Årsplan
Rektorhaugen Kanvas-barnehage

Om Kanvas

Barnehagen drives etter Lov om barnehager med forskrifter, herunder Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagen er lovpålagt å lage en årsplan som gir informasjon om de overordnede målene i barnehageloven og barnehagens tiltak for å nå disse. Årsplanen er et arbeidsredskap for de ansatte og fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg. Foreldre skal gjennom årsplanen få et godt innblikk i barnehagens arbeid, og se en klar sammenheng mellom de konkrete aktivitetene i barnehagen og de overordnede målene. Barnehagens daglige leder har det faglige ansvaret for utarbeidelse av planene i samarbeid med ansatte og foreldre.

Kanvas` ideelle formål

Stiftelsen Kanvas er en av Norges største private aktører innen utvikling og drift av barnehager. Kanvas driver etter ideelle prinsipper, og overskudd føres i sin helhet tilbake til virksomheten og til det beste for barna.

Kanvas’ ideelle formål er todelt. Vi skal på ideelt grunnlag bidra til å bedre barns oppvekstsvilkår og foreldrenes hverdag gjennom drift av gode barnehager. Samtidig skal vi øke kvaliteten og statusen i barnehagesektoren gjennom nytenking og kompetanseutvikling som deles internt og eksternt.

Organisasjon og ansatte

Kanvas driver 65 barnehager fordelt på 12 kommuner i Norge. Vi har 1300 engasjerte medarbeidere som har ansvar for 4300 barn.

Kvalitet

For å kunne drive gode barnehager har Kanvas bl.a. valgt å investere i kompetansen til de ansatte. Vi tilbyr opplæringsprogrammer og veiledning for våre ansatte for å sørge for kontinuerlig påfyll av kompetanse. I tillegg er Kanvas involvert i forskningsprosjekter og utviklingsprogrammer for å styrke kompetansen i hele sektoren. Vi arrangerer kurs og konferanser med interne og eksterne foredragsholdere. Slik bidrar Kanvas til å videreutvikle barnehagesektoren.

Om barnehagen

Vi skaper en god hverdag for ditt barn, med trygghet, omsorg, glede, lek og læring gjennom hele dagen.

Rektorhaugen Kanvas-barnehage ligger kun et steinkast unna Nordmarka, med akebakke og skispor i umiddelbar nærhet. Vi har en mangfoldig personalgruppe med variasjoner i både alder, kjønn, utdanning, erfaring og kulturell bakgrunn. I barnehagen møtes barna med anerkjennelse og respekt hver dag, og de lærer å ta vare på seg selv og hverandre, og bygge vennskap og fellesskap. Vi er opptatt av å skape en trygg læringsarena rundt barna, som inviterer til utforskning, kreativitet og samspill.

Leken har stor plass i hverdagen vår, både inne og ute. Lek er barns viktigste form for virksomhet, og vi tar utgangspunkt i barnas lek og interesser når vi tilrettelegger for aktivitet. Vi jobber systematisk med å forebygge utestenging og mobbing, og ønsker et miljø der alle barna trives og blir inkludert. Vi legger også vekt på god språkutvikling i barnehagen, med fortellinger, sang, rim og regler, gode samtaler og hjelp til å sette ord på tanker og følelser.

I Rektorhaugen Kanvas-barnehage er vi opptatt av god og næringsrik mat, derfor får vi levert varmmat tre ganger i uken, og smørelunsj de to andre dagene.

Rektorhaugen Kanvas-barnehage ligger ved et stort grøntareale nær marka. Vi har akebakke og skiterreng i umiddelbar nærhet, kort vei til offentlig kommunikasjon. Barnehagen drar ofte på turer i nærmiljøet. Vi flyttet inn i nytt bygg januar 2011. Barnehagen tar i mot barn i alderen 0 – 6 år. Vi har en mangfoldig personalgruppe med variasjoner i både alder, kjønn, utdanning, erfaring og kulturell bakgrunn. Vårt mål er at minst 50% av de ansatte har barnehagelærerutdanning, mange av de andre ansatte har annen formell utdanning knyttet opp mot arbeid med barn. 

Vårt fokus er på kvalitet i relasjonen mellom voksen og barn, og utvikling av barns sosiale kompetanse. Vi vektlegger særskilt at barn skal bli møtt på en anerkjennende måte, som igjen bidrar til at de utvikler en god selvfølelse. De skal lære å ta vare på seg selv og hverandre. Vi er opptatt av å skape en god hverdag for alle barn, hvor de opplever trygghet, god omsorg, glede og læring gjennom hele dagen. For oss innebærer dette å skape en tydelig læringsarena for barn gjennom tilrettelegging av rom og materialer. Vi legger til rette for å gi barna varierte kroppslige erfaringer. 

