi seg hen til noe større enn seg selv. I leken går barnet inn i noe større enn seg selv både alene og sammen med andre. Ved å tilrettelegg for fri lek får barnet mulighet til å eksperimentere med sin egen danningsprosess (Slagstad, Korsgaard og Løvlie, 2003). Ved å sette søkelys på risikoleken lærer barna å håndtere risikofylte situasjoner (Sandseter, 2023).

Vi ønsker barna skal møte mangfoldet i samfunnet med åpenhet. Gjennom samtaler, litteratur og temasamling snakker vi om ulikheter mpt blant annet kultur, religion, familieforhold og utsende. Det er ikke noe som er bedre enn det andre, ulikhetene er en brikke til å skape et fargerikt fellesskap.

Kanvas’ pedagogiske delmål

Her kan du lese om Kanvas' pedagogiske delmål.

Kanvas’ didaktiske modell

Kanvas’ didaktiske modell tar opp to viktige sider ved det pedagogiske arbeidet i barnehagen – det å planlegge for læring, samtidig som barns medvirkning har innflytelse på innhold og metoder. Den didaktiske modellen bidrar til et systematisk og reflektert pedagogisk tilbud i barnehagen i tråd med Kanvas’ pedagogiske plattform og mål for læringsarbeidet.

I Kanvas handler didaktikk om den læring, verdiformidling og sosialisering som skjer i barnehagen i henhold til det pedagogiske mandatet vi har gjennom Lov om barnehager og Rammeplanen. Didaktikk handler både om de planlagte læringsaktivitetene og om hvem de ansatte skal være i møte med barn, kolleger og foreldre. Det handler om å jobbe med medvirkning, lek, omsorg og toleranse, slik at barnehagen bidrar til å utvikle demokratiske borgere.

Organisering, aktiviteter og dagsrytme relateres til didaktisk modell og/eller pedagogiske delmål.

Dette kommer blant annet til uttrykk i månedplan og månedsbrev .

Psykososialt barnehagemiljø

«Møter jeg et barn, så møter jeg et menneske»
Anne-Cath Vestly

I Kanvas skal vi bidra til at alle barn som går i barnehagen, får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek. Det er voksnes ansvar at alle barn får mulighet til å være sammen med jevnaldrende og utvikle vennskapsrelasjoner. I Kanvas-barnehagene undersøker vi årlig, systematisk barns trivsel. Lek er den viktigste arenaen for etablering av vennskap. I Kanvas skal vi fremme et inkluderende miljø der alle barna og voksne kan delta i lek og erfare glede i lek. Vi skal veilede barna hvis leken medfører uheldige samspill, og vi skal bidra til at alle kommer inn i leken. Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet. I Kanvas skal vi styrke barnets selvfølelse. Det gjør vi blant annet gjennom å være bevisste på hvordan vi anerkjenner og roser barn.  Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet. Samtidig er det forpliktende å være en del av et fellesskap. Et godt psykososialt miljø innebærer at barn gradvis forstår at alle er forskjellige og at i et fungerende fellesskap må man ta vare på hverandre, ta hensyn og inngå kompromisser. 

Kapittel VIII Psykososialt barnehagemiljø 

§ 41.Nulltoleranse og forebyggende arbeid: Barnehagen skal ikke godta krenkelser som for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering. I dette kapittelet finner vi bestemmelser som skal sikre at alle barn har et godt og trygt psykososialt barnehagemiljø. Barnehagen skal arbeide kontinuerlig for å fremme helsen, trivselen, leken og læringen til barna.  

§ 42. Aktivitetsplikten 
Formålet med aktivitetsplikten er å bidra til at alle barnehagebarn opplever at barnehagen er et sted der det er trygt og godt å være, og et miljø der de opplever tilhørighet, mestring og trivsel.  Ved mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen snarest undersøke saken. Aktivitetsplikten består av fire delplikter:  

• Følg med  

• Meld fra  

• Undersøk  

• Sett inn tiltak  

Alle som arbeider i barnehagen, skal følge med på hvordan barna i barnehagen har det. Ved mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen snarest undersøke saken. En enkeltstående hendelse vil ikke nødvendigvis utløse aktivitetsplikten. 

