Årsplan
Harekas Kanvas-barnehage

Om Kanvas

Barnehagen drives etter Lov om barnehager med forskrifter, herunder Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagen er lovpålagt å lage en årsplan som gir informasjon om de overordnede målene i barnehageloven og barnehagens tiltak for å nå disse. Årsplanen er et arbeidsredskap for de ansatte og fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg. Foreldre skal gjennom årsplanen få et godt innblikk i barnehagens arbeid, og se en klar sammenheng mellom de konkrete aktivitetene i barnehagen og de overordnede målene. Barnehagens daglige leder har det faglige ansvaret for utarbeidelse av planene i samarbeid med ansatte og foreldre.

Kanvas` ideelle formål

Stiftelsen Kanvas er en av Norges største private aktører innen utvikling og drift av barnehager. Kanvas driver etter ideelle prinsipper, og overskudd føres i sin helhet tilbake til virksomheten og til det beste for barna.

Kanvas’ ideelle formål er todelt. Vi skal på ideelt grunnlag bidra til å bedre barns oppvekstsvilkår og foreldrenes hverdag gjennom drift av gode barnehager. Samtidig skal vi øke kvaliteten og statusen i barnehagesektoren gjennom nytenking og kompetanseutvikling som deles internt og eksternt.

Organisasjon og ansatte

Kanvas driver 65 barnehager fordelt på 12 kommuner i Norge. Vi har 1300 engasjerte medarbeidere som har ansvar for 4300 barn.

Kvalitet

For å kunne drive gode barnehager har Kanvas bl.a. valgt å investere i kompetansen til de ansatte. Vi tilbyr opplæringsprogrammer og veiledning for våre ansatte for å sørge for kontinuerlig påfyll av kompetanse. I tillegg er Kanvas involvert i forskningsprosjekter og utviklingsprogrammer for å styrke kompetansen i hele sektoren. Vi arrangerer kurs og konferanser med interne og eksterne foredragsholdere. Slik bidrar Kanvas til å videreutvikle barnehagesektoren.

Personalutvikling gjennom veiledning og pedagogisk dokumentasjon: Barnehagen er en virksomhet som stadig er i endring og utvikling. Harekas skal være en lærende organisasjon slik at vi er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalet. Personalet i Harekas jobber aktivt, systematisk og reflekterende rundt egen yrkespraksis, for å opprettholde og utvikle egen kompetanse. På Harekas bruker vi fremdeles veiledning som en metode for å fremme kvaliteten i det arbeidet vi gjør, hver eneste dag. Jon Philstrøm fortsetter som ekstern veileder for lederne på huset.  Vi bruker også egen kompetanse innad i vår organisasjon, alle lederne på huset innehar veiledningskompetanse.

Vi deler oss ofte inn i refleksjonsgrupper på tvers av avdelinger og profesjoner på personalmøtene. Tema som ligger til grunn kan være praksisfortellinger, verdigrunnlaget til barnehagen, etikk og etiske dilemmaer og holdningsskapende arbeid.

Et annet virkemiddel som åpner for ulike oppfatninger og kritisk refleksjon som vi benytter oss av er pedagogisk dokumentasjon. Det kan være bilder av barn i ulike sammenhenger, voksne i arbeid, praksisfortellinger, skrevne tekster eller tegninger. Det kan være å se dagsrytmen med andre perspektiv slik at vi retter et kritisk blikk på vår egen praksis, for å bli enda bedre og bevisste i vårt til det beste for barna.  

Personalet deltar på relevante kurs gjennom barneageåret. Planlagte kurs dette barnehageåret:

• KUL (Kanvas), kompetanseutvikling for ledere
• Føstehjelpskurs og livredning
• "Snakk med barn", metodisk verktøy som skal bidra til god seksuell helse for barn og å forebygge vold og seksuelle overgrep mot barn
• Det fysiske barnehagemiljøet (varighet 1,5år) i nettverk med andre Kanvas-barnehager i Norge
• Helsefremmende arbeid i barnehagen – Livsmestring –  barnas trivsel, livsgelde, mestring og følelse av egenverd, forebygge krenkelser og mobbing.