Vi vektlegger at leken skal ha stor plass, og at barnehagen skal være et sted for utvikling av fellesskap og vennskap. Vi er opptatt av å servere sunn og næringsrik mat og har et samarbeid med Matibox.net om levering av varm mat 3 dager i uka.

Kanvas’ målhierarki

Kanvas’ pedagogiske plattform

Kanvas pedagogiske plattform består av menneskesyn, kjernebegreper,  pedagogiske delmål og didaktisk modell.

Kanvas’ menneskesyn

Vårt menneskesyn, sammen med Lov om barnehager og Rammeplanen, danner grunnlaget for alt pedagogisk arbeid i Kanvas.

• Barn og voksne er likeverdige, der ansvaret for relasjonen ligger hos den voksne. 
• Mennesket har iboende muligheter til å utvikle seg selv i samspill med omgivelsene. 
• Alle skal bli møtt med respekt og har rett til å bli hørt.  

Kanvas’ kjernebegreper

Vårt menneskesyn, sammen med Lov om barnehager og Rammeplanen, danner grunnlaget for alt pedagogisk arbeid i Kanvas. I vårt arbeid med de fire kjernebegrepene i rammeplanen; omsorg, lek, læring og danning er vi særlig opptatt av at:  

• Omsorg er relasjoner preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill.  
  Vi skal verdsette og anerkjenne barnets egne omsorgshandlinger.   
• Lek er barns viktigste aktivitet. 
  Lek er grunnlag for barns utvikling, sosialt, emosjonelt, kognitivt og motorisk.  
• Læring skjer gjennom deltakelse i sosial praksis og bruk av språk, verbalt og ikke-verbalt. 
  Barns nysgjerrighet, interesser og spørsmål danner grunnlag for læringsprosesser og aktiviteter.  
• Danning handler om at barnehagen skal bidra til at barn blir modige, selvstendige og ansvarlige samfunnsdeltagere. 
  Barnehagen skal støtte barns evne til å tenke kritisk og verdsette ulikheter. 

Kanvas’ pedagogiske delmål

Her kan du lese om Kanvas' pedagogiske delmål.

Kanvas’ didaktiske modell

Kanvas’ didaktiske modell tar opp to viktige sider ved det pedagogiske arbeidet i barnehagen – det å planlegge for læring, samtidig som barns medvirkning har innflytelse på innhold og metoder. Den didaktiske modellen bidrar til et systematisk og reflektert pedagogisk tilbud i barnehagen i tråd med Kanvas’ pedagogiske plattform og mål for læringsarbeidet.

I Kanvas handler didaktikk om den læring, verdiformidling og sosialisering som skjer i barnehagen i henhold til det pedagogiske mandatet vi har gjennom Lov om barnehager og Rammeplanen. Didaktikk handler både om de planlagte læringsaktivitetene og om hvem de ansatte skal være i møte med barn, kolleger og foreldre. Det handler om å jobbe med medvirkning, lek, omsorg og toleranse, slik at barnehagen bidrar til å utvikle demokratiske borgere.

Psykososialt barnehagemiljø

«Møter jeg et barn, så møter jeg et menneske»
Anne-Cath Vestly

I Kanvas skal vi bidra til at alle barn som går i barnehagen, får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek. Det er voksnes ansvar at alle barn får mulighet til å være sammen med jevnaldrende og utvikle vennskapsrelasjoner. I Kanvas-barnehagene undersøker vi årlig, systematisk barns trivsel. Lek er den viktigste arenaen for etablering av vennskap. I Kanvas skal vi fremme et inkluderende miljø der alle barna og voksne kan delta i lek og erfare glede i lek. Vi skal veilede barna hvis leken medfører uheldige samspill, og vi skal bidra til at alle kommer inn i leken. Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet. I Kanvas skal vi styrke barnets selvfølelse. Det gjør vi blant annet gjennom å være bevisste på hvordan vi anerkjenner og roser barn.  Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet. Samtidig er det forpliktende å være en del av et fellesskap. Et godt psykososialt miljø innebærer at barn gradvis forstår at alle er forskjellige og at i et fungerende fellesskap må man ta vare på hverandre, ta hensyn og inngå kompromisser. 

