Årsplan
Haukedalsmyra Kanvas-barnehage

Om Kanvas

Barnehagen drives etter Lov om barnehager med forskrifter, herunder Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagen er lovpålagt å lage en årsplan som gir informasjon om de overordnede målene i barnehageloven og barnehagens tiltak for å nå disse. Årsplanen er et arbeidsredskap for de ansatte og fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg. Foreldre skal gjennom årsplanen få et godt innblikk i barnehagens arbeid, og se en klar sammenheng mellom de konkrete aktivitetene i barnehagen og de overordnede målene. Barnehagens daglige leder har det faglige ansvaret for utarbeidelse av planene i samarbeid med ansatte og foreldre.

Kanvas` ideelle formål

Stiftelsen Kanvas er en av Norges største private aktører innen utvikling og drift av barnehager. Kanvas driver etter ideelle prinsipper, og overskudd føres i sin helhet tilbake til virksomheten og til det beste for barna.

Kanvas’ ideelle formål er todelt. Vi skal på ideelt grunnlag bidra til å bedre barns oppvekstsvilkår og foreldrenes hverdag gjennom drift av gode barnehager. Samtidig skal vi øke kvaliteten og statusen i barnehagesektoren gjennom nytenking og kompetanseutvikling som deles internt og eksternt.

Organisasjon og ansatte

Kanvas driver 65 barnehager fordelt på 12 kommuner i Norge. Vi har 1300 engasjerte medarbeidere som har ansvar for 4300 barn.

Kvalitet

For å kunne drive gode barnehager har Kanvas bl.a. valgt å investere i kompetansen til de ansatte. Vi tilbyr opplæringsprogrammer og veiledning for våre ansatte for å sørge for kontinuerlig påfyll av kompetanse. I tillegg er Kanvas involvert i forskningsprosjekter og utviklingsprogrammer for å styrke kompetansen i hele sektoren. Vi arrangerer kurs og konferanser med interne og eksterne foredragsholdere. Slik bidrar Kanvas til å videreutvikle barnehagesektoren.

Om barnehagen

Haukedalsmyra Kanvas-barnehage har plass til 64 barn i alderen 1-6 år. Barnehagen er organisert i 4 avdelinger, fordelt på en småbarnsfløy vi kaller Småtroll og en storbarnsfløy vi kaller Spurvis. 

Vi har engasjerte, kompetente ansatte med lang erfaring, både menn og kvinner. Aktive voksne som er bevisste på å bygge gode, nære relasjoner til alle barn og foreldre er viktig for oss, og en forutsetning for god trivsel og samarbeid om barnas beste.

Barnehagen vår har et godt fungerende fysisk miljø som inviterer til variert lek og aktivitet både ute og inne. Vi tilbyr barna et miljø som inspirerer til aktiv lek, men også til utforskning og konsentrasjon. Uteområdet vårt er stort, og gir gode muligheter for lek og variasjon for alle aldersgrupper. Vi prioriterer å være mye ute hver dag og barnehagens uteområde er spennende og variert med skog og skråninger. I barnehagens nærområde har vi skog og fjell lett tilgjengelig  og dette inspirerer til et aktivt uteliv.  Barnehagen har en gapahauk i skogen på baksiden av barnehagen, i tillegg til egen bålplass, som benyttes flittig. Vi går tur i all slags vær og bruker nærområdet som turmål hele året. I vårt nærmiljø ligger bl.a. "Hundremeterskogen", Ballbingen, og "topp-tur" for de eldste som Geitanuken. 

Førskolebarna har et eget tilbud gjennom "Stjernegruppen" med egne tema og turer.

Barnehagen er miljøsertifisert og jobber bevisst med miljøarbeidet med barna. Vi er også MER-sertifisert, det innebærer at vi har et bevisst forhold til hva vi velger å servere barna, som frukt og grønt flere ganger daglig. Vi følger nasjonale retningslinjer for måltid i barnehagen.

Se vår nettside for resultat av siste brukerundersøkelse.

Åpningstiden vår er 07.00-16.30.

Kanvas’ målhierarki

Kanvas’ pedagogiske plattform

Kanvas pedagogiske plattform består av menneskesyn, kjernebegreper,  pedagogiske delmål og didaktisk modell.

Kanvas’ menneskesyn

Vårt menneskesyn, sammen med Lov om barnehager og Rammeplanen, danner grunnlaget for alt pedagogisk arbeid i Kanvas.

• Barn og voksne er likeverdige, der ansvaret for relasjonen ligger hos den voksne. 
• Mennesket har iboende muligheter til å utvikle seg selv i samspill med omgivelsene. 
• Alle skal bli møtt med respekt og har rett til å bli hørt.  

Menneskesyn

• Barn og voksne er likeverdige.
• Mennesket har iboende muligheter til å utvikle seg selv i samspill med omgivelsene.

Læringssyn

• Kanvas’ læringssyn er et sosiokulturelt læringssyn som bygger på at læring skjer gjennom bruk av språk og deltakelse i sosial praksis. Voksne kan ikke overføre sin kunnskap direkte til barn, barn må selv bygge opp sin forståelse ved å være medvirkende og deltagende i egen læringsprosess. I Kanvas skal vi tilby barn inntrykk, opplevelser og begreper som støtter læringsprosessen. Mål for arbeidet i barnehagen rettes mot prosesser som fremmer barns læring.
• Lek er barns viktigste aktivitet.
• Lekende læring er grunnlag for utforskning og bearbeidelse av inntrykk. Lek og vennskap er grunnlag for barns utvikling av sosial kompetanse og et godt utviklet språk.
• Barns nysgjerrighet, interesser og spørsmål danner grunnlag for læringsprosesser og aktiviteter.
• Omsorg handler om relasjoner mellom voksne og barn, og barn seg imellom.
• Danning skjer i en pedagogisk praksis og en pedagogisk forståelse som utvikles gjennom handling, opplevelse, observasjon og refleksjon.
• Barnehagen som læringsarena kjennetegnes ved lyttende, omsorgsfulle og selvreflekterende voksne, og ved et fysisk miljø som fremmer utvikling.

Kanvas’ kjernebegreper

Vårt menneskesyn, sammen med Lov om barnehager og Rammeplanen, danner grunnlaget for alt pedagogisk arbeid i Kanvas. I vårt arbeid med de fire kjernebegrepene i rammeplanen; omsorg, lek, læring og danning er vi særlig opptatt av at:  

• Omsorg er relasjoner preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill.  
  Vi skal verdsette og anerkjenne barnets egne omsorgshandlinger.   
• Lek er barns viktigste aktivitet. 
  Lek er grunnlag for barns utvikling, sosialt, emosjonelt, kognitivt og motorisk.  
• Læring skjer gjennom deltakelse i sosial praksis og bruk av språk, verbalt og ikke-verbalt. 
  Barns nysgjerrighet, interesser og spørsmål danner grunnlag for læringsprosesser og aktiviteter.  
• Danning handler om at barnehagen skal bidra til at barn blir modige, selvstendige og ansvarlige samfunnsdeltagere. 
  Barnehagen skal støtte barns evne til å tenke kritisk og verdsette ulikheter. 