Om barnehagen

Harekas Kanvas-barnehage skal være en trygg og god læringsarena hvor alle barn skal få mulighet til lek og læring, medvirkning og utvikling etter alder, interesser, forutsetninger og behov.

Harekas barnehage har vært i drift siden 2003. 1. desember 2023 ble barnehagen en del av Stiftelsen Kanvas. Kanvas er Norges største barnehagestiftelse med ideelle formål. 

Barnehagen er organisert med tre avdelinger. En småbarnsavdeling (0-3 år) med 14 plasser, en mellomavdeling (2-6 år) med 19 plasser og en storbarnsavdeling (3-6 år) med 21 plasser. Vi har et stabilt personale som har jobbet sammen over flere år. I vår barnehage har vi over 350 års erfaring med å jobbe i barnehage. Personalgruppa består av både menn og kvinner. Vi har et kompetent personale med hjerte for å legge til rette for gode hverdager her og nå, noe som også vil ruste barna til å håndtere det livet som kommer. Det handler om å imøtekomme barns behov for lek, trygghet og mestring i hverdagen. De gode erfaringene barna gjør i møte med andre barn og sensitive ansatte bidrar til robusthet og trygghet. På Harekas utvikler barna et positivt selvbilde gjennom mestringsopplevelser. Vi støtter barna i å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser.

Harekas ligger i flotte omgivelser ved Tistedal, med kort vei til Fredriksten Festning og med umiddelbar nærhet til skog og mark. Harekas har store og lyse avdelinger. I tillegg har vi et stort fellesrom, sanserom, gymrom og vannrom. Utelekeplassen er spennende og utfordrende med varierte lekeapparater. 

I Harekas skal miljøet bære preg av samhold, anerkjennelse, respekt og toleranse for hverandre. Vi formidler at hvert enkelt barn er verdifullt og samtidig lærer barna å ha respekt og omsorg for hverandre. Alle skal føle seg sett og oppleve tilhørighet i Harekas Kanvas-barnehage. 

Vi ønsker å legge til rette for nysgjerrige og vitebegjærlige barn som tør å stille spørsmål. Barn og voksne skal kunne undre seg sammen. Barnehagehverdagen vår er preget av lek og aktiviteter – spontanitet og hverdagsgleder, der de voksne er til stede sammen med barna. Hverdagen skal være full av glede og muligheter, med rause og humoristiske voksne – som tar barna på alvor.

Vi har fokus på et sunt og variert kosthold og vi serverer lunsj og frukt i barnehagen hver dag.
Vår visjon er: Harekas barnehage – "et godt sted å være!"

Vi er en praksisbarnehage som tar i mot studenter fra Høgskolen i Østfold. Vi får være med på å utvikle morgendagens barnehagelærere. Vi kan påvirke ved å sette fokus på hva vi synes er viktig i forhold til det å drive en god barnehage, til det beste for barna. Det studentene får med seg fra vår barnehage kan være avgjørende for deres fremtid, og svært viktig for barna og personalet som studentene skal ut å lede – etter endt utdanning. I tillegg har vi et utvidet samarbeid med Høgskolen i Østforld. Målet er å styrke kvaliteten på barnehagelærerutdanningen gjennom et likeverdig samarbeid mellom Høgskolen i Østfold og barnehagen. Praksisfeltet og utdanningen påvirker hverandre gjensidig, og at styrking av kvalitet foregår parallelt begge steder, i et likeverdig samarbeid

For å sikre at barna får et best mulig utbytte av barnehagehverdagen vektlegger vi den daglige dialogen mellom hjemmet og barnehagen. Vi benytter også kommunikasjonsportalen MyKid der vi deler planer, aktiviteter, og bilder fra barnas hverdag. Vi ønsker at foreldrene/foresatte skal være med å medvirke i barnehagen med tett dialog. Vi har årlige brukerundersøkelser der vi kartlegger foreldrenes/foresattes opplevelse av barnehagen, som vi tar med oss og skaper retning i videre arbeid.

