Årsplan
Kjenndalslia Kanvas-barnehage

Om Kanvas

Barnehagen drives etter Lov om barnehager med forskrifter, herunder Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagen er lovpålagt å lage en årsplan som gir informasjon om de overordnede målene i barnehageloven og barnehagens tiltak for å nå disse. Årsplanen er et arbeidsredskap for de ansatte og fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg. Foreldre skal gjennom årsplanen få et godt innblikk i barnehagens arbeid, og se en klar sammenheng mellom de konkrete aktivitetene i barnehagen og de overordnede målene. Barnehagens daglige leder har det faglige ansvaret for utarbeidelse av planene i samarbeid med ansatte og foreldre.

Kanvas` ideelle formål

Stiftelsen Kanvas er en av Norges største private aktører innen utvikling og drift av barnehager. Kanvas driver etter ideelle prinsipper, og overskudd føres i sin helhet tilbake til virksomheten og til det beste for barna.

Kanvas’ ideelle formål er todelt. Vi skal på ideelt grunnlag bidra til å bedre barns oppvekstsvilkår og foreldrenes hverdag gjennom drift av gode barnehager. Samtidig skal vi øke kvaliteten og statusen i barnehagesektoren gjennom nytenking og kompetanseutvikling som deles internt og eksternt.

Organisasjon og ansatte

Kanvas driver 65 barnehager fordelt på 12 kommuner i Norge. Vi har 1300 engasjerte medarbeidere som har ansvar for 4300 barn.

Kvalitet

For å kunne drive gode barnehager har Kanvas bl.a. valgt å investere i kompetansen til de ansatte. Vi tilbyr opplæringsprogrammer og veiledning for våre ansatte for å sørge for kontinuerlig påfyll av kompetanse. I tillegg er Kanvas involvert i forskningsprosjekter og utviklingsprogrammer for å styrke kompetansen i hele sektoren. Vi arrangerer kurs og konferanser med interne og eksterne foredragsholdere. Slik bidrar Kanvas til å videreutvikle barnehagesektoren.

Om barnehagen

Alle barn skal bli anerkjent, omfavnet og utfordret

Kjenndalslia Kanvas-barnehage skal være et trygt og godt sted og en god læringsarena for barn. Alle barn skal bli anerkjent, omfavnet og utfordret. Vi deler barnegruppene når vi har anledning, og jobber i mindre grupper der det kan være lettere å knytte gode relasjoner mellom barn-barn og barn-voksne. På store barns avdelingene Kroken og Tunet er barna inndelt i Stjernegruppen, årets treåringer, Månegruppen, årets fireåringer og Solgruppen, årets femåringer. Der foregår godt samarbeid mellom de to avdelingene, og gruppene kan noen ganger samles på tvers av avdelingene. Dette gjelder spesielt Solgruppen.

Vi starter høsten med å jobbe med tilhørighet til avdelingen og gruppen. Det er viktig å legge til rette for fellesskap og gode opplevelser sånn at man får etablert en felles gruppeidentitet.

Vi er opptatt av å etablere gode relasjoner mellom barn-barn og barn-voksne. Vi jobber aktivt med det psykososiale miljøet i barnehagen. Vi er opptatt av mangfold, inkludering, likestilling og likeverd. Barns medvirkning på egen barnehagedag står sentralt i arbeidet vårt, og vi etterstreber at dette også skal gjelde planlegging, gjennomføring og evaluering av ulike aktiviteter/prosjekter.

Vi bruker nærmiljøet vårt aktivt og har fine turmuligheter like utenfor barnehagen. Vi har egen parsell på Bergendal Gård i Sanddalen. Den benyttes flittig av barna på Kroken og Tunet. Der har vi både bærbusker, rabarbra, ulike typer grønnsaker m.m. Barna på Hulen og Smauet har sine egne plantekasser i barnehagen, og der er det pr. i dag plantet ut en del urter og grønnsaker.

Vi legger stor vekt på tilvenningsperioden av nye barn og har egne rutiner for dette. Det handler om ar barnehagen skal tilpasse seg barnets behov med tanke på søvn, hvile, mat, kos etc. Vi bruker god tid på at barna skal bli trygge på oss som jobber her, og nærmer oss gradvis barnet for å skape ro, og gode relasjoner oss imellom. Hos oss sover de yngste barna i senger i sovehus med sovevakt.

Lek er barnehagens samfunnmandat. Vi sikrer at det blir satt av nok tid og rom for dette. Gjennom lek utvikles barnas lekekompetanse, sosial kompetanse og sosiale ferdigheter.

Vi har et godt samarbeid med nærskolen vår som er Kringlebotn skole. Dette er spesielt viktig for Solbarna som går siste året i barnehagen. De går jevnlig på morgensamlinger på skolen siste året i barnehagen, besøker skolen og SFO, samt at vi har får besøk av barn og personale på skolen, i barnehagen.

Vi har i dag nær 50% pedagog dekning og sammen med dyktige og engasjerte assistenter og fagarbeidere skal vi gi barna de beste lærings – og utviklingsmuligheter.

Barnehagen er praksisbarnehage og mottar studenter fra Høgskolen på Vestlandet.