Kapittel VIII Psykososialt barnehagemiljø 

§ 41.Nulltoleranse og forebyggende arbeid: Barnehagen skal ikke godta krenkelser som for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering. I dette kapittelet finner vi bestemmelser som skal sikre at alle barn har et godt og trygt psykososialt barnehagemiljø. Barnehagen skal arbeide kontinuerlig for å fremme helsen, trivselen, leken og læringen til barna.  

§ 42. Aktivitetsplikten 
Formålet med aktivitetsplikten er å bidra til at alle barnehagebarn opplever at barnehagen er et sted der det er trygt og godt å være, og et miljø der de opplever tilhørighet, mestring og trivsel.  Ved mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen snarest undersøke saken. Aktivitetsplikten består av fire delplikter:  

• Følg med  

• Meld fra  

• Undersøk  

• Sett inn tiltak  

Alle som arbeider i barnehagen, skal følge med på hvordan barna i barnehagen har det. Ved mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen snarest undersøke saken. En enkeltstående hendelse vil ikke nødvendigvis utløse aktivitetsplikten. 

Om mobbing og krenkelser 

Mobbing i barnehagen kan skje på flere ulike måter. Det kan være handlinger fra andre barn eller voksne som gjør at barnet ikke føler at det hører til eller er en del av fellesskapet. Det kan være at barn gjentatte ganger opplever at det ikke får være med på leken eller samtalen, at ingen vil holde barnet i hånden eller sitte ved siden av barnet. Konflikter er en naturlig del av den sosiale utviklingen som skjer i barnehagen og det er viktig å skille mellom enkelthendelser, naturlige konflikter og krenkelser av barn. I Kanvas har vi valgt at de to følgende definisjonene skal støtte barnehageansatte i å gjøre disse vurderingene. 
 

1. Mobbing og krenkelser er handlinger fra barn/voksne som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull deltaker i fellesskapet og muligheten til medvirkning. (Ingrid Lund et al., 2015; I. Lund & Helgeland, 2020). 

2.  Mobbing og krenkelser er gjentatt negativ adferd (for eksempel aggresjon, nedsettende bemerkninger, utestengelse, avvisning) fra en eller flere barn/voksne rettet mot et barn. Det er adferd som barnet har vanskelig for å forsvare seg mot (Helgesen, 2014; Roland, 2014). 

Dersom du som forelder har mistanke eller kjennskap til at ditt barn ikke har det trygt og godt i barnehagen, så ta kontakt med pedagogisk leder på avdelingen. Dersom du opplever at dette ikke fører til bedring, så ta kontakt med daglig leder i barnehagen. Dersom du opplever at barnehagen ikke følger opp sin aktivitetsplikt kan du ta kontakt med barnehagefaglig rådgiver i Kanvas, Pia Katarina Halvorsen

For å sikre alle barnas trivsel, gjennomfører vi barnesamtaler med de eldste barna og vi tar utgangspunkt i praksisfortellinger for å reflektere rundt barnas trivsel og trygghet.

Vi bruker relasjonsbarometer jevnlig, for å kartlegge alle barnas relasjoner med de ansatte. Relasjonen mellom barn og ansatt er alltid den ansattes ansvar, derfor er det også de ansatte som må gjøre endringer dersom det er behov for det. Ved å være nære, tilgjengelige og delaktige ansatte støtter vi opp under barns samspill og inntar en veiledende rolle under konfliktsituasjoner. For å skape og opprettholde et godt psykososialt miljø er det viktig at de ansatte introduserer barna for ulike handlingsalternativer og måter å forhandle på i samspill og annen interaksjon. 

De ansatte er rollemodeller for barna og for hverandre. Vi jobber for å ha en tilbakemeldingskultur hvor vi sier fra til hverandre og støtter hverandre til å alltid bestrebe å møte barn på en anerkjennende måte. De ansatte skal etterstrebe å ha romslige relasjoner med barna, som blant annet innebærer å være lydhør ovenfor barns uttrykk og intensjoner – med rom for påvirkning og medrvirkning. 

Tilhørighet er viktig for barnas trivsel. Vi jobber med tilhørighet blant annet gjennom å legge til rette for felles opplevelser som turer, samlingsstunder og lek i grupper. Felles erfaringer og opplevelser danner utgangspunkt for videre lek og og gode relasjoner. Barns fellesskapsfølelse styrkes spesielt om barna opplever eierskap til miljøet de er en del av, og vi veklegger barns medvirkning også som redskap for å utvikle fellesskapsfølelse.Vi skal sørge for at alle barn opplever å bli inkludert gjennom at vi verdsetter mangfold og ser på forskjellighet som en ressurs. 