Kanvas’ pedagogiske delmål

Her kan du lese om Kanvas' pedagogiske delmål.

Vi skal sikre et godt fysisk barnehagemiljø ved at det:   

• Tar utgangspunkt i barns medvirkning  
• Inviterer til lek som bidrar til felleskap og vennskap  
• Inviterer til skaperglede, undring og utforskertrang  
• Bidrar til gode oppvekstvillkår og motvirker utenforskap  
• bidrar til barns miljøvennlige holdninger og handlinger
• Vi er miljøfyrtårn og har fokus på at barna deltar aktivt i det miljørettede arbeidet: vi har barna med i kildesortering, og holdningsskapende arbeid i løpet av året. Vi har også etablert en grønnsakshage.
• Vi legger til rette for opplæring av nyansatte.

Vi skal sikre et godt psykososialt barnehagemiljø ved å:  

• Støtte barns lek  
• Støtte barns vennskap   
• Støtte barns opplevelse av å være del av fellesskapet  
• Handle i henhold til aktivitetsplikt og skjerpet aktivitetsplikt  
• Systematisk undersøke barns trivsel i barnehagen minst én gang i året 
• Dette arbeider vi med hele tiden, og har høyt fokus på barnas trivsel og livsmestring og helse. Vi har nulltoleranse mot mobbing og krenkelser, og jobber forebyggende gjennom et inkluderende leke og læringsmiljø, systematisk observasjon, relasjonsbarometer, og tett dialog med foreldre. 

Vi skal sikre at barna opplever sammenheng i overgangen mellom barnehage og skole ved å: 

• Avklare foreldrenes forventninger for siste barnehageår 
• La barna bidra aktivt til utviklingen av gode overgangspraksiser 
• Bidra til økt kommunikasjon og samhandling mellom barnehage og skole/SFO 
• Sørge for at barna er kjent med hva som skjer i skolen og i SFO 
• Vi har tett samarbeid med nærskolen og har ulike møtepunkt i løpet av året.
• Vi tilbyr overgangssamtaler til alle foreldre. 

Barnehagen skal tilrettelegge for at barn med særskilte behov deltar i lek, mestring og medvirker ved å:

• Involvere hele personalet i hvordan de kan støtte opp under utviklingen til alle barn i barnegruppa
• Være kreative og utforskende i tilrettelegging av det allmennpedagogiske tilbudet slik at alle barn kan delta
• Reflektere over hva mangfold og inkludering betyr i vår barnehage
• Vi har fokus på tidlig innsats og bidrar til at alle som behøver ekstra hjelp og omsorg, får det hos oss. 

Vi skal sikre et tilpasset og inkluderende språkmiljø for alle barn ved å:

• Bruke barns ulik språkerfaringer som en ressurs i barnehagens språkarbeid.
• Gi god spårkstimulering gjennom barnehagedagenved å bygge på noe som er kjent for barn.
• Bruke hverdags og overgangssituasjoner som språklæringsarenaer
• Legge tilrette for at familier er en ressurs i barnehagens arbeid med flerspårklighet.

Kanvas’ didaktiske modell

Kanvas’ didaktiske modell tar opp to viktige sider ved det pedagogiske arbeidet i barnehagen – det å planlegge for læring, samtidig som barns medvirkning har innflytelse på innhold og metoder. Den didaktiske modellen bidrar til et systematisk og reflektert pedagogisk tilbud i barnehagen i tråd med Kanvas’ pedagogiske plattform og mål for læringsarbeidet.

I Kanvas handler didaktikk om den læring, verdiformidling og sosialisering som skjer i barnehagen i henhold til det pedagogiske mandatet vi har gjennom Lov om barnehager og Rammeplanen. Didaktikk handler både om de planlagte læringsaktivitetene og om hvem de ansatte skal være i møte med barn, kolleger og foreldre. Det handler om å jobbe med medvirkning, lek, omsorg og toleranse, slik at barnehagen bidrar til å utvikle demokratiske borgere.

Barnehagen må vurdere arbeidet sitt, både i forhold til mål, medvirkning, innhold/metoder og de ansattes relasjonskompetanse. I Kanvas brukes den didaktiske modellen som verktøy i dette arbeidet.

Pedagogisk dokumentasjon handler om å synliggjøre og vurdere pedagogiske prosesser som foregår i barnehagen. Hva barn sier, gjør og tenker – og hva den ansatte sier, gjør og tenker sammen med barn. Pedagogisk dokumentasjon er et refleksjonsverktøy både for barn og deres læring, og for barnehagepersonalets videre tilrettelegging av læringsmiljøet.

I Haukedalsmyra Kanvas- barnehage bruker vi dokumentasjoner med pedagogisk innhold som verktøy for å synliggjøre barnas læringsprosesser i barnehagehverdagen. Gjennom ukes – og månedsbrev, periodeskriv i Mykid, dokumentasjoner på veggene viser vi foreldre, barna, og kollegaer(personalet) hvilke ulike læringsarenaer barna møter på en tverrfaglig, reflektert og pedagogisk måte.

Med fokus på lek, læring, opplevelser og glede viser vi glimt av barnas utvikling, utfordringer, mestring og hverdagslykke. Disse dokumentasjonene vil også være utgangspunkt for refleksjon og videre pedagogisk arbeid med fokus på gode endringer og kvalitetsheving i barnas tilbud her hos oss.

Vi bruker også Kanvas didaktiske modell for å planlegge, reflektere og vurdere våre pedagogiske aktiviteter som vi tilbyr barna. Vi har som mål å skape en felles forståelse og holdning rundt de opplevelser vi ønsker å gi barna. Barna skal få oppleve og lære i et lystbetont miljø der de opplever at de voksne er trygge, lyttende engasjerte og samkjørte. Barnas medvirkning i planlegging og vurdering er sentralt, og barna skal være med å påvirke barnehagens innhold. Tilbakemeldinger fra forledre i hverdagen, gjennom SU og foreldreråd, og gjennom brukerundersøkelsen, er med å skape retning og justere kurs, og tas med i dette arbeidet. 

Vi har stor tro på at barn lærer mest og best sammen med, og av andre barn, og at vi vokse skal legge til rette for god læring og gode opplevelser, skape trygghet og lage rammer for barna slik at de får skape, være kreative, leke, lære og ha det gøy. De vil da bygge gode grunnsteiner for deres sosiale kompetanse, forståelse for seg selv og andre, empati, medfølelse, selvfølelse, verdier, holdninger og grenser. Alt dette vil vi gjøre vårt beste for å synliggjøre gjennom dokumentasjoner med pedagogisk innhold. 