Kanvas’ målhierarki

Kanvas’ pedagogiske plattform

Kanvas pedagogiske plattform består av menneskesyn, kjernebegreper,  pedagogiske delmål og didaktisk modell.

Kanvas’ menneskesyn

Vårt menneskesyn, sammen med Lov om barnehager og Rammeplanen, danner grunnlaget for alt pedagogisk arbeid i Kanvas.

• Barn og voksne er likeverdige, der ansvaret for relasjonen ligger hos den voksne. 
• Mennesket har iboende muligheter til å utvikle seg selv i samspill med omgivelsene. 
• Alle skal bli møtt med respekt og har rett til å bli hørt.  

Kanvas’ kjernebegreper

Vårt menneskesyn, sammen med Lov om barnehager og Rammeplanen, danner grunnlaget for alt pedagogisk arbeid i Kanvas. I vårt arbeid med de fire kjernebegrepene i rammeplanen; omsorg, lek, læring og danning er vi særlig opptatt av at:  

• Omsorg er relasjoner preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill.  
  Vi skal verdsette og anerkjenne barnets egne omsorgshandlinger.   
• Lek er barns viktigste aktivitet. 
  Lek er grunnlag for barns utvikling, sosialt, emosjonelt, kognitivt og motorisk.  
• Læring skjer gjennom deltakelse i sosial praksis og bruk av språk, verbalt og ikke-verbalt. 
  Barns nysgjerrighet, interesser og spørsmål danner grunnlag for læringsprosesser og aktiviteter.  
• Danning handler om at barnehagen skal bidra til at barn blir modige, selvstendige og ansvarlige samfunnsdeltagere. 
  Barnehagen skal støtte barns evne til å tenke kritisk og verdsette ulikheter. 

Kanvas’ pedagogiske delmål

Her kan du lese om Kanvas' pedagogiske delmål.

Inkluderende språkmiljø:

Vi bruker språket aktivt i samspill med barn. Vi språksetter hverdagen vår når vi beskriver hva vi holder på med. Dette handler om å "bade" barna i språk og gi dem et godt utgangspunkt for å utvikle eget språk, og få en større språkfortåelse. Hverdags- og overgangssituasjoner er gode arenaer for dette. Vi leser mye bøker, synger sanger, bruker mye rim og regler og tøyser og tuller med språket. Vi bruker mye tegn og bilder type ASK, dagtavler m.m. som visualiserer språket på en god måte. 

Det lages språkmappe som benyttes av alle barna, med enkle ord og uttrykk fra de ulike landene som er representert i barnehagen. Vi bruker foresatte som sammarbeidspartner og ressurs i dette arbeidet. Vi markerer også på verdenkartet hvor de ulike landene befinner seg.

Barn med særskilte behov:

Det skal tas hensyn til alle barna i barnegruppen når man planlegger ulike aktiviteter, turer etc. Målet er at alle skal kunne delta med utgangspunkt i den de er. Hele personalgruppen skal kjenne til de ulike barns utfordringer og skal lære å forholde seg til barnet på en god måte. Alle barn er våre barn, så det er viktig at avdelingen formidler erfaringer og kompetanse videre til resten av huset. Det kan være både nyttig og positivt at foresatte velger å være åpen rundt sine barns utfordringer og behov gjennom skriv til personalet og andre foresatte, eller formidler dette på et foreldremøte. Refleksjon, undring, erfaringsdeling rundt begrepene mangfold og inkludering blir tatt opp på ulike møter i personalgruppen. Noen ganger ved hjelp av interne forelesere, men og eksterne forelesere som har en spesiell kompetanse vi kan dra nytte av.

Fysisk barnehagemiljø:

Vi skal bidra til barns miljøvennlige holdninger og handlinger.

• Dette gjør vi blant annet gjennom avfallssortering/kildesortering
• Holder det rent og ryddig rundt oss, både inne og ute
• Plukker søppel 
• Øker kjennskap til naturmangfold og tilhørighet til naturen
• Graver ned ulike materialer som plast, papir, mat, metall etc, på høsten og graver det opp igjen våren etter for å sjekke ut hva som har skjedd i løpet av vinteren
• Gjenbruk
• Reparasjon av leker og bøker
• Ta vare på maten – unngå matsvinn
• Strømløs dag 

Kanvas’ didaktiske modell

Kanvas’ didaktiske modell tar opp to viktige sider ved det pedagogiske arbeidet i barnehagen – det å planlegge for læring, samtidig som barns medvirkning har innflytelse på innhold og metoder. Den didaktiske modellen bidrar til et systematisk og reflektert pedagogisk tilbud i barnehagen i tråd med Kanvas’ pedagogiske plattform og mål for læringsarbeidet.

I Kanvas handler didaktikk om den læring, verdiformidling og sosialisering som skjer i barnehagen i henhold til det pedagogiske mandatet vi har gjennom Lov om barnehager og Rammeplanen. Didaktikk handler både om de planlagte læringsaktivitetene og om hvem de ansatte skal være i møte med barn, kolleger og foreldre. Det handler om å jobbe med medvirkning, lek, omsorg og toleranse, slik at barnehagen bidrar til å utvikle demokratiske borgere.