Om mobbing og krenkelser 

Mobbing i barnehagen kan skje på flere ulike måter. Det kan være handlinger fra andre barn eller voksne som gjør at barnet ikke føler at det hører til eller er en del av fellesskapet. Det kan være at barn gjentatte ganger opplever at det ikke får være med på leken eller samtalen, at ingen vil holde barnet i hånden eller sitte ved siden av barnet. Konflikter er en naturlig del av den sosiale utviklingen som skjer i barnehagen og det er viktig å skille mellom enkelthendelser, naturlige konflikter og krenkelser av barn. I Kanvas har vi valgt at de to følgende definisjonene skal støtte barnehageansatte i å gjøre disse vurderingene. 
 

1. Mobbing og krenkelser er handlinger fra barn/voksne som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull deltaker i fellesskapet og muligheten til medvirkning. (Ingrid Lund et al., 2015; I. Lund & Helgeland, 2020). 

2.  Mobbing og krenkelser er gjentatt negativ adferd (for eksempel aggresjon, nedsettende bemerkninger, utestengelse, avvisning) fra en eller flere barn/voksne rettet mot et barn. Det er adferd som barnet har vanskelig for å forsvare seg mot (Helgesen, 2014; Roland, 2014). 

Dersom du som forelder har mistanke eller kjennskap til at ditt barn ikke har det trygt og godt i barnehagen, så ta kontakt med pedagogisk leder på avdelingen. Dersom du opplever at dette ikke fører til bedring, så ta kontakt med daglig leder i barnehagen. Dersom du opplever at barnehagen ikke følger opp sin aktivitetsplikt kan du ta kontakt med barnehagefaglig rådgiver i Kanvas, Pia Katarina Halvorsen

Gjennom arbeidet vårt med lekemiljø ønsker vi å legge til rette for ulik type lek og leketema. Lek er barns innfallsvinkel til vennskap. Målet er at alle barna skal delta i lek sammen med andre. Personalet skal hjelpe de barn som strever med å komme inn i lek. Dette gjøres via direkte veiledning i lek situasjonen, prosjekter med fellestema som kan bli leketema, tilrettelegging av lekemiljø som stimulerer barns interesser og/eller skaper nye interesser og sette i gang lek og aktiviteter.

I samtaler, hverdagssituasjoner og temasamlinger snakker vi med barn om hvordan vi ønsker å omgås hverandre. For de minste barna setter den voksne ord på hvordan andre opplever det barnet gjør og/eller hvordan barnet opplever situasjonene. For de større barna hjelper den voksen å sette ord på hvordan barnet opplever situasjonene både ovenfor seg selv og de den samhandler med.

Jevnlig setter vi søkelys på hvert enkelt barn på avdeling og reflektere hvordan det deltar i lek og aktivitet sammen med andre. På den måten kan vi avdekke alle barnas trivsel og vennskap. I løpet av dagen foretas det mange tellerunder der vi ser hvert enkelt barn og hva og hvem det er i aktivitet med. Her kan vi avdekke hvis noen er mye alene. I tillegg er de voksne aktivt med i lek og aktivitet med barn der vi kommer tett inn på og ser hva som skjer i leken. Her kan vi se hvor godt det enkelte barn blir inkludert i leken.