Psykososialt barnehagemiljø

«Møter jeg et barn, så møter jeg et menneske»
Anne-Cath Vestly

I Kanvas skal vi bidra til at alle barn som går i barnehagen, får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek. Det er voksnes ansvar at alle barn får mulighet til å være sammen med jevnaldrende og utvikle vennskapsrelasjoner. I Kanvas-barnehagene undersøker vi årlig, systematisk barns trivsel. Lek er den viktigste arenaen for etablering av vennskap. I Kanvas skal vi fremme et inkluderende miljø der alle barna og voksne kan delta i lek og erfare glede i lek. Vi skal veilede barna hvis leken medfører uheldige samspill, og vi skal bidra til at alle kommer inn i leken. Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet. I Kanvas skal vi styrke barnets selvfølelse. Det gjør vi blant annet gjennom å være bevisste på hvordan vi anerkjenner og roser barn.  Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet. Samtidig er det forpliktende å være en del av et fellesskap. Et godt psykososialt miljø innebærer at barn gradvis forstår at alle er forskjellige og at i et fungerende fellesskap må man ta vare på hverandre, ta hensyn og inngå kompromisser. 

Kapittel VIII Psykososialt barnehagemiljø 

§ 41.Nulltoleranse og forebyggende arbeid: Barnehagen skal ikke godta krenkelser som for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering. I dette kapittelet finner vi bestemmelser som skal sikre at alle barn har et godt og trygt psykososialt barnehagemiljø. Barnehagen skal arbeide kontinuerlig for å fremme helsen, trivselen, leken og læringen til barna.  

§ 42. Aktivitetsplikten 
Formålet med aktivitetsplikten er å bidra til at alle barnehagebarn opplever at barnehagen er et sted der det er trygt og godt å være, og et miljø der de opplever tilhørighet, mestring og trivsel.  Ved mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen snarest undersøke saken. Aktivitetsplikten består av fire delplikter:  

• Følg med  

• Meld fra  

• Undersøk  

• Sett inn tiltak  

Alle som arbeider i barnehagen, skal følge med på hvordan barna i barnehagen har det. Ved mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen snarest undersøke saken. En enkeltstående hendelse vil ikke nødvendigvis utløse aktivitetsplikten. 

Om mobbing og krenkelser 

Mobbing i barnehagen kan skje på flere ulike måter. Det kan være handlinger fra andre barn eller voksne som gjør at barnet ikke føler at det hører til eller er en del av fellesskapet. Det kan være at barn gjentatte ganger opplever at det ikke får være med på leken eller samtalen, at ingen vil holde barnet i hånden eller sitte ved siden av barnet. Konflikter er en naturlig del av den sosiale utviklingen som skjer i barnehagen og det er viktig å skille mellom enkelthendelser, naturlige konflikter og krenkelser av barn. I Kanvas har vi valgt at de to følgende definisjonene skal støtte barnehageansatte i å gjøre disse vurderingene. 
 

1. Mobbing og krenkelser er handlinger fra barn/voksne som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull deltaker i fellesskapet og muligheten til medvirkning. (Ingrid Lund et al., 2015; I. Lund & Helgeland, 2020). 

2.  Mobbing og krenkelser er gjentatt negativ adferd (for eksempel aggresjon, nedsettende bemerkninger, utestengelse, avvisning) fra en eller flere barn/voksne rettet mot et barn. Det er adferd som barnet har vanskelig for å forsvare seg mot (Helgesen, 2014; Roland, 2014). 

Dersom du som forelder har mistanke eller kjennskap til at ditt barn ikke har det trygt og godt i barnehagen, så ta kontakt med pedagogisk leder på avdelingen. Dersom du opplever at dette ikke fører til bedring, så ta kontakt med daglig leder i barnehagen. Dersom du opplever at barnehagen ikke følger opp sin aktivitetsplikt kan du ta kontakt med barnehagefaglig rådgiver i Kanvas, Pia Katarina Halvorsen

Barns trivsel, livsmestring og helse er grunnleggende for deres vekst og utvikling. Gjennom trygg tilknytning og gode relasjoner vil barna møte verden, og vi vil følge barnas nysgjerrighet, og gi barna nye impulser å bygge videre på i deres utforsking i lek og aktiviteter. Barns lek og læring henger nøye sammen, og vi vil skape en hverdag der det er mye tid og rom for lek i et inspirerende leke- og læringsmiljø. Det krever voksne som er deltakende og støttende og hjelper barna ved å sette ord på det de gjør, og følger opp og tilfører det barna har behov for underveis. Sammen skaper vi et godt sted for barna å være, leke og lære. Vi har nulltoleranse mot mobbing og krenkelser, og jobber forebyggende gjennom et inkluderende leke og læringsmiljø. Gjennom observasjoner, tett dialog med foreldre, barnesamtaler og relasjonsbarometer følger vi med på hvordan barna har det i hverdagen. Ved tilfeller av mobbing og krenkelser innvolverer vi foreldrene og lager skriftlige tiltaksplaner. 

I det psykososiale miljøet er målet vårt at barna skal oppleve barneagedagen som noe positivt, en opplevelse av at de er betydningsfulle i felleskap, bli inkludert og ha en grunnleggende trygghet.

Andre tiltak i forbindelse med det psykososiale miljøet:

• Voksnes holdninger, kunnskap og handlinger i møte med barn er sentrale for bygging av et inkluderende miljø, og vi reflekterer mye rundt voksenrollen og hvem vi er i møte med barn.  
• Vi observerer barns miljø systematisk og setter igang tiltak dersom barn ikke trives eller har det godt i barnehagen.
• Vi kartlegger også barnas vennskap til hverandre.
• Vi deler barna i mindre grupper for å skape nye relasjoner, men også for at de ansatte bedre kan sikre et godt psykososialt barnehagemiljø.
• Vi skaper fellesarenaer for hele barnehagen gjennom fellessamlinger og ulike arrangementer med barnas familer
• Vi legger til rette for gode overganger når barna begynner i barnehagen, bytter avdeling eller begynner på skolen.
• Barnet skal bli sett og møtt på en god måte.
• Vi skal stadig øke vår kompetanse på hva som fremmer og hemmer et godt psykososialt miljø.
• Vi skal være godt kjent med aktivitetsplikten og handle etter denne.
• Vi lager handlingsplan i samarbeid med foresatte dersom vi opplever at et barn ikke trives eller opplever et godt miljø.
• Vi jobber med holdninger, kunnskap og handlinger i møte med barn, ansatte, foreldre og andre samarbeidspartnere.
• Vi skal organisere hverdagen til det beste for barna.
• Viskal ha pedagogiske planer og aktivitet som fremmer inkludering.
• Barn skal ha mulighet å medvirke i hverdagen.
• Vi har fokus på å være en helsefremmende arbeidsplass og å ha et godt arbeidsmiljø. 
• Foreldre er en ressurs og vi legger til rette for et godt samarbeid.
• Vi jobber med temaet på planleggingsdager, møter og refleksjoner i hverdagen.