Noe av det viktigste vi gjør er å etablere gode relasjoner mellom barn og voksne og etterhvert barn-barn. Vi tilnærmer oss hvert barn ulikt med utgangspunkt i hvem barnet er. Relasjonskvaliteten og relasjonskompetansen blir viktige faktorer i dette arbeidet. De ligger til grunn for alt vi gjør og er med på å etbalere tillit og trygghet for det enkelte barnet. Mål, barnas medvirkning, samt innhold og metode skal ligge til grunn og tas hensyn til for planlegging av ulike typer aktiviteter, opplegg etc. Mye av det vi gjør blir dokumentert med bilder og tekst i MyKid. Vi reflekterer med jevne mellomrom på både avdelingsmøter, assistentmøter, barnehagelærermøter og personalmøter rundt enkeltbarn, barnegruppen, organsisering, opplegg etc. Vi vurderer også jevnlig ulike aspekter ved driften vår. Det være seg det som allerede er nevnt samt fokusområder, fagområdene, foreldresamarbeid, personalsamarbeid m.m. 

Psykososialt barnehagemiljø

«Møter jeg et barn, så møter jeg et menneske»
Anne-Cath Vestly

I Kanvas skal vi bidra til at alle barn som går i barnehagen, får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek. Det er voksnes ansvar at alle barn får mulighet til å være sammen med jevnaldrende og utvikle vennskapsrelasjoner. I Kanvas-barnehagene undersøker vi årlig, systematisk barns trivsel. Lek er den viktigste arenaen for etablering av vennskap. I Kanvas skal vi fremme et inkluderende miljø der alle barna og voksne kan delta i lek og erfare glede i lek. Vi skal veilede barna hvis leken medfører uheldige samspill, og vi skal bidra til at alle kommer inn i leken. Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet. I Kanvas skal vi styrke barnets selvfølelse. Det gjør vi blant annet gjennom å være bevisste på hvordan vi anerkjenner og roser barn.  Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet. Samtidig er det forpliktende å være en del av et fellesskap. Et godt psykososialt miljø innebærer at barn gradvis forstår at alle er forskjellige og at i et fungerende fellesskap må man ta vare på hverandre, ta hensyn og inngå kompromisser. 

Kapittel VIII Psykososialt barnehagemiljø 

§ 41.Nulltoleranse og forebyggende arbeid: Barnehagen skal ikke godta krenkelser som for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering. I dette kapittelet finner vi bestemmelser som skal sikre at alle barn har et godt og trygt psykososialt barnehagemiljø. Barnehagen skal arbeide kontinuerlig for å fremme helsen, trivselen, leken og læringen til barna.  

§ 42. Aktivitetsplikten 
Formålet med aktivitetsplikten er å bidra til at alle barnehagebarn opplever at barnehagen er et sted der det er trygt og godt å være, og et miljø der de opplever tilhørighet, mestring og trivsel.  Ved mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen snarest undersøke saken. Aktivitetsplikten består av fire delplikter:  

• Følg med  

• Meld fra  

• Undersøk  

• Sett inn tiltak  

Alle som arbeider i barnehagen, skal følge med på hvordan barna i barnehagen har det. Ved mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen snarest undersøke saken. En enkeltstående hendelse vil ikke nødvendigvis utløse aktivitetsplikten. 

Om mobbing og krenkelser 

Mobbing i barnehagen kan skje på flere ulike måter. Det kan være handlinger fra andre barn eller voksne som gjør at barnet ikke føler at det hører til eller er en del av fellesskapet. Det kan være at barn gjentatte ganger opplever at det ikke får være med på leken eller samtalen, at ingen vil holde barnet i hånden eller sitte ved siden av barnet. Konflikter er en naturlig del av den sosiale utviklingen som skjer i barnehagen og det er viktig å skille mellom enkelthendelser, naturlige konflikter og krenkelser av barn. I Kanvas har vi valgt at de to følgende definisjonene skal støtte barnehageansatte i å gjøre disse vurderingene. 
 

1. Mobbing og krenkelser er handlinger fra barn/voksne som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull deltaker i fellesskapet og muligheten til medvirkning. (Ingrid Lund et al., 2015; I. Lund & Helgeland, 2020). 

2.  Mobbing og krenkelser er gjentatt negativ adferd (for eksempel aggresjon, nedsettende bemerkninger, utestengelse, avvisning) fra en eller flere barn/voksne rettet mot et barn. Det er adferd som barnet har vanskelig for å forsvare seg mot (Helgesen, 2014; Roland, 2014). 