De ansatte skal etterstrebe anerkjennende, romslige relasjoner der barnets autonomi og medvirkningsrett blir tatt på alvor. Barna sees på som subjekter og agenter i eget liv, i motsetning til objekter som formes og klargjøres for fremtiden. Barndommen har egenverdi, og barna må bli møtt som den personen de er akkurat nå.

Som en veileder i arbeidet med psykososialt barnehagemiljø støtter vi oss på Arne Holtes syv psykiske helserettigheter: 

– Identitet og selvrespekt: følelse av at man er noe, at man er noe verdt

– Mening i livet: følelse av å være en del av noe større enn en selv, at det er noen som trenger en

– Mestring: følelse av at man duger til noe, at det er noe man får til

– Tilhørighet: følelse av å høre til hos noen, høre hjemme et sted

– Trygghet: kunne føle, tenke og utfolde seg uten å være redd

– Deltakelse: følelse av at det spiller noen rolle for andre hva man gjør eller ikke gjør

– Fellesskap: at man har noen å dele tanker og følelser med, noen som kjenner en, bryr seg om en, og vil passe på en når det trengs

Barnehagens fokusområder

Med utgangspunkt i Kanvas’ strategi utvikler barnehagen egne fokusområder. Det kommende barnehageåret er barnehagens fokusområder:

Vi har valgt ut noen delmål vi i 2024 skal fokusere særlig på. Delmål med særlig fokus kan variere fra år til år, og noen av målene har vi med oss over flere år. 

Delmål for pedagogikk barnehageåret 2024-2025:

1. Fremme barnas lek, læring og trivsel ved å styrke det fysiske barnehagemiljøet.

Lek er barnets viktigste form for virksomhet, og lekens egenverdi skal, i tråd med rammeplanen, styrkes. Lek sees på som det mest sentrale virkemiddelet i barns helhetlige utvikling og læring, og er sentralt for god psykisk og fysisk helse. Ansattrollen skal være inspirerende ovenfor barna, med mål om å skape felles referanserammer for å forebygge utenforskap, styrke fellesskapet og videreutvikle lekkultur. Det er de ansattes ansvar at alle barn, uansett forutsetninger, får innpass i lek. Ved å være observante og delaktige ansatte skal barns innspill og uttrykk vektlegges i utvikling av barnas lekkultur, og det fysiske miljøet skal utvikle seg i takt med barnas interesser. Observasjon av barn i samspill med hverandre og det fysiske miljøet vil legge noe av grunnlaget for å nå disse målene. 

Vi støtter oss på Line Melvold sine betraktninger om lek og det fysiske miljøet og anser ansattrollen som "scenearbeider". De ansatte er tilretteleggere for barnas lek og samspill, og skal sørge for at barna har det de trenger av lekmateriell, lekearenaer, veiledning og skjerming i lek. Dette innebærer også et tydelig fokus på utvikling av det fysiske miljøet, samt bevissthet rundt hvilke typer lekemateriell vi tilbyr barna i samspill med det fysiske miljøet og i forhold til den aktuelle aldersgruppen. De ansatte forplikter seg dermed til å gjøre seg kjent med kjennetegn ved barns lek i de ulike aldersgruppene. For å nå disse målene må de ansatte også være nysgjerrige på, og delaktige i barnas lek. 

2. Personalet skal tilby sunn mat i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger og være gode rollemodeller for barna. Måltidene skal være en viktig læringsarena der barn erfarer matglede.

Barnehagens måltider er en viktig pedagogisk arena hvor de ansatte skal være gode rollemodeller for barna. Vi skal være aktive ansatte og ta ansvar for å skape gode samtaler og inkludere alle barna rundt måltidet. Matglede er viktig for å utvikle et sundt forhold til mat og kosthold, og er sentralt i utviklingen av et godt psykososialt barnehagemiljø. Matglede omhandler hele måltidssituasjonen: stemningen, dialogen, smakene, spenningen, samspillene med mer. De ansatte skal etterstrebe og organisere måltidet på en måte som gir barna matro og tid til undring, utforskning og dialog. Samtidig er måltidet en viktig språkarena, hvor den ansatte skal være bevisst sin rolle som språklig forbilde. 