Barnehagens fokusområder

Med utgangspunkt i Kanvas’ strategi utvikler barnehagen egne fokusområder. Det kommende barnehageåret er barnehagens fokusområder:

I barnehagen jobber vi med to hovedfokusområder: Språk og digital praksis, uteliv og naturliv.

1. Språk og digital praksis

Språk: 

I vår barnehage har vi ekstra fokus på å fremme/støtte barnas språkutvikling.

Det gjør vi særlig gjennom:

•  Å være til stede og deltakende der barna er og samtale om alt vi gjør sammen. Vi møter barna der de er i sitt språk. Vi beskriver handlinger og det vi ser rundt oss med ord og kan bruke “tegn til tale” som ekstra støtte. Vi snakker om det som er naturlig å snakke om i situasjonen vi er, i slik at handling og ord gir mening for barnet.
• Vi skaper tid og rom for gode samtaler med grupper av barn eller enkeltbarn. Det kan være ved måltidet, på tur, i sandkassen, ved tegnebordet, i duplobygging, i påkledningssituasjonen med mer.
• Å skape et fysisk miljø som gir inspirasjon til ulik type lek. Det fysiske miljøet endres stadig og det tilføres nye materialer og leker, oppslag på vegger og gulv som gir ny inspirasjon og som kan fungere som samtalestartere. Vi tilrettelegger for aktiviteter der barna får nye erfaringer med ulike materialer og vi utforsker og eksperimenterer. Det utvider ordforrådet og begrepsforståelsen.
• Å ha bøker lett tilgjengelig for barna på avdelingen. Vi leser sammen med barna og lar barna delta i lesingen med sine spørsmål, sin undring og fabuleringer rundt det de ser og hører. To ganger i året har vi leseaksjon der vi skriver ned alle bøker barna leser hjemme og i barnehagen i en periode på 3-4 uker. Det visualiseres gjennom at vi lager en leselarve som vokser med en sirkel for hver bok som er lest. Hver avdeling lager sin egen leselarve og vi har konkurranse om hvilken avdeling som leser flest bøker.
•  Å bruke rim, regler, bevegelseslek, sang og musikk daglig. Med få eller mange barn, strukturert eller ustrukturert. Vi bruker de samme sangene, rim og reglene over tid så barna blir godt kjent med dem og lærer dem. Når vi setter til rytme og bevegelser så kan det hjelpe både til å lære og å huske ord og tekst lettere.

Hvis et barn strever med språket sitt vil vi sammen med foresatte kunne kartlegge barnets utvikling over en periode og vurdere om det er behov for å søke støtte fra ekstern instans.

Digital praksis: 

I Haukedalsmyra Kanvas barnehage skal den digitale prakis skal bære preg av lek, utforsking og skaperglede.

Det betyr at vi skal bruke digitale verktøy for å berike leken, som for eksempel for å forandre på et hverdagsrom ved hjelp av projektor i tråd med et leketema. Både ute og inne kan digitale verktøy som digitalt mikroskop støtte barns utforskertrang. For å støtte barnas skaperglede skal vi bruke apper som Tegnebrett, iStopmotion og ulike Osmo-apper. Vi har også digitale leker som Beebot og Bluebot hvor barna får erfare enkel programmering. 

I tema- og prosjektarbeid bruker vi ulike digitale verktøy tilpasset tema og alder. 

Digital dømmekraft er noe vi jobber med etter hvert som barna blir eldre, og med økt fokus for barna i førskolegruppen. 

Barnehagens digitale praksis er tilpasset barnas alder, og barn under to år skal ikke bruke skjerm i barnehagen i tråd med Verdens helseorganisasjons anbefaleringer. 

Mer om hva Rammeplan for barnehager (Kunnskapsdepartementet, 2017) skriver om barnehagens digitale praksis kan dere lese her: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan-for-barnehagen/arbeidsmater/digital-praksis/  

I barnehagens periodeplaner og ulike skriv vil dere finne mer detaljerte beskrivelser om barnehagens digitale praksis. 

2. Uteliv og naturliv
I Haukedalsmyra er vi svært stolte av det spennende uteområdet vårt som innbyr til motorisk trening, rollelek og bevegelsesglede. På hovedsiden har vi et stort bakkeområde som tilbyr grov motorisk stimulerende aktivitet i ulent terreng. På baksiden av bygget ligger den lille skogen vår – i tillegg til en flott bålplass.  
 
Gode naturopplevelser gir barna et nært forhold til naturen og fremmer et ønske om å ta vare på naturen. I vår barnehage legger vi stor vekt på at barna skal undre seg, erfare og glede seg over å være ute i naturen, gjennom alle årstidene. Dette gjelder både innenfor barnehagen og på lengre turer i nærområdet, hvor vi blant annet har Torvfjellet, og den spennende Hundremeterskogen å boltre oss på. Rett i nærheten har vi også tilgang til Geitanuken, som blir godt brukt av storbarnsavdelingene.

For at barna skal erfare flere sider av naturen samt skape et gryende engasjement for å ivareta den, legger vi i Haukedalsmyra spesielt vekt på:  
 
Bærekraftig utvikling  
Vi har blant annet fokus på å ta vare på dyr og planter og på sporfri ferdsel i naturen som bidrar til en begynnende forståelse for bærekraftig utvikling. I tillegg så arrangeres det hvert år Ruskenuke. Denne uken har vi spesielt fokus på det å ta vare på naturen, og da spesielt uteområdet vårt. Barna er med og rydder, vasker, koster og steller i stand uteområdet. På denne måten får barna erfare det å kunne ta sin del av det felles arbeidet med å bevare naturen for den kommende generasjonen.   
 
Grønnsakshage: Fra jord til bord
På baksiden ligger grønnsakshagen vår, som barna i samhandling med de ansatte har plantet både små og store grønnsaker. På fremsiden av bygget ligger en liten bærhage, som blant annet blir brukt til å lage syltetøy om sommeren, eller til små smaksprøver som barna plukker selv. Frukt og grønt som barna har høstet, benyttes både i supper, lapskaus og annet. Slik vil barna få erfare og lære om frukt og grønnsaker, dyrking og sanking.
  