Dersom du som forelder har mistanke eller kjennskap til at ditt barn ikke har det trygt og godt i barnehagen, så ta kontakt med pedagogisk leder på avdelingen. Dersom du opplever at dette ikke fører til bedring, så ta kontakt med daglig leder i barnehagen. Dersom du opplever at barnehagen ikke følger opp sin aktivitetsplikt kan du ta kontakt med barnehagefaglig rådgiver i Kanvas, Pia Katarina Halvorsen

For å sikre et godt psykososialt miljø i barnehagen gjør vi følgende:

· Møter barna der de er

· Praktiserer anerkjennende kommunikasjon – anerkjenner barnets følelser

· Fokus på relasjonsbygging og trygghet

· Viser at vi bryr oss, er der for barnet, gir mye omsorg

· Jobber for at alle skal føle seg som en viktig del av fellesskapet – være inkludert

· Felles opplevelser, mange samlinger med fokus på vennskap og tilhørighet

· Sikre at alle har noen å leke med

· Er tett på og veileder barna i ulike lekesituasjoner

· Vi observerer enkeltbarnet og barnegruppen med tanke på barnas ulike behov

· Barnesamtaler i forkant av foreldresamtaler med fokus på barnets trivsel i barnehagen

· Bruker praksisfortellinger på avdelingsmøter som grunnlag for refleksjon

· Aktivitetsplan som sier noe hvilke utfordringer som skal løses, hvilke tiltak er planlagt, hvem som skal gjennomføre tiltakene, når det  skal gjøres og når det skal evalueres

· Relasjonsbarometer høst og vår – verktøy for kartlegging av relasjoner voksen – enkeltbarn

· PLS modellen – dette er en reguleringsstøtte modell som sier noe om personalets handlingsintensjoner og evne til selvregulering når det oppstår utfordrende situasjoner rundt enkeltbarn

· Kids do well if they can – et verktøy som beskriver de voksnes holdninger og hvordan møte barnet på en god og hensiktsmessig måte

· God dialog med foresatte – godt foreldresamarbeid

Barnehagens fokusområder

Med utgangspunkt i Kanvas’ strategi utvikler barnehagen egne fokusområder. Det kommende barnehageåret er barnehagens fokusområder:

Lek og læring

Vi er opptatt av å gi leken en stor plass i barnehagedagen. Vår jobb blir å sikre at alle barn har noen å leke med, samtidig som vi gir dem nok tid og rom for lek. Barna utforsker, er nysgjerrige, bruker fantasien og bearbeider ulike opplevelser når de leker. Personalet skal tilrettelegge og delta i barns lek. Vi skal støtte og veilede dem underveis og lære dem gode lekestrategier. Barnehagen skal tilrettelegge for variert lek og skape ulike miljøer som inspirerer til gode lekesituasjoner som involverer både små og store grupper barn. Lekeområdene skal inviterer til samspill og samarbeid og vi utvider, tilfører og endrer rommene for å sikre progresjon i leken i takt med barnets utvikling og behov. For å sikre barns medvirkning er det viktig at personalet praktiserer pedagogisk improvisasjon

Hver avdeling har ulike rom og boltre seg på. Barna påvirker og tar i bruk rommet, alt etter hva som er tilgjengelige for dem. Vi prøver å tilrettelegge for varierte og fleksible lekemiljøer både inne og ute. Vi er opptatt av balansen mellom aktivitet og hvile og prøver å innrede rommene ulikt, sånn at de dekker barnas behov. Vi bruker en del udefinerte materialer. Barnehagens ulike tradisjoner påvirker også det fysiske miljøet i barnehagen. Det være seg eventyrperioden, høst, jul, vinter, påske og vår/sommer.

Sosial kompetanse

Barnehagen skal være en arena der barna utvikler ferdigheter, kunnskap og holdninger for å kunne mestre ulike sosiale miljøer. Barna lærer å etablere og vedlikeholde relasjoner og vennskap, samt utvikle et positivt selvbilde. Igjen er det viktig med gode strategier for hvordan være en god venn, se og inkludere barn som ikke har noen å være sammen med, være oppmerksomme på at vi er ulike og at mangfold er fint. Likeverd, likestilling og fellesskap blir viktige fokusområder i dette arbeidet.

Rammeplanens fagområder

Barnas lek danner et viktig grunnlag for arbeidet med fagområdene. Barnehagen skal se fagområdene i sammenheng og alle fagområdene skal være en gjennomgående del av barnehagens innhold. Alle barna skal kunne oppleve progresjon i barnehagens innhold, og barnehagen skal legge til rette for at barn i alle aldersgrupper får varierte leke-, aktivitets- og læringsmuligheter. Personalet skal utvide og bygge videre på barnas interesser og gi barna varierte erfaringer og opplevelser. Barnehagen skal legge til rette for progresjon gjennom valg av pedagogisk innhold, arbeidsmåter, leker, materialer og utforming av fysisk miljø. Barn skal få utfordringer tilpasset sine erfaringer, interesser, kunnskaper og ferdigheter. 

Kommunikasjon, språk og tekst

Gjennom arbeid med fagområdet skal barnehagen bidra til at barna får utforske og utvikle sin språkforståelse, språkkompetanse og et mangfold av kommunikasjonsformer. I barnehagen skal barna møte ulike språk, språkformer og dialekter gjennom rim, regler, sanger, litteratur og tekster fra samtid og fortid. Barnehagen skal bidra til at barn leker med språk, symboler og tekst og stimulere til språklig nysgjerrighet, bevissthet og utvikling. 