Barnehagens fokusområder

Med utgangspunkt i Kanvas’ strategi utvikler barnehagen egne fokusområder. Det kommende barnehageåret er barnehagens fokusområder:

Året 2024/25 skal vi fortsette å jobbe med fysisk lekemiljø. Vi ønsker å skape gode fysiske lekemiljø både inne og ute. Et godt fysisk lekemiljø legger til rette for alderstypisk lek og ser på barnegruppens interesser. Målet er at alle barna skal delta i lek sammen med andre, slik at vi også får et godt psykisk lekemiljø. Utformingen av det fysiske lekemiljøet vil følger barnas utvikling. Personalet vurdere kontinuerlig lekemiljø og gjør stadig endringer for å gi barna nye lekemuligheter. På møter og planleggingsdager har vi refleksjonsgrupper der personalet får bevissthet rundt sin egen rolle i møte med barns lek.

I arbeidet med lekemiljø og voksenrollen i lek vil vi blant annet sette søkelys på risikolek Risikofyltlek er lek hvor barnet utfordres på sine egne grenser. Sandseter (2021) beskriver risikolek som fysisk lek som innebærer risiko, spenning og uforutsigbarhet. Risikolek forekommer som en naturlig del av baras lek hvor de tester grenser, utforsker risiko og spenning og kjenner på sterke følelser som glede, frykt, nøling, usikkerhet, fart og mestringsfølelse. Spenningsfylt lek frembringer en helt spesiell kroppslig opplevelse hvor det kiler i magen og barnet sitrer av skrekkblandet fryd. Forskning viser (Lunde og Brodal ,2022 ;  Sandsetre og Kennair, 2011; Yogman .2018) at risikolek kan være positivt på flere måter.  Risikolek gir barn muligheter til å utvikle og forbedre sine motoriske, kognitive og emosjonelle ferdigheter. Barna lærer å vurdere og håndtere risiko, ta avgjørelser og håndtere konsekvenser. Videre gir risikoleken barnet muligheter til å utfordre og regulere egne følelser. Risikoleken kan ha en antifobisk effekt. Fobier handler om sterk angst eller aversjon mot en situasjon eller et objekt. Lek der barnet selv velger hvor mye risiko det skal utsettes for, gir en mulighet til å eksponere seg for en skummel erfaring – og mestre den. Gjennom slik erfaringer kan barnet lære at fryktfølelsen ikke er farlig og at smerten går over enten den er emosjonell eller fysisk.

Omfanget av psykiske helseplager øker tydelig fra barneårene og frem til midten av tenårene. Stadig flere unger melder om psykiske helseplager.  Hva som er årsaken til denne økningen er noe usikkert (Eriksen og Bakken, 2020). I Svanholmen ønsker vi styrke barn for å prøve å forebygge for en slik utvikling for barna i vår barnehagen. Målet vårt er å gi barn gode erfaringer og verktøy for å kunne takle utfordringer barnet vil møte både fysisk og mentalt. Barnas erfaringer med risikolek kan gi et sett med egenskaper for å optimalisere egen utvikling og håndtere såkalt toksisk stress. Dette er negative erfaringer som «setter seg i kroppen»..

For å få en god oversikt over hvilke risikolek vi ser og tilbyr i Svanholmen har vi begynt å kartlegge noe av dette. Denne kartlegging vil være utgangspunkt for refleksjon rundt hva og hvordan vi vil legge til rette for risikolek. Refleksjonsoppgaver og veiledning på møter og planleggingsdager vil gi oss innsikt og større forståelse for risikoleken. Videre vil dette gi et godt utgangspunkt for tilrettelegging og støtte for risikolek for de ulike aldersgruppene i barnehagen.

I Svanholmen har vi tradisjon for å ha et eget årstema, som er felles på hele huset.  Tanken er at temaet skal belyses gjennom e ulike fagområdene som er beskrevet i Rammeplanen. I år har vi kalt temaet «det kribler i magen». Gjennom arbeidet med tema ønsker vi at barna skal oppleve spenning, glede og skrekkblandet fryd. Her vil personalet blant annet bruke litteratur, drama, ulike aktiviteter og materiell for å oppnå dette.