Du finner oss også på Facebook, Harekas Kanvas-barnehage facebook-side.

Kanvas’ målhierarki

Kanvas’ pedagogiske plattform

Kanvas pedagogiske plattform består av menneskesyn, kjernebegreper,  pedagogiske delmål og didaktisk modell.

I Harekas Kanvas-barnehage legger vi stor vekt på å skape et fellesskap der både barn og voksne er likeverdige. Vi tror på at barn og voksne lærer av hverandre gjennom nære relasjoner og lek. I Harekas skal miljøet bære preg av samhold, anerkjennelse, respekt og toleranse for hverandre. Vi formidler at hvert enkelt barn er verdifullt og samtidig lærer barna å ha respekt og omsorg for hverandre. Alle skal føle seg sett sett og velkommen i Harekas.  Vi vektlegger barnas interesser, kunnskaps- og utviklingsnivå i forhold til innholdet i barnehagehverdagen. Hvert barna skal få mulighet til å utvikle seg ut ifra sitt ståsted. Vi ønsker oss nysgjerrige og vitebegjærlige barn som tør å stille spørsmål. Barn og voksne skal kunne undre seg sammen. Harekas har 3 avdelinger, men vi vektlegger at vi hører sammen både barn og voksne. Barnehagehverdagen vår er preget av lek og aktiviteter – spontanitet og hverdagsgleder, der de voksne er til stede sammen med barna. Hverdagen er full av glede og muligheter, med rause og humoristiske voksne – som tar barna på alvor. Rammeplanen og barnehageloven setter rammer for vårt arbeid. Disse rammene sikrer at vi skaper et trygt og inkluderende miljø der barna trives og utvikler seg på sine egne premisser.                 

Harekas Kanvas-barnehage visjon: "Harekas – et godt sted å være!"                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                     

Kanvas’ menneskesyn

Vårt menneskesyn, sammen med Lov om barnehager og Rammeplanen, danner grunnlaget for alt pedagogisk arbeid i Kanvas.

• Barn og voksne er likeverdige, der ansvaret for relasjonen ligger hos den voksne. 
• Mennesket har iboende muligheter til å utvikle seg selv i samspill med omgivelsene. 
• Alle skal bli møtt med respekt og har rett til å bli hørt.  

Kanvas’ kjernebegreper

Vårt menneskesyn, sammen med Lov om barnehager og Rammeplanen, danner grunnlaget for alt pedagogisk arbeid i Kanvas. I vårt arbeid med de fire kjernebegrepene i rammeplanen; omsorg, lek, læring og danning er vi særlig opptatt av at:  

• Omsorg er relasjoner preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill.  
  Vi skal verdsette og anerkjenne barnets egne omsorgshandlinger.   
• Lek er barns viktigste aktivitet. 
  Lek er grunnlag for barns utvikling, sosialt, emosjonelt, kognitivt og motorisk.  
• Læring skjer gjennom deltakelse i sosial praksis og bruk av språk, verbalt og ikke-verbalt. 
  Barns nysgjerrighet, interesser og spørsmål danner grunnlag for læringsprosesser og aktiviteter.  
• Danning handler om at barnehagen skal bidra til at barn blir modige, selvstendige og ansvarlige samfunnsdeltagere. 
  Barnehagen skal støtte barns evne til å tenke kritisk og verdsette ulikheter. 

Kanvas’ pedagogiske delmål

Her kan du lese om Kanvas' pedagogiske delmål.

Pedagogiske delmål som følger 3-årsplanen (2024-2026) og revideres ved behov. 