Hva gjør vi:

· Synger mye gjennom hele dagen, bruker mye rim og regler, øver på ulike rytmer,

· Høytlesning – leser fortellinger, faktabøker, eventyr m.m. og snakker om det vi leser underveis

· Har bøker tilgjengelige for barna

· Bruker barnas egne permer som utgangspunkt for gode samtaler

· Samtaler og reflekterer rundt barnas opplevelser, turer etc.

· Vi bruker tegn og bilder som forsterkning til barns språk

· Personalet er gode språkmodeller og setter ord på det de gjør – utvider barnas ordforråd

· Leker, tuller og tøyser med ord og uttrykk

· Anerkjenner og tar i bruk ulike kommunikasjonsformer både verbalt og nonverbalt språk, ulike dialekter, bokmål, nynorsk

· Personalet samarbeider og får veiledning med PPS/Fagsenteret, spesialpedagoger og logopeder

Kropp, bevegelse, mat og helse

Barnehagen skal legge til rette for at alle barn kan oppleve bevegelsesglede, matglede og matkultur, mentalt og sosialt velvære og fysisk og psykisk helse. Barna skal inkluderes i aktiviteter der de kan få være i bevegelse, lek og sosial samhandling og oppleve motivasjon og mestring ut fra egne forutsetninger. Barnehagen skal bidra til at barna blir kjent med kroppen sin og utvikler bevissthet om egne og andres grenser. 

Hva gjør vi:

· Vi tilrettelegger for varierte aktiviteter både inne og ute

· Bruker mye nærområdene som turmål, ulike steder i skogen med svært variert terreng, Såta, andre lekeplasser i nærheten,  fotballbingen etc.

· Vi bruker verktøyet: Snakk med barn når vi har tema om barns seksuelle helse, samt forebygging av vold og seksuelle overgrep, respekt for egne og andres grenser

· Dyrker bær og grønnsaker på parsellen vår – lærer barna om hvordan maten kommer fra jord til bord

· I barnehagen har vi fruktrær og krydderurter

· Fokus på matglede og matro under måltidet, den gode samtalen, selvstendighet, hjelpe hverandre

· Oppfordrer barna til å bli kjent med nye smaker inkludert spiselige vekster i naturen

· Serverer grove kornprodukter, baker ofte rundstykker, scones, foccatha brød etc.

· Bruker lite salt og sukker i maten

· Serverer havregrøt/byggrynsgrøt en gang i uken

· Serverer varm mat som fiskekaker, fiskepinner, pizzasnurrer, laks og kylling

· Serverer fukt og grønt til alle måltider

Kunst, kultur og kreativitet

I barnehagen skal barna få estetiske erfaringer med kunst og kultur i ulike former og organisert på måter som gir barna anledning til utforsking, fordypning og progresjon. Barna skal støttes i å være aktive og skape egne kunstneriske og kulturelle uttrykk. Barnehagen skal legge til rette for samhørighet og kreativitet ved å bidra til at barna får være sammen om å oppleve og skape kunstneriske og kulturelle uttrykk. 

Hva gjør vi:

· Går på teater og konserter

· Jobber med teater og ulike oppvisninger/forestillinger i barnehagen

· Maler, tegner, lager kulisser

· Lager modeller kitt

· Lager kostymer i eventyrperioden

· Tilbyr lekemateriell som innbyr til kreativitet, fantasi, samspill og samarbeid

· Bruker mye dans og musikk

· Felles sangstund/samling på tvers av huset annenhver uke

Etikk, religion og filosofi

Barnehagen skal la barna få kjennskap til fortellinger, tradisjoner, verdier og høytider i ulike religioner og livssyn og erfaringer med at kulturelle uttrykk har egenverdi. Barnehagen skal skape interesse for samfunnets mangfold og forståelse for andre menneskers livsverden og levesett. Gjennom å samtale om og undre seg over eksistensielle, etiske og filosofiske spørsmål skal barn få anledning til selv å formulere spørsmål, lytte til andre, reflektere og finne svar. Slik skal barnehagen bidra til å legge grunnlag for kritisk tenkning og dømmekraft. 

Hva gjør vi:

• Utforsker og undrer oss over ekstensielle, etiske, religiøse, livssynsmessige og filosofiske spørsmål sammen med barna
• Bidrar til å utvikle barnas toleranse, interesse og respekt for hverandre og for mennesker med ulik kulturell, religiøs eller livssynsmessig tilhørighet
• Gir barna kjennskap til og markerer merkedager, høytider, tradisjoner i den kristne kulturaarven og andre religioner og livssyn som er representert i barnehagen
• Undrer oss over hva er det som skjer her? Det kan være en situasjon i hverdagen, en bok, en fortelling, et eventyr etc.
• Går inn i konflikter med barn med fokus på veien videre. Hva trenger du for å gå videre?
• Sier man unnskyld for noe man har gjort, hva er det da barnet unnskylder seg for? Viktig at man har noen tanker bak de ordene man bruker.
• Samtaler mye om ulike måter å være sammen med andre på. Vennskap – hva er en god venn? Rett og galt. Fellesskap og inkludering. Empati. Har en del leker og benytter en del bøker som bidrar til mangfold og ikke minst undring.
• Under eventyrperioden går man inn i de ulike rollene/figurene og lurer på hva de tenker og om vi tror "at alle levde lykkelig resten av livet" samt at vi snur dem litt opp/ned og lurer på hva reven tenkte i en gitt situasjon, var den glad, lei seg, sint etc. Vi kan også dra inn likestillingsperspektivet her, spesielt i gamle eventyr der kjønnsrollene er relativt avgrenset.
• Prater en del rundt barnas rettigheter
• Henger opp flagg på verdenskartet over ulike land som er representert i barnehagen – lager en liten språkpakke med enkle ord og uttrykk, samt telling fra 1-5 til hvert land.
• Refleksjonsmøter blant personalet der etiske dillemma står på dagsorden. F.eks. skjerming av etablert lek kontra inkludering av andre barn i samme lek.