Rammeplanens fagområder

Barnas lek danner et viktig grunnlag for arbeidet med fagområdene. Barnehagen skal se fagområdene i sammenheng og alle fagområdene skal være en gjennomgående del av barnehagens innhold. Alle barna skal kunne oppleve progresjon i barnehagens innhold, og barnehagen skal legge til rette for at barn i alle aldersgrupper får varierte leke-, aktivitets- og læringsmuligheter. Personalet skal utvide og bygge videre på barnas interesser og gi barna varierte erfaringer og opplevelser. Barnehagen skal legge til rette for progresjon gjennom valg av pedagogisk innhold, arbeidsmåter, leker, materialer og utforming av fysisk miljø. Barn skal få utfordringer tilpasset sine erfaringer, interesser, kunnskaper og ferdigheter. 

Kommunikasjon, språk og tekst

Gjennom arbeid med fagområdet skal barnehagen bidra til at barna får utforske og utvikle sin språkforståelse, språkkompetanse og et mangfold av kommunikasjonsformer. I barnehagen skal barna møte ulike språk, språkformer og dialekter gjennom rim, regler, sanger, litteratur og tekster fra samtid og fortid. Barnehagen skal bidra til at barn leker med språk, symboler og tekst og stimulere til språklig nysgjerrighet, bevissthet og utvikling. 

Kropp, bevegelse, mat og helse

Barnehagen skal legge til rette for at alle barn kan oppleve bevegelsesglede, matglede og matkultur, mentalt og sosialt velvære og fysisk og psykisk helse. Barna skal inkluderes i aktiviteter der de kan få være i bevegelse, lek og sosial samhandling og oppleve motivasjon og mestring ut fra egne forutsetninger. Barnehagen skal bidra til at barna blir kjent med kroppen sin og utvikler bevissthet om egne og andres grenser. 

Kunst, kultur og kreativitet

I barnehagen skal barna få estetiske erfaringer med kunst og kultur i ulike former og organisert på måter som gir barna anledning til utforsking, fordypning og progresjon. Barna skal støttes i å være aktive og skape egne kunstneriske og kulturelle uttrykk. Barnehagen skal legge til rette for samhørighet og kreativitet ved å bidra til at barna får være sammen om å oppleve og skape kunstneriske og kulturelle uttrykk. 

Etikk, religion og filosofi

Barnehagen skal la barna få kjennskap til fortellinger, tradisjoner, verdier og høytider i ulike religioner og livssyn og erfaringer med at kulturelle uttrykk har egenverdi. Barnehagen skal skape interesse for samfunnets mangfold og forståelse for andre menneskers livsverden og levesett. Gjennom å samtale om og undre seg over eksistensielle, etiske og filosofiske spørsmål skal barn få anledning til selv å formulere spørsmål, lytte til andre, reflektere og finne svar. Slik skal barnehagen bidra til å legge grunnlag for kritisk tenkning og dømmekraft. 

Nærmiljø og samfunn

Barnehagen skal bidra til kunnskap om og erfaring med lokale tradisjoner, samfunnsinstitusjoner og yrker slik at barna kan oppleve tilhørighet til nærmiljøet. Kulturelt mangfold, ulike levevis og ulike familieformer er en del av fagområdet. Gjennom lek og varierte aktiviteter skal barna få erfaring med å lytte, forhandle og diskutere og få begynnende kjennskap til menneskerettighetene. 

Fagområdet skal omfatte kjennskap til samisk språk, kultur og tradisjon og kjennskap til nasjonale minoriteter.  

Natur, miljø og teknologi

Barnehagen skal bidra til at barna blir glade i naturen og får erfaringer med naturen som fremmer evnen til å orientere seg og oppholde seg i naturen til ulike årstider. 

Barnehagen skal legge til rette for at barna kan få et mangfold av naturopplevelser og få oppleve naturen som arena for lek og læring. Barnehagen skal legge til rette for at barna kan forbli nysgjerrige på naturvitenskapelige fenomener, oppleve tilhørighet til naturen og gjøre erfaringer med bruk av teknologi og redskaper. 