Rammeplanens fagområder

Barnas lek danner et viktig grunnlag for arbeidet med fagområdene. Barnehagen skal se fagområdene i sammenheng og alle fagområdene skal være en gjennomgående del av barnehagens innhold. Alle barna skal kunne oppleve progresjon i barnehagens innhold, og barnehagen skal legge til rette for at barn i alle aldersgrupper får varierte leke-, aktivitets- og læringsmuligheter. Personalet skal utvide og bygge videre på barnas interesser og gi barna varierte erfaringer og opplevelser. Barnehagen skal legge til rette for progresjon gjennom valg av pedagogisk innhold, arbeidsmåter, leker, materialer og utforming av fysisk miljø. Barn skal få utfordringer tilpasset sine erfaringer, interesser, kunnskaper og ferdigheter. 

Kommunikasjon, språk og tekst

Gjennom arbeid med fagområdet skal barnehagen bidra til at barna får utforske og utvikle sin språkforståelse, språkkompetanse og et mangfold av kommunikasjonsformer. I barnehagen skal barna møte ulike språk, språkformer og dialekter gjennom rim, regler, sanger, litteratur og tekster fra samtid og fortid. Barnehagen skal bidra til at barn leker med språk, symboler og tekst og stimulere til språklig nysgjerrighet, bevissthet og utvikling. 

Mål: Barna møter et inkluderende språkstimulerende miljø

• Vi skaper et rikt og variert språkmiljø for alle når vi ser og støtter barns språklige uttrykk, og når vi gir barna mulighet til å oppleve glede ved å bruke språk og kommunisere med andre.
• Barnehagen tilbyr et rikt språkmiljø med samtaler, høytlesing, sang, rim og regler, spill, konkreter og visuell støtte. Herunder har vi fokus på høytlesing og leseaksjoner både høst og vår.
• De voksne er bevisste på sin rolle som gode språkmodeller.
• Fokus på også de uformelle læringsarenaene for språk, som de gode samtalene under måltid og i lek. 
• Barna skal få erfare at det de kommuniserer er av betydning og blir tatt hensyn til.
• Vi knytter språk til kroppslige erfaringer, følelser og naturen
• Vi legger til rette for et godt språkmiljø for alle barn

Kropp, bevegelse, mat og helse

Barnehagen skal legge til rette for at alle barn kan oppleve bevegelsesglede, matglede og matkultur, mentalt og sosialt velvære og fysisk og psykisk helse. Barna skal inkluderes i aktiviteter der de kan få være i bevegelse, lek og sosial samhandling og oppleve motivasjon og mestring ut fra egne forutsetninger. Barnehagen skal bidra til at barna blir kjent med kroppen sin og utvikler bevissthet om egne og andres grenser. 

Mål: Barna får være aktive og utfordres motorisk hver dag.

• I barnehagen legger vi til rette for risikolek.  
• Vi har ulike aktiviteter både på lekeplassen og på tur i barnehagens nærområde.
• Barna får kunnskap om kroppen, blir kjent med egne behov og får gode vaner i forhold til hygiene og et variert kosthold.
• Øver seg i å smake på nye ting.
• Barna lærer å bruke sanser som lukte, smake, føle.
• Vi har fokus på at ansatte skal være gode rollemodeller og tilbyr mat i tråd med helsedirektoratets anbefalinger. 
• Vi har en bevisst tilnærming til hva vi serverer og hvordan vi tilrettelegger måltider i barnehagen.
• Vi bruker verktøyet snakk med barn, som er et fokus løpende gjennom året.
• Vi har fokus på å lære om egen kropp .
• Vi serverer varm lunsj en dag i uken og har smørelunsj fire dager i uken. Vi har fokus på å fargelegge maten med frukt og grønt. På tur serverer vi ofte supper o.a.
• Barna blir bevisst på valg av klær utfra værforhold.
• Vu har fokus på et trygt og godt psykososialt miljø for alle barn. 
• Vi har fokus på inkludering og tilrettelegger for at barna skal mestre utifra egne forutsetninger.
• Vi har fokus på livsmestring ved å stimukere barnas bevissthet rundt egne grenser, positive selvfølelse, selvstendighet og robusthet.

Kunst, kultur og kreativitet

I barnehagen skal barna få estetiske erfaringer med kunst og kultur i ulike former og organisert på måter som gir barna anledning til utforsking, fordypning og progresjon. Barna skal støttes i å være aktive og skape egne kunstneriske og kulturelle uttrykk. Barnehagen skal legge til rette for samhørighet og kreativitet ved å bidra til at barna får være sammen om å oppleve og skape kunstneriske og kulturelle uttrykk. 

Mål: Barna får ta i bruk sin fantasi, kreativitet og skaperglede gjennom ulike årstider.

• Barna tilbys ulikt materiell for å stimulere skaperglede og dette er lett tilgjengelig for barna.
• Fokus på at barnas kunstnerlige uttrykk blir synlig i barnehagen.
• Fokus på prosess, ikke produkt. Voksne som anerkjenner, motiverer og utfordrer barna. 
• Vi tar med naturmateriell inn i barnehagen for variasjon, og bruker kreativ lek og aktivitet med ulikt materiell også på barnehagens uteområde eller på tur.
• Gjennom bruk av digitalt verktøy har vi en ny mulighet for å utvikle barns kreative utforsking.
• Sang og musikk er en naturlig del av barnehagens hverdag.
• Utkledningsklær er tilgjengelige for å stimulere barns lek, kreativitet og fantasi.
• Enkelte (og alle) barna får opptre ved noen foreldresammenkomster.
• Vi inviterer eksterne (film, innstallasjoner, musikk) gjennom Bergen kommunes tilbud; Den kulturelle Bæremeisen

Etikk, religion og filosofi

Barnehagen skal la barna få kjennskap til fortellinger, tradisjoner, verdier og høytider i ulike religioner og livssyn og erfaringer med at kulturelle uttrykk har egenverdi. Barnehagen skal skape interesse for samfunnets mangfold og forståelse for andre menneskers livsverden og levesett. Gjennom å samtale om og undre seg over eksistensielle, etiske og filosofiske spørsmål skal barn få anledning til selv å formulere spørsmål, lytte til andre, reflektere og finne svar. Slik skal barnehagen bidra til å legge grunnlag for kritisk tenkning og dømmekraft. 

Mål: Vi møter barns undring med respekt. Barn og voksne utvikler toleranse for hverandreog respekt for hverandres bakgrunn. 

• Vi samtaler med barna for en begynnede forståelse av at deres meninger og tanker har en betydning.
• Ved å gi hvert barn en mulighet for å gi uttrykk for hva de mener, opplever barn større trygghet og tilhørighet.
• Gjensidig respekt, lære å lytte til hverandre, arbeid med sosial kompetanse, innsikt i at mennesker er forskjellige og har ulike syn på ting, er viktige områder for oss.