Nærmiljø og samfunn

Barnehagen skal bidra til kunnskap om og erfaring med lokale tradisjoner, samfunnsinstitusjoner og yrker slik at barna kan oppleve tilhørighet til nærmiljøet. Kulturelt mangfold, ulike levevis og ulike familieformer er en del av fagområdet. Gjennom lek og varierte aktiviteter skal barna få erfaring med å lytte, forhandle og diskutere og få begynnende kjennskap til menneskerettighetene. 

Fagområdet skal omfatte kjennskap til samisk språk, kultur og tradisjon og kjennskap til nasjonale minoriteter.  

Hva gjør vi:

· Barna viser frem huset sitt når vi etablerer nye grupper hver høst

· Vi bruker nærområdet aktivt både som turområde, benytter ulike lekeplasser, fotball binge, akebakke m.m.

· Barna lærer om ulike samfunnsinstitusjoner og Norges historie i forbindelse med 17. mai

· Barna får kunnskap om vår historie gjennom ulike aktiviteter i forbindelse med jul og påske

· Kanvas har egen ressurskoffert om samene og vi markerer samefolkets dag 06. februar

· Vi blir kjent med ulike institusjoner som f.eks. bibliotek, kulturhus, skoler m.m.

· Vi har gitt turområdene i nærmiljøet egne stedsnavn

· Vi plukker boss i nærmiljøet

· Vi lar barna medvirke og jobber med demokrati

Natur, miljø og teknologi

Barnehagen skal bidra til at barna blir glade i naturen og får erfaringer med naturen som fremmer evnen til å orientere seg og oppholde seg i naturen til ulike årstider. 

Barnehagen skal legge til rette for at barna kan få et mangfold av naturopplevelser og få oppleve naturen som arena for lek og læring. Barnehagen skal legge til rette for at barna kan forbli nysgjerrige på naturvitenskapelige fenomener, oppleve tilhørighet til naturen og gjøre erfaringer med bruk av teknologi og redskaper. 

Hva gjør vi:

· Turdager – både korte og litt lengre turer

· Benytter ulike områder i skogen i barnehagens nærområde

· Leker mye med kongler, steiner og pinner når vi er på tur og ellers i barnehagen

· Bruker forstørrelsesglass og nettbrett når vi skal utforske insekter, biller, makker etc.

· Parsellen med bær og grønnsaker

· Krydderurter og poteter i plantekasser i barnehagen

· Miljøplanke – hver avdeling graver ned ulike materialer som mat, glass, papir, plast og metall om høsten og ser hva som har skjedd når vi graver det opp igjen våren etter

· Forlater områdene vi har vært på i god stand

· Rydder boss på veien til- og fra turmålet

· Har en del store trær på barnehagens lekeplass hvor vi kan følge treets utvikling med tanke på bladenes vekst og fall samt farge

Antall, rom og form

Fagområdet handler om å oppdage, utforske og skape strukturer og hjelper barna til å forstå sammenhenger i naturen, samfunnet og universet. Barnehagen skal synliggjøre sammenhenger og legge til rette for at barna kan utforske og oppdage matematikk i dagligliv, i teknologi, natur, kunst og kultur og ved selv å være kreative og skapende. Arbeid med fagområdet skal stimulere barnas undring, nysgjerrighet og motivasjon for problemløsing. 

Hva gjør vi:

· Vi teller, måler, veier og sorterer ved ulike anledninger, det være seg i lek, når vi dekker bord, lager mat m.m.

· Innhøsting av bær og grønnsaker gir oss gode muligheter for det samme

· Rydder og sorterer leker og utstyr på faste plasser flere ganger for dagen

· Har mye konstruksjonslek med ulike materialer som klosser, magneter, puter etc.

· Bruker hverdagssituasjonene til å undre oss over sammen med barna – hva hvis?

· Har ulike størrelser på rommene våre – bruker mye under/over, bak/foran, liten/stor m.m.

· Eksperimenterer med bl.a. vann – Hva skjer når man fryser/smelter vann? Hva flyter? Hva synker? Og hvorfor det?