Antall, rom og form

Fagområdet handler om å oppdage, utforske og skape strukturer og hjelper barna til å forstå sammenhenger i naturen, samfunnet og universet. Barnehagen skal synliggjøre sammenhenger og legge til rette for at barna kan utforske og oppdage matematikk i dagligliv, i teknologi, natur, kunst og kultur og ved selv å være kreative og skapende. Arbeid med fagområdet skal stimulere barnas undring, nysgjerrighet og motivasjon for problemløsing. 

Barnehagen som lærende organisasjon

Barnehagen skal være en lærende organisasjon, og det pedagogiske arbeidet skal være begrunnet i barnehageloven og rammeplanen. Planlegging av det pedagogiske arbeidet sikrer både forankring i lovverket, samt at arbeidet er systematisk og langsiktig. Planlegging skal også bidra til kontinuitet og progresjon. Barnehagen vurderer jevnlig sitt pedagogiske arbeid. Vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjoner som hele personalgruppen er involvert i. Felles refleksjoner over det pedagogiske arbeidet kan gi personalet et utgangspunkt for videre planlegging og gjennomføring. Det kan også bidra til en åpen diskusjon om barnehagens formål, innhold og oppgaver. Faglige og etiske problemstillinger skal inngå i vurderingsarbeidet. På denne måten kan personalet lære av egen praksis og bidra til å utvikle barnehagen som pedagogisk virksomhet. Dokumentasjon handler om å synliggjøre og vurdere pedagogiske prosesser som foregår i barnehagen. I Kanvas-barnehagene har vi ulike møtearenaer for å jobbe med planlegging, dokumentasjon og vurdering, samt en rekke metodiske verktøy som for eksempel didaktisk modell og Kanvas’ modell for lærende organisasjon.  

Film om barnehagen som lærende organisasjon

I Svanholmen bruker vi månedsplan og månedsbrev som verktøy for planlegging, dokumentajon og vurdering av det pedagogiske arbeidet. Hver avdeling lager en månedsplan som legger grunnlag for arbeidet på avdeling. Her lages det konkrete mål for de ulike aktivitetene, dette knyttes opp mot Rammeplanens fagområder. Sammen med månedsplanen følger et månedsbrev. Brevet oppsummerer kort forrige måned og beskriver den pedagogiske tanken og valg av innholdet bak planen i måneden som kommer. I brevet beskrives også utviklingstrekk ved aldersgruppen som er representer på avdelingen og hvordan det eventuelt jobbes med dette. Plan og brev legges ut som Nyhetsbrev i MyKid en gang pr. måned. 

Dokumentasjon synliggjøres hele året gjennom bilder og produkter, samt gjennom skriftlig og muntlig kommunikasjon med foreldrene. Bilder av hendelser og prosesser er synlig på MyKid og på avdelingen. Prosess bildene viser barnas vei mot et ferdig produkt, mens hendelsesbildene viser ulike opplevelser barna har hatt i barnehagen. Bildene henges opp på veggen. Ulike produkt barna lager stilles også ut. Dokumentasjonen kan danne grunnlag for samtale og refleksjon, både mellom barna, mellom barn og voksen og mellom de voksne. 

Personalet observerer og vurderer kontinuerlig sitt arbeid. De iakttar og deltar i barnas aktiviteter og lek. De vurderer sine handlinger, barnas utvikling og barnehagens innhold og virksomhet ut ifra dette. Vurdering blir i denne sammenheng å beskrive, analyser og beskrive en innsats og hvilken virkning den har. All observasjon/dokumentasjon for bruk utenfor barnehagen avklares med foreldrene i forkant.

På avdelingsmøte og barnehagelærermøtene vurderes og reflekteres det over voksenrolle, organisering, tilrettelegging for enkelt barn og barnegruppe.