Nærmiljø og samfunn

Barnehagen skal bidra til kunnskap om og erfaring med lokale tradisjoner, samfunnsinstitusjoner og yrker slik at barna kan oppleve tilhørighet til nærmiljøet. Kulturelt mangfold, ulike levevis og ulike familieformer er en del av fagområdet. Gjennom lek og varierte aktiviteter skal barna få erfaring med å lytte, forhandle og diskutere og få begynnende kjennskap til menneskerettighetene. 

Fagområdet skal omfatte kjennskap til samisk språk, kultur og tradisjon og kjennskap til nasjonale minoriteter.  

Mål: Barna skal se seg selv som en viktig del av fellesskapet i barnehagen og lære om samfunnet rundt seg.

• Vi gir barna en påvirknings- og medvirkningsmulighet når de blir sett, forstått og tatt på alvor i handling og ord.
• Barn skal vite at de er betydningsfull individuelt, men også erfare at de er en del av et større fellesskap.
• Barna blir gradvis godt kjent i nærmiljøet gjennom turer og ulike aktiviteter, og gjennom tjenester som leveres barnehagen. Barns tilhørighet blir snakket om, om de selv eller foreldre kommer fra andre land/kultuer, eller gjennom solidaritetsarbeid for barn i andre land og markering av samefolkets dag.
• Personalet har kunnskap om og er bevisst sin forbildefunkjson for holdninger og atferd knyttet til kropp og kjønn.
• Gutter og jenter skal ha like muligheter.
• Vi har fokus på mangfold, demokrati og inkludering.

Natur, miljø og teknologi

Barnehagen skal bidra til at barna blir glade i naturen og får erfaringer med naturen som fremmer evnen til å orientere seg og oppholde seg i naturen til ulike årstider. 

Barnehagen skal legge til rette for at barna kan få et mangfold av naturopplevelser og få oppleve naturen som arena for lek og læring. Barnehagen skal legge til rette for at barna kan forbli nysgjerrige på naturvitenskapelige fenomener, oppleve tilhørighet til naturen og gjøre erfaringer med bruk av teknologi og redskaper. 

Mål: Barna opplever glede ved å bruke naturen til alle årstider og i all slags vær. 

• Barna får gode opplevelser i naturen og får utforske mangfold.
• Vi bruker aktivt nærområdet rundt oss på tur.
• Barna får kjennskap til bærekraftig utvikling, utvikler respekt og begynnende forståelse for sammenhenger og hvordan vi best kan ta vare på naturen rundt oss.
• Vi utforsker og foretar enkle eksperiment sammen med barna.
• Vi har fokus på at barn og ansatte skal ha digital dømmekraft og vi bruker digitale verktøy til lek og læring, og bruker dette målrettet sammen med barna. 
• Vi arbeider for en bevisst og målrettet bruk av digitale verktøy med barna.

Antall, rom og form

Fagområdet handler om å oppdage, utforske og skape strukturer og hjelper barna til å forstå sammenhenger i naturen, samfunnet og universet. Barnehagen skal synliggjøre sammenhenger og legge til rette for at barna kan utforske og oppdage matematikk i dagligliv, i teknologi, natur, kunst og kultur og ved selv å være kreative og skapende. Arbeid med fagområdet skal stimulere barnas undring, nysgjerrighet og motivasjon for problemløsing. 

Mål: Barna utvikler sin matematiske kompetanse gjennom lek og hverdagsaktiviteter

• Vi bruker rim og regler aktivt. Sorterer etter farger, størrelse og kategori.
• Spiller terningspill, leker med geometriske former, tilbyr materiell i lek og aktivitet som inspirerer til matematisk forståelse.
• Barna erfarer størrelser ogformer gjennom å sortere og sammenligne.
• Legger til rette for konstruksjonslek.

Barnehagen som lærende organisasjon

Barnehagen skal være en lærende organisasjon, og det pedagogiske arbeidet skal være begrunnet i barnehageloven og rammeplanen. Planlegging av det pedagogiske arbeidet sikrer både forankring i lovverket, samt at arbeidet er systematisk og langsiktig. Planlegging skal også bidra til kontinuitet og progresjon. Barnehagen vurderer jevnlig sitt pedagogiske arbeid. Vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjoner som hele personalgruppen er involvert i. Felles refleksjoner over det pedagogiske arbeidet kan gi personalet et utgangspunkt for videre planlegging og gjennomføring. Det kan også bidra til en åpen diskusjon om barnehagens formål, innhold og oppgaver. Faglige og etiske problemstillinger skal inngå i vurderingsarbeidet. På denne måten kan personalet lære av egen praksis og bidra til å utvikle barnehagen som pedagogisk virksomhet. Dokumentasjon handler om å synliggjøre og vurdere pedagogiske prosesser som foregår i barnehagen. I Kanvas-barnehagene har vi ulike møtearenaer for å jobbe med planlegging, dokumentasjon og vurdering, samt en rekke metodiske verktøy som for eksempel didaktisk modell og Kanvas’ modell for lærende organisasjon.  

Film om barnehagen som lærende organisasjon

Barnehagen må vurdere arbeidet sitt, både i forhold til mål, medvirkning, innhold/metoder og de ansattes relasjonskompetanse.
Pedagogisk dokumentasjon handler om å synliggjøre og vurdere pedagogiske prosesser som foregår i barnehagen. Hva barn sier, gjør og tenker – og hva den ansatte sier, gjør og tenker sammen med barn.

Vi vil vil styrke barnehagen som lærende organisasjon og vurdere vårt arbeid gjennom:

• Pedagogisk dokumentasjon: er et refleksjonsverktøy både for barn og deres læring, og for barnehagepersonalets videre tilrettelegging av læringsmiljøet. Systematisk arbeid med pedagogisk dokumentasjon gjør oss mer bevisste på hvordan barn tenker og handler, hvordan de lærer og hva de er interessert i. Vurderinger herfra brukes i videre utviklingsarbeid og pedagogisk planlegging.
• Kanvas`didaktiske modell som vurderings og dokumentasjonsverktøy, og all vurdering skal prege valg av nye mål, innhold og metode.
• Barnehagen vurderer arbeidet sitt i forhold til mål, barns medvirkning, innhold og metode og ansattes relasjonskompetanse. Vi har utarbeidet en egen vurderingsplan og bruker Kanvas didaktiske modell som verktøy i dette arbeidet.
• Våre vurderinger gjøres på bakgrunn av observasjon og refleksjon og preger fremtidig valg av innhold og metode. 
• Barnegruppen og det enkelte barns trivsel og utvikling observeres og vurderes fortløpende.
• Vi henter data til vurderingsarbeidet gjennom observasjon, barns utsagn, gjennom samarbeid og daglig dialog med foreldre, gjennom brukerundersøkelser og medarbeiderundersøkelser, gjennom foreldresamtaler og instanser vi samarbeider med.
• Foreldre oppdateres regelmessig om de pedagogiske prosessene som foregår i barnehagen, gjennom daglig dialog, på foreldresamtaler og i foreldremøter, på dokumetasjonstavler på avdelingene,periodeskriv, kalender, gjennom ukes – og månedsbrev kommunisert på MyKid.
• Barnehageårene 2024-2026 skal vi ta i bruk EBBA som verktøy for egen vurdering av kvalitet i barnehagen. 