Barnehagens grønnsakshage er et viktig satsningsområde for både barn og ansatte i Rektorhaugen Kanvas-barnehage, og et virkemiddel for å nå det aktuelle målet. I en verden preget av økende urbanisering, vil barns møter med sammenhenger og prosesser i naturen bli viktigere og viktigere. Å oppleve og få følge prosessen helt fra jord til bord er viktig for å utvikle en forståelse for disse sammenhengene, og et viktig steg i utviklingen av en mer bærekraftig framtid. 

3. Vi skal sikre et tilpasset og inkluderende språkmiljø for alle barn.

Et tilpasset og inkluderende språkmiljø kjennetegnes av at alle barn uansett forutsetninger opplever deltakelse, tilhørighet, fellesskap og mestring i det aktuelle miljøet. Vi legger derfor vekt på barnas morsmål og/eller foretrukne kommunikasjonsformer – både verbal og nonverbal kommunikasjon. Vi planlegger, gjennomfører og evaluerer aktiviteter med dette som utgangspunkt. Vi etterstreber et godt samarbeid med hjemmet, slik at vi har kunnskap om barnets morsmål, nasjonalitet, uttrykksformer, foretrukket litteratur og musikk. Hverdagslige situasjoner som bleieskift, påkledning og måltid er høypotente språkarenaer hvor de ansatte er bevisst sin funksjon som språklige forbilder. Vi leker med språket gjennom rim og regler, og engasjerer gjennom eventyr, høytlesing og dialogisk lesing. For å sikre barnas opplevelser av deltagelse og medvirkning tar vi utgangspunkt i barnas interesser for valg av eventyr, litteratur, sang og musikk. Vi har et bredt utvalg av barnebøker tilgjengelig for barn uansett forutsetninger. 

4. Barnehagen skal tilrettelegge for at barn med særskilte behov deltar i lek, mestrer og medvirker.

Mangfold er et sentralt begrep i den norske barnehages verdigrunnlag. I tråd med dette jobber vi i Rektorhaugen Kanvas-barnehage for å fremme mangfold som ressurs. Alle mennesker har iboende styrker, og disse styrkene skal personalet ta ugangspunkt i, løfte frem, og synliggjøre. Mennesker er ulike, men like verdifulle uansett. Vi har etablert en egen ressursgruppe i barnehagen bestående av personal med særlig kompetanse og interesse for barn med særskilte behov. Dette for å sikre personalets utvikling og måloppnåelse. Gruppen har jevnlig møter og innlegg på personalmøter og planleggingsdager. Et satsingsområde gruppen har satt i gang er bruk av tegn til tale, for å støtte opp under barns språkutvikling og inkludering. Flere i personalet er gang med å lære seg tegn. Vi arbeider kontinuerlig med å tilby et fysisk miljø som er tilpasset alle barn, og forplikter oss til å stadig endre miljøet i takt med barnas behov og interesser. Avdelingene har jevnlig refleksjonsmøter hvor de ansatte blant annet reflekterer rundt barnas opplevelse av å bli inkludert. Foreldresamarbeidet er viktig for å imøtekomme barn med særskilte behov på best mulig måte, og vi har gjerne flere foreldresamtaler enn oppsatt for å sikre dette. 

Rammeplanens fagområder

Barnas lek danner et viktig grunnlag for arbeidet med fagområdene. Barnehagen skal se fagområdene i sammenheng og alle fagområdene skal være en gjennomgående del av barnehagens innhold. Alle barna skal kunne oppleve progresjon i barnehagens innhold, og barnehagen skal legge til rette for at barn i alle aldersgrupper får varierte leke-, aktivitets- og læringsmuligheter. Personalet skal utvide og bygge videre på barnas interesser og gi barna varierte erfaringer og opplevelser. Barnehagen skal legge til rette for progresjon gjennom valg av pedagogisk innhold, arbeidsmåter, leker, materialer og utforming av fysisk miljø. Barn skal få utfordringer tilpasset sine erfaringer, interesser, kunnskaper og ferdigheter. 

Kommunikasjon, språk og tekst

Gjennom arbeid med fagområdet skal barnehagen bidra til at barna får utforske og utvikle sin språkforståelse, språkkompetanse og et mangfold av kommunikasjonsformer. I barnehagen skal barna møte ulike språk, språkformer og dialekter gjennom rim, regler, sanger, litteratur og tekster fra samtid og fortid. Barnehagen skal bidra til at barn leker med språk, symboler og tekst og stimulere til språklig nysgjerrighet, bevissthet og utvikling. 