Vi skal sikre et godt fysisk barnehagemiljø ved at det:   

• tar utgangspunkt i barns medvirkning  
• inviterer til lek som bidrar til felleskap og vennskap  
• inviterer til skaperglede, undring og utforskertrang  
• bidrar til gode oppvekstvillkår og motvirker utenforskap  
• bidrar til barns miljøvennlige holdninger og handlinger
• Vi er miljøfyrtårn og har fokus på at barna deltar aktivt i det miljørettede arbeidet: vi har barna med i kildesortering, og holdningsskapende arbeid i løpet av året. Vi har kompost, og en flott kjøkkenhage. Barna deltar aktivt i miljøarbeid hos oss. 
• Vi legger til rette for opplæring av nyansatte, og setter av tid på møter til refleksjon og veiledning. Vi har tydelige forventninger til ansattes atferd i tråd med dette. 

Vi skal sikre et godt psykososialt barnehagemiljø ved å:  

• støtte barns lek  
• støtte barns vennskap   
• støtte barns opplevelse av å være del av fellesskapet  
• handle i henhold til aktivitetsplikt og skjerpet aktivitetsplikt  
• systematisk undersøke barns trivsel i barnehagen minst én gang i året 
• Dette arbeider vi med hele tiden, og har høyt fokus på barnas trivsel og livsmestring og helse. Vi har nulltoleranse mot mobbing og krenkelser, og jobber forebyggende gjennom et inkluderende leke og læringsmiljø, systematisk observasjon, Relasjonsbarometer, og tett dialog med foreldre. Vi har lav terskel for å lage tiltaksplaner der vi involverer foreldre, og skriftliggjør dette arbeidet. 

Vi skal sikre at barna opplever sammenheng i overgangen mellom barnehage og skole ved å: 

• avklare foreldrenes forventninger for siste barnehageår 
• la barna bidra aktivt til utviklingen av gode overgangspraksiser 
• bidra til økt kommunikasjon og samhandling mellom barnehage og skole/SFO 
• sørge for at barna er kjent med hva som skjer i skolen og i SFO 
• Vi har tett samarbeid med nærskolen og har ulike møtepunkt i løpet av året. Vi tilbyr overgangssamtaler til alle foreldre. 

Barnehagen skal tilrettelegge for at barn med særskilte behov deltar i lek, mestring og medvirker ved å:

• involvere hele personalet i hvordan de kan støtte opp under utviklingen til alle barn i barnegruppa
• være kreative og utforskende i tilrettelegging av det allmennpedagogiske tilbudet slik at alle barn kan delta
• reflektere over hva mangfold og inkludering betyr i vår barnehage
• Vi har fokus på tidlig innsats og bidrar til at alle som behøver ekstra hjelp og omsorg, får det hos oss. Vi har høy komtetanse i spesialpedagogikk som bidrar til alle barns beste, og har en inkluderende praksis. Vi har PLS veiledere hos oss. 

Vi skal sikre et tilpasset og inkluderende språkmiljø for alle barn ved å:

• bruke barns ulike språkerfaringer som en ressurs i barnehagens språkarbeid.
• gi god spårkstimulering gjennom barnehagedagenved å bygge på noe som er kjent for barn.
• bruke hverdags og overgangssituasjoner som språklæringsarenaer
• legge tilrette for at familier er en ressurs i barnehagens arbeid med flerspårklighet.

Kanvas’ didaktiske modell

Kanvas’ didaktiske modell tar opp to viktige sider ved det pedagogiske arbeidet i barnehagen – det å planlegge for læring, samtidig som barns medvirkning har innflytelse på innhold og metoder. Den didaktiske modellen bidrar til et systematisk og reflektert pedagogisk tilbud i barnehagen i tråd med Kanvas’ pedagogiske plattform og mål for læringsarbeidet.