I år vil risikolek være være et felles pedagogisk tema på huset. Her vil hele personalet bli involert i kartlegging, refleksjon, planlegging og vurdering. Temaet vil bli tatt opp i ulike fora som avdelingsmøter, personamøter og planleggingsdager

Samarbeid med barnas hjem

Kanvas-barnehagenes samarbeid med foreldre bygger på innsikt om hvilken rolle hjemmet og barnehagen hver især spiller i barnets liv. Samarbeidet tar utgangspunkt i en grunnleggende respekt for foreldres kompetanse som foreldre, og den rett og det ansvar de har for å oppdra sine barn på den måten som er riktig i forhold til deres tradisjoner, normer og vurderinger.

Trygg tilknytning og barns emosjonelle utvikling danner grunnlaget for hvordan barnehagen jobber med barns tilvenning til barnehagelivet, både for første gang og i nye grupper i barnehagen. 

Tilvenning
For de fleste barn er det en stor overgang å begynne i barnehagen. Målet for oss i Kanvas er at barnet ikke skal oppleve barnehagestarten som et brudd, men at barnet skal oppleve at det finnes en sammenheng mellom hjem og barnehage. Like fullt er det en løsrivelsesprosess for både barn og foresatte. Les mer om hvordan vi jobber med tilvenning i Kanvas-barnehagene

For å sikre samarbeid med barnas hjem og foreldrenes medvirkning på barnehagens samlede virksomhet, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av alle foreldre/foresatte. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ.

I barnehagen medvirker foreldrene gjennom:

• startssamtale i tilvenningsperioden
• overgangssamtale hvis barn bytter gruppe eller avdeling
• foreldresamtaler, tilbys to ganger i året
• foreldreråd
• samarbeidsutvalget (SU)
• foreldremøter
• årlig brukerundersøkelse
• daglig dialog
• foreldrearrangementer 

Personalet jobber med å skape gode relasjoner med foreldrene gjennom hele barnehageforløpet. I den daglige kontakten, via samtaler i hente og bringe situasjoner, viser personalet interesse for barnet og familien. Det er viktig for oss at både foreldre og barn føler seg sett og hørt. På den måten kan vi legge til rette for et best mulig tilbud for enkelt barn og hele barnegruppen.

I de formelle treffepunktene kan foreldrene medvirke på barnehagens samlede virksomhet. 

Barnehagen har samarbeid med PPT (Pedagogisk-psykologisk-tjeneste) PP-tjenesten støtter og veileder barnehagen i arbeidet med å vurdere barns behov for tilrettelegging og setter inn tiltak så tidlig som mulig når det trengs. Eksempler på utfordringer kan være språk-og talevansker, konsentrasjonsvansker, sosiale og emosjonelle vansker, atfredsvansker, syn- og hørselvansker. PPT har jevnlige møter med barnehagen. Her diskuteres noen tilfeller anonymt og andre åpent. Når det er åpent hvilke barn det gjelder skjer dette alltid i samarbeid med foreldrene. Dette er en ordning som fungerer godt for Svanholmen. Erfaringsvis gir det et nærere og tetter samarbid med PPT som er en fordel både for nye og etablerte saker.

Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole

Barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skolen legge til rette for at barna kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning. I Kanvas ønsker vi at de eldste barna skal glede seg til å begynne på skolen og at de skal oppleve at det er en sammenheng mellom barnehagen og skolen. Det siste året i barnehagen skal oppleves som meningsfylt, spennende og ekstraordinært.

Vi har som mål at barna skal møte skolen med nysgjerrighet og tro på egne evner.

Leken skal stå sentralt også i barna sitt siste år i barnehagen, fordi vi vet at barn først og fremst lærer gjennom lek. Barna skal få både tid og rom til å leke og utvikle vennskap. Lek og vennskap er grunnleggende for barns trivsel, noe som igjen påvirker læringsevnen. Samtidig som leken er spontan og egenmotivert så handler leken i aller høyeste grad om å lære og mestre noe som har stor betydning for barna, både her og nå, og resten av livet. Leken gir barna allsidig læring, den gir barna en forståelse av seg selv og andre og den gir rom for utforskning og utfoldelse.