Kropp, bevegelse, mat og helse

Barnehagen skal legge til rette for at alle barn kan oppleve bevegelsesglede, matglede og matkultur, mentalt og sosialt velvære og fysisk og psykisk helse. Barna skal inkluderes i aktiviteter der de kan få være i bevegelse, lek og sosial samhandling og oppleve motivasjon og mestring ut fra egne forutsetninger. Barnehagen skal bidra til at barna blir kjent med kroppen sin og utvikler bevissthet om egne og andres grenser. 

Kunst, kultur og kreativitet

I barnehagen skal barna få estetiske erfaringer med kunst og kultur i ulike former og organisert på måter som gir barna anledning til utforsking, fordypning og progresjon. Barna skal støttes i å være aktive og skape egne kunstneriske og kulturelle uttrykk. Barnehagen skal legge til rette for samhørighet og kreativitet ved å bidra til at barna får være sammen om å oppleve og skape kunstneriske og kulturelle uttrykk. 

Etikk, religion og filosofi

Barnehagen skal la barna få kjennskap til fortellinger, tradisjoner, verdier og høytider i ulike religioner og livssyn og erfaringer med at kulturelle uttrykk har egenverdi. Barnehagen skal skape interesse for samfunnets mangfold og forståelse for andre menneskers livsverden og levesett. Gjennom å samtale om og undre seg over eksistensielle, etiske og filosofiske spørsmål skal barn få anledning til selv å formulere spørsmål, lytte til andre, reflektere og finne svar. Slik skal barnehagen bidra til å legge grunnlag for kritisk tenkning og dømmekraft. 

Nærmiljø og samfunn

Barnehagen skal bidra til kunnskap om og erfaring med lokale tradisjoner, samfunnsinstitusjoner og yrker slik at barna kan oppleve tilhørighet til nærmiljøet. Kulturelt mangfold, ulike levevis og ulike familieformer er en del av fagområdet. Gjennom lek og varierte aktiviteter skal barna få erfaring med å lytte, forhandle og diskutere og få begynnende kjennskap til menneskerettighetene. 

Fagområdet skal omfatte kjennskap til samisk språk, kultur og tradisjon og kjennskap til nasjonale minoriteter.  

Natur, miljø og teknologi

Barnehagen skal bidra til at barna blir glade i naturen og får erfaringer med naturen som fremmer evnen til å orientere seg og oppholde seg i naturen til ulike årstider. 

Barnehagen skal legge til rette for at barna kan få et mangfold av naturopplevelser og få oppleve naturen som arena for lek og læring. Barnehagen skal legge til rette for at barna kan forbli nysgjerrige på naturvitenskapelige fenomener, oppleve tilhørighet til naturen og gjøre erfaringer med bruk av teknologi og redskaper. 

Antall, rom og form

Fagområdet handler om å oppdage, utforske og skape strukturer og hjelper barna til å forstå sammenhenger i naturen, samfunnet og universet. Barnehagen skal synliggjøre sammenhenger og legge til rette for at barna kan utforske og oppdage matematikk i dagligliv, i teknologi, natur, kunst og kultur og ved selv å være kreative og skapende. Arbeid med fagområdet skal stimulere barnas undring, nysgjerrighet og motivasjon for problemløsing. 

Barnehagen som lærende organisasjon

Barnehagen skal være en lærende organisasjon, og det pedagogiske arbeidet skal være begrunnet i barnehageloven og rammeplanen. Planlegging av det pedagogiske arbeidet sikrer både forankring i lovverket, samt at arbeidet er systematisk og langsiktig. Planlegging skal også bidra til kontinuitet og progresjon. Barnehagen vurderer jevnlig sitt pedagogiske arbeid. Vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjoner som hele personalgruppen er involvert i. Felles refleksjoner over det pedagogiske arbeidet kan gi personalet et utgangspunkt for videre planlegging og gjennomføring. Det kan også bidra til en åpen diskusjon om barnehagens formål, innhold og oppgaver. Faglige og etiske problemstillinger skal inngå i vurderingsarbeidet. På denne måten kan personalet lære av egen praksis og bidra til å utvikle barnehagen som pedagogisk virksomhet. Dokumentasjon handler om å synliggjøre og vurdere pedagogiske prosesser som foregår i barnehagen. I Kanvas-barnehagene har vi ulike møtearenaer for å jobbe med planlegging, dokumentasjon og vurdering, samt en rekke metodiske verktøy som for eksempel didaktisk modell og Kanvas’ modell for lærende organisasjon.  