I Kanvas handler didaktikk om den læring, verdiformidling og sosialisering som skjer i barnehagen i henhold til det pedagogiske mandatet vi har gjennom Lov om barnehager og Rammeplanen. Didaktikk handler både om de planlagte læringsaktivitetene og om hvem de ansatte skal være i møte med barn, kolleger og foreldre. Det handler om å jobbe med medvirkning, lek, omsorg og toleranse, slik at barnehagen bidrar til å utvikle demokratiske borgere.

Vi vurderer arbeidet vårt jevnlig for å sikre god kvalitet i det pedagogiske arbeidet. Personalet har felles refleksjoner om egen praksis på personalmøter, planleggingsdager og ukentlige avdelingsmøter. Dette sørger for et utgangspunkt i videre planlegging og gjennomføring. På Harekas barnehage bruker vi jevnlig og systematisk didaktiske planleggingsskjema som et dokumentasjon og vurderingsarbeid som skal sørge for at vi er i endring og utvikler barnehagen til et godt sted å være, til det beste for barna. Pedagogisk dokumentasjon er et refleksjonsverktøy både for barna og deres læring, og for barnehagepersonalets videre tilrettelegging av læringsmiljøet

HVA VURDERER VI:

• Barns trivsel og utvikling
• Er vi lydhøre overfor barnas signaler
• Lar vi barna medvirke

HVEM VURDERER:

• Personalet på den enkelte avdeling
• Daglig leder

NÅR/HVORDAN

• Daglige samtaler med barna
• Praksisfortellinger
• Barneintervju
• «Lese» barnas kroppsspråk
• Observasjoner, formelle og uformelle
• Foreldrevurdering
• Samtale med foreldrene
• Evaluering
• På avdelingsmøter

HVA VURDERER VI:

• Egen praksis

HVEM VURDERER:

• Daglig leder
• Ledergruppa
• Avdelingspersonalet
• Individuelt og i gruppe

NÅR/HVORDAN

• Avdelingsmøter
• Ped.ledermøter
• Personalmøter
• Planleggingsdager
• Utviklingssamtaler
• Medarbeiderundersøkelse
• Ekstern veiledning
• Intern veiledning

HVA VURDERER VI:

• Blir den enkelte i personalgruppa fulgt opp i forhold til trygghet, motivasjon og faglig utvikling?

HVEM VURDERER:

• Daglig leder
• Ped.leder
• Den enkelte medarbeider
• Verneombud
• Fagforeningsrepresentanter

NÅR/HVORDAN

• Avdelingsmøter
• Verneombudsmøter
• Utviklingssamtaler med daglig leder
• Utviklingssamtale på den enkelte avdeling
• Medarbeiderundersøkelse

Gjennom månedsbrev, Mykid og dokumentasjoner på veggene viser vi foreldre, barna, og kollegaer(personalet) hvilke ulike læringsarenaer barna møter på en tverrfaglig, reflektert og pedagogisk måte. Med fokus på lek, læring, opplevelser og glede viser vi glimt av barnas utvikling, utfordringer, mestring og hverdagslykke.  Tilbakemeldinger fra forledre i hverdagen, gjennom SU og foreldreråd, og gjennom brukerundersøkelsen, er med å skape retning og justere kurs, og tas med i dette arbeidet.

Medvirkning. Barnas medvirkning i planlegging og vurdering er sentralt, og barna skal være med å påvirke barnehagens innhold. Gjennom medvirkning vil vi at barna skal få mulighet til å utvikle egne interesser og sosiale ferdigheter. Personalet skal lytte til barnas synspunkter og be om deres meninger. Vi mener barns medvirkning er at alle har rett til å bli hørt. Vi skal ta barns interesser, ideer og innspill på alvor. Barna vil gjennom medvirkning få kunnskap og opplevelser ut i fra deres egne interesser og initiativ. Alle barn skal ha rett til medvirkning ut fra sin alder og egne forutsetninger. slik at de får skape, være kreative, leke, lære og ha det gøy. Barna vil da bygge gode grunnsteiner for deres sosiale kompetanse, forståelse for seg selv og andre, empati, medfølelse, selvfølelse, verdier, holdninger og grenser.