Barnehagen som lærende organisasjon

Barnehagen skal være en lærende organisasjon, og det pedagogiske arbeidet skal være begrunnet i barnehageloven og rammeplanen. Planlegging av det pedagogiske arbeidet sikrer både forankring i lovverket, samt at arbeidet er systematisk og langsiktig. Planlegging skal også bidra til kontinuitet og progresjon. Barnehagen vurderer jevnlig sitt pedagogiske arbeid. Vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjoner som hele personalgruppen er involvert i. Felles refleksjoner over det pedagogiske arbeidet kan gi personalet et utgangspunkt for videre planlegging og gjennomføring. Det kan også bidra til en åpen diskusjon om barnehagens formål, innhold og oppgaver. Faglige og etiske problemstillinger skal inngå i vurderingsarbeidet. På denne måten kan personalet lære av egen praksis og bidra til å utvikle barnehagen som pedagogisk virksomhet. Dokumentasjon handler om å synliggjøre og vurdere pedagogiske prosesser som foregår i barnehagen. I Kanvas-barnehagene har vi ulike møtearenaer for å jobbe med planlegging, dokumentasjon og vurdering, samt en rekke metodiske verktøy som for eksempel didaktisk modell og Kanvas’ modell for lærende organisasjon.  

Film om barnehagen som lærende organisasjon

Vi har siste halvår hatt med en barnehagelærer på KUL – samlinger (Kanvas` utvikling for barnehagelærere) i regi av Kanvas sentralt. 

Programmet skal blant annet bidra til å utvikle kvaliteten i våre barnehager til beste for barn, styrke oss som lærende organisasjon og bidra til barnehagebasert kompetanseutvikling. For barnehagelæreren skal programmet bidra til økt trygghet i pedagogisk lederrolle, utvikle personlige og kollektive ferdigheter i ledelse samt økt bevisstgjøring på rollen som leder og kulturbygger. Dette har gitt både henne og barnehagen noen nye tanker og verktøy som vi har tatt i bruk. Blant annet småskrittsforbedringer. Alle barnehagelærerne skal etter planen gjennomføre KUL.                _______________ 

Vi har nylig hatt forelesning om bruken av PLS modellen og "Kids do well if they can". Dette er også verktøy som vi ønsker å bruke sammen med barna og noen ganger sammen med foreldrene.

Ellers bruker vi ukentlige avdelingsmøter og barnehagelærermøter til både refleksjon rundt enkeltbarn, barnegruppen, organisering, planlegging, vurdering, samt eventuelle tiltak/endringer som må gjøres innenfor de ulike områdene. På disse møtene foregår det både kompetansebygging og mye deling av de ansattes ulike erfaringer.

Vi bruker observasjoner av barn og praksisfortellinger som grunnlag for disse møtene

Vi har fem planleggingsdager i året for faglig påfyll og utvikling hvor vi benytter både interne og eksterne krefter

Vi har en årlig samling for alle barnehagelærerne i Kanvas Bergen med aktuelt faglig fokus

Det drives jevnlig veiledning og tett oppfølging rundt ulike situasjoner med barn ute på avdelingene

Holder oss faglig oppdaterte gjennom lesing/refleksjon rundt artikler/faglittertur

Samarbeid med barnas hjem

Kanvas-barnehagenes samarbeid med foreldre bygger på innsikt om hvilken rolle hjemmet og barnehagen hver især spiller i barnets liv. Samarbeidet tar utgangspunkt i en grunnleggende respekt for foreldres kompetanse som foreldre, og den rett og det ansvar de har for å oppdra sine barn på den måten som er riktig i forhold til deres tradisjoner, normer og vurderinger.

Trygg tilknytning og barns emosjonelle utvikling danner grunnlaget for hvordan barnehagen jobber med barns tilvenning til barnehagelivet, både for første gang og i nye grupper i barnehagen. 

Tilvenning
For de fleste barn er det en stor overgang å begynne i barnehagen. Målet for oss i Kanvas er at barnet ikke skal oppleve barnehagestarten som et brudd, men at barnet skal oppleve at det finnes en sammenheng mellom hjem og barnehage. Like fullt er det en løsrivelsesprosess for både barn og foresatte. Les mer om hvordan vi jobber med tilvenning i Kanvas-barnehagene

For å sikre samarbeid med barnas hjem og foreldrenes medvirkning på barnehagens samlede virksomhet, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av alle foreldre/foresatte. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ.

I barnehagen medvirker foreldrene gjennom:

• startssamtale i tilvenningsperioden
• overgangssamtale hvis barn bytter gruppe eller avdeling
• foreldresamtaler, tilbys to ganger i året
• foreldreråd
• samarbeidsutvalget (SU)
• foreldremøter
• årlig brukerundersøkelse
• daglig dialog
• foreldrearrangementer 

Hva gjør vi:

Vi jobber for et godt foreldresamarbeid preget av gjensidig åpenhet, tillit og respekt. Vi prøver å bygge gode relasjoner, sikre tilstrekkelig informasjon både muntlig og skriftlig og ha en åpen og konstruktiv kommunikasjon.