Film om barnehagen som lærende organisasjon

I Rektorhaugen Kanvas-barnehage har vi ulike virkemidler for å sikre at barnehagen er en lærende organisasjon. Vi bruker jevnlig observasjonsverktøyet EBBA (En Bedre Barnehage for Alle) for å analysere og vurdere utviklingsmuligheter på de ulike avdelingene. Vi har ulike ressursteam som jobber for å øke de ansattes kompetanse og utvikle barnehagens kvalitet på områder som lek og lekemiljøer, barn med særskilte behov og natur, miljø og bærekraft. Vi gjennomfører jevnlige veiledningsøkter for fagarbeidere og assistenter, og barnehagelærerne har felles planleggingstid flere ganger i året. Vi har ulike møteforum som planleggingsdager, personalmøter og barnehagelærermøter. Gode introduksjonsprogrammer for nyansatte og tett oppfølgning for den individuelle ansattes utvikling. 

I rammeplanen står det: Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon. Vi har tro på at læring skjer gjennom erfaring og refleksjon over handling. I vår barnehage har alle grupper refleksjonsmøter tre  ganger i måneden, hvor det brukes ulike refleksjons – og observasjonsverktøy for å bevisstgjøre og vurdere egen praksis. I tillegg til å bruke Kanvas didaktiske modell, bruker vi ofte bilder som en form for dokumentasjon og evalueringsverktøy. Bildene brukes på refleksjonsmøter, for foreldre og sammen med barna. Vi vil sammen med barna synliggjøre deres erfaringer og læring.

Alle grupper evaluerer det pedagogisk arbeidet kontinuerlig, og evaluering gjøres tilgjengelig for foreldre jevnlig gjennom evalueringsbrev.

Vi bruker Kanvas´verdispill for å sammen reflektere over egen praksis. Kanvas´verdispill er kort med ulike påstander og spørsmål knyttet til ulike temaer som inngår i barnehagehverdagen. Disse kortene gir oss mulighet til å oppnå en felles fortsåelse og verdigrunnlag som skal prege vår praksis.

Bruk av praksishistorier benyttes systematisk for refleksjon rundt vår egen praksis.

I tillegg har vi i Rektorhaugen Kanvas-barnehage en egen stilling, barnehagelektor, som tar sikte på å fremme barnehagen som lærende organisasjon og lede å drive barnehagebasert kompetanseutvikling. Dette er en satsning som Kanvas har stått i bresjen for i barnehagesektoren de siste årene. 

Samarbeid med barnas hjem

Kanvas-barnehagenes samarbeid med foreldre bygger på innsikt om hvilken rolle hjemmet og barnehagen hver især spiller i barnets liv. Samarbeidet tar utgangspunkt i en grunnleggende respekt for foreldres kompetanse som foreldre, og den rett og det ansvar de har for å oppdra sine barn på den måten som er riktig i forhold til deres tradisjoner, normer og vurderinger.

Trygg tilknytning og barns emosjonelle utvikling danner grunnlaget for hvordan barnehagen jobber med barns tilvenning til barnehagelivet, både for første gang og i nye grupper i barnehagen. 

Tilvenning
For de fleste barn er det en stor overgang å begynne i barnehagen. Målet for oss i Kanvas er at barnet ikke skal oppleve barnehagestarten som et brudd, men at barnet skal oppleve at det finnes en sammenheng mellom hjem og barnehage. Like fullt er det en løsrivelsesprosess for både barn og foresatte. Les mer om hvordan vi jobber med tilvenning i Kanvas-barnehagene

For å sikre samarbeid med barnas hjem og foreldrenes medvirkning på barnehagens samlede virksomhet, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av alle foreldre/foresatte. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ.

I barnehagen medvirker foreldrene gjennom:

• startssamtale i tilvenningsperioden
• overgangssamtale hvis barn bytter gruppe eller avdeling
• foreldresamtaler, tilbys to ganger i året
• foreldreråd
• samarbeidsutvalget (SU)
• foreldremøter
• årlig brukerundersøkelse
• daglig dialog
• foreldrearrangementer 

Å sikre et godt samarbeid med barnas hjem er spesielt viktig i tiden før, under og etter tilvenningsperioden. Vi støtter oss på May Britt Druglis forskning og anbefalinger for å ivareta barnet på best mulig måte i overgangen til barnehagestart. Dette inkluderer blant annet oppstartssamtale og besøksdager før barnet begynner i barnehagen, en utvidet tilvenningsperiode justert etter barnets behov (hvor mange dager foreldre deltar i tilvenningen tilpasses etter barnets og familiens behov), korte dager de første ukene, samt god og tett oppfølgning og samarbeid med foreldre i tiden etter. Dette vil dere få mer informasjon fra din kontaktperson når barnehagestart nærmer seg. 