Samarbeid med barnas hjem

Kanvas-barnehagenes samarbeid med foreldre bygger på innsikt om hvilken rolle hjemmet og barnehagen hver især spiller i barnets liv. Samarbeidet tar utgangspunkt i en grunnleggende respekt for foreldres kompetanse som foreldre, og den rett og det ansvar de har for å oppdra sine barn på den måten som er riktig i forhold til deres tradisjoner, normer og vurderinger.

Trygg tilknytning og barns emosjonelle utvikling danner grunnlaget for hvordan barnehagen jobber med barns tilvenning til barnehagelivet, både for første gang og i nye grupper i barnehagen. 

Tilvenning
For de fleste barn er det en stor overgang å begynne i barnehagen. Målet for oss i Kanvas er at barnet ikke skal oppleve barnehagestarten som et brudd, men at barnet skal oppleve at det finnes en sammenheng mellom hjem og barnehage. Like fullt er det en løsrivelsesprosess for både barn og foresatte. Les mer om hvordan vi jobber med tilvenning i Kanvas-barnehagene

For å sikre samarbeid med barnas hjem og foreldrenes medvirkning på barnehagens samlede virksomhet, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av alle foreldre/foresatte. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ.

I barnehagen medvirker foreldrene gjennom:

• startssamtale i tilvenningsperioden
• overgangssamtale hvis barn bytter gruppe eller avdeling
• foreldresamtaler, tilbys to ganger i året
• foreldreråd
• samarbeidsutvalget (SU)
• foreldremøter
• årlig brukerundersøkelse
• daglig dialog
• foreldrearrangementer 

Personalet i barnehagen og foreldre er likeverdige i arbeidet med å skape en god barndom for barnet. Foreldre er ekspert på egne barn. Personalet har mye teoretisk – og erfaringskompetanse på ulike områder. Vi vil ha et samarbeid hvor fokuset er hvordan individuelle behov kan ivaretas innenfor felleskapet og de rammene vi har. 

Hente – og bringesituasjonen er en viktig arena for informasjonsutveksling. Her kan vi formidle viktige beskjeder, hvordan dagen har vært og andre saker knyttet til barnets trivsel og utvikling. Noen ganger tar personalet en telefon i løpet av dagen for å sikre seg at viktig informasjon blir formidlet til foresatte. Vårt mål er at foreldre skal oppleve at de får god nok informasjon gjennom uken, og at de skal kjenne seg trygg på at vi ser eget barn. 

Mål: 

• Alle foresatte skal oppleve mulighet for medvirkning rundt sitt barn.
• Alle foresatte skal oppleve god informasjon om sitt barn og barnehagedagen.

Tiltak:

• Den daglig kontakten med foreldre skal være preget av åpen kommuniksjon til barnas beste.
• Foreldremøte for nye familier i løpet av juni.
• Vi har oppstartsamtaler med nye foreldre og tilbyr foreldresamtaler to ganger i året
• Vi har foreldremøter og temamøter. I høst hadde vi temaforeldremøte om "Grensesetting" med foredragsholdere fra PPT.
• Foreldre til førskolebarna inviteres til et eget informasjonsmøte på høsten.
• Barnehagens samarbeidsutvalg (SU) møtes 2 ganger i året, og etter behov. Ny årsplan avklares med SU før ferdigstilling.
• Foreldre og søsken inviteres til ulike arrangement og aktiviteter som høstkos, Lucia, påskekaffe og sommerfest.
• Vi tilbyr overgangssamtale fra liten til stor avdeling.
• Vi sikrer at vi møter foresatte ved bringing og henting
• Vi informerer gjensidig gjenom ulike kommunikasjonsportaler.
• Vi jobber med holdningsarbeid i personalgruppen og vektlegger service og fleksibilitet.
• Vi sikrer gode rutiner for innhenting av informasjon.
• Vi sender jevnlig ut periodeplaner og annen informasjon via Mykid.
• Vi dokumenterer barnas utvikling, interesser og læring gjennom pedagogisk dokumentasjon – i planer, daglig dialog, i ukes – og månedsbrev og periodeskriv på MyKid, på veggene i barnehagen, på foreldresamtaler og i foreldremøter.

Tilvenning i barnehagen:

Å begynne i barnehagen for første gang eller bytte barnehage er en stor overgang både for både barn og foreldre. Vi er opptatt av at denne tiden skal være så bra som mulig for alle parter. Et hvert barn er unikt, og vi kan ikke forutse hvordan tilvenningen i barnehagen vil være. Det er foreldre som kjenner barnet best og vi ønsker å ha en åpen dialog om hva dere tenker er riktig. Mange foreldre får gjerne bare 3 dager av sin arbeidsgiver, men i samarbeid med foreldre finner vi den beste løsningen for hvert enkelt barn. Tilvenningsperioden er godt planlagt og forberedt og barnet vil få en primærkontakt (tilknytningsperson) som skal følge barnet og familien spesielt godt opp. Ansatte som er i tilvenningen skal kjenne til småbarns forskning, ha relasjonskompetanse og være sensitive voksne.

Foreldre vil motta mer informasjon om tilvenning og praktiske opplysninger i forkant av barnehagestart

• Før oppstart inviterer vi foreldre og nye barn til besøksdag. Her får man se det fysiske rommer samt treffe personalet, andre foresatte og barn. 
• Vi fordeler oppstart på høsten på ulike dager slik at vi tar imot få barn om gangen
• Bruk av overgangsobjekt/grenseobjekt for de minste (eks. Bablarna/Mummitrollet)
• Hvert barn/familie får tildelt en primærkontakt som tar imot barnet og familien
• Det sendes ut velkomstskriv til foreldre og barn med informasjon om primærkontakt og tilvenning
• Etter hvert som barnet er trygg på en voksen, utvides relasjonene til å gjelde flere.
  • Tilvenning avtales med foresatte. Vi har 3 dager som er satt opp i starten, men barn er ulike og har ulike behov og tilvenning avtales underveis. Vi oppfordrer foreldre til å la barnet har kortere dager i starten (dersom de har mulighet)
• I løpet av de første dagene/ukene inviterer vi til startsamtale.

Overganger i barnehagen:

I Haukedalsmyra har vi også overgangen fra småbarn til storbarn som vi ønsker å gjøre så trygg og god som mulig.