· Daglig kontakt preget av dialog, gode relasjoner og respekt for hverandres synspunkter

· Overgangsmøte/møte med nye foreldre

· MyKid – bilder og beskrivelse av dagen vår

· Periodeskriv fra avdelingen to ganger i halvåret med fokus på det vi har gjort og det vi skal gjøre fremover

· Eventuelle handlingsplaner i samarbeid med foresatte rundt enkeltbarn

· Foreldrearrangementer som Lucia og Sommerfest

Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole

Barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skolen legge til rette for at barna kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning. I Kanvas ønsker vi at de eldste barna skal glede seg til å begynne på skolen og at de skal oppleve at det er en sammenheng mellom barnehagen og skolen. Det siste året i barnehagen skal oppleves som meningsfylt, spennende og ekstraordinært.

Vi har som mål at barna skal møte skolen med nysgjerrighet og tro på egne evner.

Leken skal stå sentralt også i barna sitt siste år i barnehagen, fordi vi vet at barn først og fremst lærer gjennom lek. Barna skal få både tid og rom til å leke og utvikle vennskap. Lek og vennskap er grunnleggende for barns trivsel, noe som igjen påvirker læringsevnen. Samtidig som leken er spontan og egenmotivert så handler leken i aller høyeste grad om å lære og mestre noe som har stor betydning for barna, både her og nå, og resten av livet. Leken gir barna allsidig læring, den gir barna en forståelse av seg selv og andre og den gir rom for utforskning og utfoldelse.

I Kanvas-barnehagene mener vi at barna er de beste bærerne av sammenhenger. Derfor skal barna være med å utforme både det siste året i barnehagen og bidra til å skape egen mening i overgangen til skolen. Dette gjør vi blant annet gjennom at barna skal være aktive deltakere i utforming av mål og metoder, samt samtaler med barna.

For at barna skal oppleve sammenheng i overgangen mellom barnehage og skole er samarbeid med foresatte viktig. Et av våre mål er at vi gjennom dialog, forventningsavklaring og et nært samarbeid med foreldrene til de eldste barna skaper en felles forståelse av det siste året i barnehagen og overgangen til skolen. Informasjonsdeling er et viktig ledd i å sikre en best mulig overgang. Opplysninger om enkeltbarn blir aldri delt uten samtykke fra foreldrene.

I Kanvas forplikter vi oss til å delta på ulike typer samarbeidsmøter og andre initiativ som har som mål å støtte opp om overgangen til skole.

Vi skal ta initiativ til et samarbeid med skolene om grenseobjekter, dersom det ikke allerede eksisterer. Grenseobjekter er noe barna kan stifte bekjentskap med i barnehagen og senere møte i skolen. Dette kan f.eks. et spill, en lek, en bok eller en arbeidsmetode. Dette skal bidra til å skape en sammenheng for barna i overgangen, samtidig som det gir barna noen felles erfaringer når nye relasjoner skal etableres.

Vi har fokus på at barna skal utvikle og tro på egne evner og opparbeide seg et godt selvbilde. Et selvbilde er en positiv holdning til seg selv og lar seg overføre til tidligere ukjente handlinger. Selvbilde er basert på barnets tro på seg selv, ikke til forveksling med selvtillit hvor man måler seg selv med andre. Dette er viktig for at de skal gå inn i nye sosiale settinger på en god måte.

Som førskolebarn vil barna få stor medvirkning på egen hverdag og egen læring. Dette er med på å gi barna lærelyst og bidrar til starten på et livslangt læringsløp. Barnet skal erfare at det er selvstendig og at det mestrer å ta selvstendige valg. Som førskolebarn får barna mer frihet, men og mer ansvar. Vi arbeider aktivt med at barna skal bli mer selvstendige i hverdagsaktiviteter. Vi arbeider også videre med barnas evne til å lytte til beskjeder og vente på tur. Skolen har uttalt forventninger om at barna skal mestre leken og at de er selvstendige med tanke på blant annet påkledning, toalett, holde orden på sekken sin etc.

For å oppnå disse målene gjør vi følgende:                                                                                                                                                         

• Tett samarbeid med nærskolen der barna skal begynne
• Jevnlig besøk på nærskolen – deltar på felles samlinger et par ganger i måneden
• Går ofte tur over skoleplassen – prater med elever som vi kjenner fra barnehagen
• Besøk på skolen – omvisning på SFO og i klasserommet
• Besøk av fjorårets førskolebarn både høst og vår
• Besøk av avdelingsleder og SFO leder i barnehagen
• Overgangsmøter med skolen om enkeltbarn og barn med spesielle behov
• Felles grenseobjekt – Bukkene Bruse begynner på skolen
• Avslutningsseremoni

Vi tilrettelegger for gode lekesituasjoner, god relasjonskvalitet, identitetsbygging, gruppedynamikk, fellesskap og barns medvirkning.

I tillegg bruker vi skrivedans som er en metode for å forberede barna på innlæring av håndskrift. Det innebærer ikke innlæring av bokstaver eller skriving, men grov- og finmotoriske bevegelser gjennom dans og tegning. Håndbevegelsene og former man bruker når man skriver, brukes i bevegelsene når man danser og tegner skrivedans. Musikk og rytme er viktige elementer. Aktivitetene er lekpreget og skal stimulere til økt kroppsbevissthet samt ha en positiv effekt på konsentrasjon og øye- håndkoordinasjon.