For at barn skal oppleve en god sammenheng mellom hjem og barnehage ser vi på foreldreinvolvering som sentralt. Barnehagen har ulike møtepunkter med foreldregruppen, både formelle og uformelle. Samarbeidsutvalget (SU) består av tre foreldrerepresentanter, daglig leder, og tre representanter fra personalgruppen. SU har møter et par ganger i halvåret, justert etter behov. SU har blant annet i oppgave å avklare barnehagens årsplan før ferdigstilling, komme med innspill til barnehagens arrangementer og drift, samt å bli oppdatert på barnehagens hverdagslige virke. Barnehagen vil avholde to obligatoriske foreldresamtaler i løpet av barnehageåret, samt invitere til to til tre foreldremøter. Flere samtaler avholdes ved behov. 

Mer uformelle møtepunkter er Lucia-markering, påskefrokost og sommerfest. 

Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole

Barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skolen legge til rette for at barna kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning. I Kanvas ønsker vi at de eldste barna skal glede seg til å begynne på skolen og at de skal oppleve at det er en sammenheng mellom barnehagen og skolen. Det siste året i barnehagen skal oppleves som meningsfylt, spennende og ekstraordinært.

Vi har som mål at barna skal møte skolen med nysgjerrighet og tro på egne evner.

Leken skal stå sentralt også i barna sitt siste år i barnehagen, fordi vi vet at barn først og fremst lærer gjennom lek. Barna skal få både tid og rom til å leke og utvikle vennskap. Lek og vennskap er grunnleggende for barns trivsel, noe som igjen påvirker læringsevnen. Samtidig som leken er spontan og egenmotivert så handler leken i aller høyeste grad om å lære og mestre noe som har stor betydning for barna, både her og nå, og resten av livet. Leken gir barna allsidig læring, den gir barna en forståelse av seg selv og andre og den gir rom for utforskning og utfoldelse.

I Kanvas-barnehagene mener vi at barna er de beste bærerne av sammenhenger. Derfor skal barna være med å utforme både det siste året i barnehagen og bidra til å skape egen mening i overgangen til skolen. Dette gjør vi blant annet gjennom at barna skal være aktive deltakere i utforming av mål og metoder, samt samtaler med barna.

For at barna skal oppleve sammenheng i overgangen mellom barnehage og skole er samarbeid med foresatte viktig. Et av våre mål er at vi gjennom dialog, forventningsavklaring og et nært samarbeid med foreldrene til de eldste barna skaper en felles forståelse av det siste året i barnehagen og overgangen til skolen. Informasjonsdeling er et viktig ledd i å sikre en best mulig overgang. Opplysninger om enkeltbarn blir aldri delt uten samtykke fra foreldrene.

I Kanvas forplikter vi oss til å delta på ulike typer samarbeidsmøter og andre initiativ som har som mål å støtte opp om overgangen til skole.

Vi skal ta initiativ til et samarbeid med skolene om grenseobjekter, dersom det ikke allerede eksisterer. Grenseobjekter er noe barna kan stifte bekjentskap med i barnehagen og senere møte i skolen. Dette kan f.eks. et spill, en lek, en bok eller en arbeidsmetode. Dette skal bidra til å skape en sammenheng for barna i overgangen, samtidig som det gir barna noen felles erfaringer når nye relasjoner skal etableres.

Vi legger vekt på at barna skal føle seg mest mulig trygge på overgangen fra barnehage til skole. Gjennom hele barnehagetiden har vi fokus på å styrke barns selvfølelse, sosial kompetanse og tillit til egne evner. På den måten mener vi å kunne bidra til å gjøre barna godt rustet for denne overgangen.

Hos oss er alle 5-åringer samlet på en gruppe, og dette gjør det mulig å tilrettelegge for utfordringer og opplevelser tilpasset aldersgruppen. 

Vi følger Oslostandard for samarbeid og sammenheng mellom barnehage, skole og AKS. (link)