For å sikre denne gjør vi følgende:

• Vi legger til rette for at de fra småbarn som skal over på storbarn skal kunne være sammen både i inne – og utetiden spesielt på vårparten.
• I tillegg er barna fra Askeladden og Veslefrikk mye på besøk på storbarn sammen med trygge og gode voksne fra småbarns avdelingene.   
• Faste dager for besøk til storbarn.
• Utover våren vil vi etter hvert ha faste dager i uken hvor barna som skal over på storbarn får være på besøk, slik at de skal bli godt kjent med både barna på avdelingene og rommene. De vil da ha med seg voksne fra småbarns avdelingene. I utetid vil også de voksne fra storbarns avdelingene aktivt oppsøke barna i lek og aktivitet for å bygge relasjoner med de som kommer over fra småbarn, samt invitere til lek mellom dem og barna fra storbarns avdelingene. 
• Grenseobjekter og lek i overgangen innad i barnehagen.I barnehagen legger vi opp til at de store barna aktivt skal ta kontakt med de som skal over fra småbarn i utelek, og i små grupper inne for aktivt inkludere og oppfordre til lek og samspill slik at overgangen blir lettere. Barna er en støtte for hverandre og de voksne er aktivt lyttende, følger barnas initiativ og tilrettelegger for barns aktive deltakelse.
• I overgangen jobber vi også med grenseobjekter, dvs. at barna fra småbarn skal bl.a. kjenne igjen noen sanger, bøker, leker, spill o.a. som de er vant til fra småbarn, når de begynner på storbarn.
• Oppstartsamtale august når de har begynt på storbarn.
• I oppstarten på storbarn vil alle også få tilbud om en oppstartsamtale med pedagogene på når de har gått der en stund. 
• Åpne dører på storbarn(Spurvis). Spurvis jobber også slik som småtroll, med åpne dører, dette med tanke på at barna skal kunne gå mellom avdelingene og etablere relasjoner og vennskap på tvers. Også for at de skal bli trygge på alle de voksne som jobber der. 

For noen barn trenger man i tilvenningsperioden ikke å være til stede en liten stund, mens noen trenger gjerne et par kortere dager i starten, og at dere er der en liten stund i starten. Det avtaler dere med de voksne på avdelingen etter man ser hva behovet er. 
Dere vil få mer informasjon fra avdelingene etter hvert når vi kommer lengre ut på våren hvordan tilvenningen og overgangen vil bli.
 

Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole

Barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skolen legge til rette for at barna kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning. I Kanvas ønsker vi at de eldste barna skal glede seg til å begynne på skolen og at de skal oppleve at det er en sammenheng mellom barnehagen og skolen. Det siste året i barnehagen skal oppleves som meningsfylt, spennende og ekstraordinært.

Vi har som mål at barna skal møte skolen med nysgjerrighet og tro på egne evner.

Leken skal stå sentralt også i barna sitt siste år i barnehagen, fordi vi vet at barn først og fremst lærer gjennom lek. Barna skal få både tid og rom til å leke og utvikle vennskap. Lek og vennskap er grunnleggende for barns trivsel, noe som igjen påvirker læringsevnen. Samtidig som leken er spontan og egenmotivert så handler leken i aller høyeste grad om å lære og mestre noe som har stor betydning for barna, både her og nå, og resten av livet. Leken gir barna allsidig læring, den gir barna en forståelse av seg selv og andre og den gir rom for utforskning og utfoldelse.

I Kanvas-barnehagene mener vi at barna er de beste bærerne av sammenhenger. Derfor skal barna være med å utforme både det siste året i barnehagen og bidra til å skape egen mening i overgangen til skolen. Dette gjør vi blant annet gjennom at barna skal være aktive deltakere i utforming av mål og metoder, samt samtaler med barna.

For at barna skal oppleve sammenheng i overgangen mellom barnehage og skole er samarbeid med foresatte viktig. Et av våre mål er at vi gjennom dialog, forventningsavklaring og et nært samarbeid med foreldrene til de eldste barna skaper en felles forståelse av det siste året i barnehagen og overgangen til skolen. Informasjonsdeling er et viktig ledd i å sikre en best mulig overgang. Opplysninger om enkeltbarn blir aldri delt uten samtykke fra foreldrene.

I Kanvas forplikter vi oss til å delta på ulike typer samarbeidsmøter og andre initiativ som har som mål å støtte opp om overgangen til skole.

Vi skal ta initiativ til et samarbeid med skolene om grenseobjekter, dersom det ikke allerede eksisterer. Grenseobjekter er noe barna kan stifte bekjentskap med i barnehagen og senere møte i skolen. Dette kan f.eks. et spill, en lek, en bok eller en arbeidsmetode. Dette skal bidra til å skape en sammenheng for barna i overgangen, samtidig som det gir barna noen felles erfaringer når nye relasjoner skal etableres.

Mål for det siste året i vår barnehage:

• Barna trives og opplever glede og mestring og å være inkludert i fellesskapet
• Barna kjenner seg trygge på overgangen og til forventninger de vil møte i skolen
• Barna opplever mestring knyttet til praktiske oppgaver, hverdagsrutiner og er selvstendige i forhold til påkledning
• Barna tar avskjed med barnehagen på en god måte
• Barna er entusiastisk og gleder seg til skolestart

Tiltak:

• Foreldremøte høst med tema overgang barnehage skole.
• Barnehagen har egen førskolegruppe(Stjernegruppen) med fokus på inkludering og fellesskap
• Samarbeid med Morvikbotn barnehage mellom førskolegruppene for å bygge relasjoner med barna som skal på samme skole.
• Vi snakker positivt om skolen og ønsker at foresatte gjør det samme.
• Samtaler med barn underveis om skole (eks. hva de lurer på, gleder seg til, bekymringer).
• Tilpasset overgang for barn med særlige behov og sårbare barn (samarbeid barnehage, skole ,hjem).
• Vi legger til rette for aktiviteter som fremmer lese og skriveopplæring (eks. bli lest for, tegne).
• Fokus på lek – Barna lærer seg sosiale ferdigheter som bidrar til å mestre å være del av en større klasse (vente på tur, dele, konfliktløsning, selvhevdelse – spør om hjelp, inkludering, vennskap).
• Fokus på selvstendighet: Barna lærer å ta ansvar for egen hygiene knyttet til toalettbesøk og måltid. Barna lærer å kle på seg og vurdere hvilket tøy som er hensiktsmessig å kle seg i .
• Et godt foreldresamarbeid der vi har en felles forståelse for hva som skal være fokus siste året i barnehagen.
• Skolebesøk på aktuelle skoler.
• Vi har overføringsmøter med skolen.
• EBBA – kartlegging av barn sin trivsel.
• Deltagelse i samarbeidsmøter med alle aktuelle skoler og med Bergen kommune.