I Kanvas-barnehagene mener vi at barna er de beste bærerne av sammenhenger. Derfor skal barna være med å utforme både det siste året i barnehagen og bidra til å skape egen mening i overgangen til skolen. Dette gjør vi blant annet gjennom at barna skal være aktive deltakere i utforming av mål og metoder, samt samtaler med barna.

For at barna skal oppleve sammenheng i overgangen mellom barnehage og skole er samarbeid med foresatte viktig. Et av våre mål er at vi gjennom dialog, forventningsavklaring og et nært samarbeid med foreldrene til de eldste barna skaper en felles forståelse av det siste året i barnehagen og overgangen til skolen. Informasjonsdeling er et viktig ledd i å sikre en best mulig overgang. Opplysninger om enkeltbarn blir aldri delt uten samtykke fra foreldrene.

I Kanvas forplikter vi oss til å delta på ulike typer samarbeidsmøter og andre initiativ som har som mål å støtte opp om overgangen til skole.

Vi skal ta initiativ til et samarbeid med skolene om grenseobjekter, dersom det ikke allerede eksisterer. Grenseobjekter er noe barna kan stifte bekjentskap med i barnehagen og senere møte i skolen. Dette kan f.eks. et spill, en lek, en bok eller en arbeidsmetode. Dette skal bidra til å skape en sammenheng for barna i overgangen, samtidig som det gir barna noen felles erfaringer når nye relasjoner skal etableres.

I Svanholmen er alle førskolebarna samlet på en avdeling. Her jobbes det i forhold til alle utviklingsområder gjennom året, med et mål om å gjøre barna klar for skolestart. Der vi blant annet har fokus på selvstendighet i påkledning, toalettbesøk, holde orden på sine ting osv. Vi er opptatt av at barna skal kunne ta vare på selv og kunne ta hensyn til andre, slik at de vil kunne fungere godt både inne i klasserommet, ute i friminuttene og på SFO. Konkret jobber vi mot at barna kan dele sine tanker og meninger i en større gruppe, kan lytte til andre, kan gi og ta i samspill med andre, lærer å sette ord på sine tanker og følelser.

Barnehagen er opptatt av at førskolegruppen ikke skal være 1.klasse i barnehagen, men heller at man skaper en nysgjerrighet og utforskertrang til det som skal møte barna på skolen. I forhold til de tradisjonelle skolefagene fins det materiell og aktiviteter som stimulere dette. Gjennom dagen skal barna få tid og plass til fri lek der de får utforske verden og seg selv i sitt eget tempo. Samtidig legges det til rette for aktiviteter som skaper vitebegjær. De voksne deltar aktivt sammen med barna i utforskning og problemløsning i løpet av barnehagedagen, og sammen med den voksne får barnet satt ord på dette. Denne utforskningen gir forkunnskaper som kan gi en større forståelse for de fagene som barnet vil møte i skolen.

På førskolegruppen jobbes det også med sosialt samspill med jevnaldrende. Vi har som mål at barna som starter på skolen skal tørre å stå opp for seg selv og sine meninger i en gruppe med barn. I tillegg er det viktig å tørre og støtte andre i en større gruppe med barn. Dette er noe det er godt å øve seg på i barnehagen, da dette er situasjoner de vil møte både i klasserommet og i friminuttene.

Svanholmen barnehage er ikke en typisk nærbarnehage. Det spesielle med denne barnehagen er at det den ligger nært en eller begge foresattes arbeidsplass. For de fleste barna er hjemsted kjøreavstand fra barnehagen. Barna som går i denne barnehage skal dermed begynne på mange ulike skoler. Av den grunn er det ikke naturlig for barnehagen og ha et nært forhold/samarbeid med en spesiell skole. Noen skoler besøker barnehagen for å snakke med barnet og personalet om overgang barnehage skole.