Psykososialt barnehagemiljø

«Møter jeg et barn, så møter jeg et menneske»
Anne-Cath Vestly

I Kanvas skal vi bidra til at alle barn som går i barnehagen, får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek. Det er voksnes ansvar at alle barn får mulighet til å være sammen med jevnaldrende og utvikle vennskapsrelasjoner. I Kanvas-barnehagene undersøker vi årlig, systematisk barns trivsel. Lek er den viktigste arenaen for etablering av vennskap. I Kanvas skal vi fremme et inkluderende miljø der alle barna og voksne kan delta i lek og erfare glede i lek. Vi skal veilede barna hvis leken medfører uheldige samspill, og vi skal bidra til at alle kommer inn i leken. Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet. I Kanvas skal vi styrke barnets selvfølelse. Det gjør vi blant annet gjennom å være bevisste på hvordan vi anerkjenner og roser barn.  Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet. Samtidig er det forpliktende å være en del av et fellesskap. Et godt psykososialt miljø innebærer at barn gradvis forstår at alle er forskjellige og at i et fungerende fellesskap må man ta vare på hverandre, ta hensyn og inngå kompromisser. 

Kapittel VIII Psykososialt barnehagemiljø 

§ 41.Nulltoleranse og forebyggende arbeid: Barnehagen skal ikke godta krenkelser som for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering. I dette kapittelet finner vi bestemmelser som skal sikre at alle barn har et godt og trygt psykososialt barnehagemiljø. Barnehagen skal arbeide kontinuerlig for å fremme helsen, trivselen, leken og læringen til barna.  

§ 42. Aktivitetsplikten 
Formålet med aktivitetsplikten er å bidra til at alle barnehagebarn opplever at barnehagen er et sted der det er trygt og godt å være, og et miljø der de opplever tilhørighet, mestring og trivsel.  Ved mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen snarest undersøke saken. Aktivitetsplikten består av fire delplikter:  

• Følg med  

• Meld fra  

• Undersøk  

• Sett inn tiltak  

Alle som arbeider i barnehagen, skal følge med på hvordan barna i barnehagen har det. Ved mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen snarest undersøke saken. En enkeltstående hendelse vil ikke nødvendigvis utløse aktivitetsplikten. 

Om mobbing og krenkelser 

Mobbing i barnehagen kan skje på flere ulike måter. Det kan være handlinger fra andre barn eller voksne som gjør at barnet ikke føler at det hører til eller er en del av fellesskapet. Det kan være at barn gjentatte ganger opplever at det ikke får være med på leken eller samtalen, at ingen vil holde barnet i hånden eller sitte ved siden av barnet. Konflikter er en naturlig del av den sosiale utviklingen som skjer i barnehagen og det er viktig å skille mellom enkelthendelser, naturlige konflikter og krenkelser av barn. I Kanvas har vi valgt at de to følgende definisjonene skal støtte barnehageansatte i å gjøre disse vurderingene. 
 

1. Mobbing og krenkelser er handlinger fra barn/voksne som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull deltaker i fellesskapet og muligheten til medvirkning. (Ingrid Lund et al., 2015; I. Lund & Helgeland, 2020). 

2.  Mobbing og krenkelser er gjentatt negativ adferd (for eksempel aggresjon, nedsettende bemerkninger, utestengelse, avvisning) fra en eller flere barn/voksne rettet mot et barn. Det er adferd som barnet har vanskelig for å forsvare seg mot (Helgesen, 2014; Roland, 2014). 

Dersom du som forelder har mistanke eller kjennskap til at ditt barn ikke har det trygt og godt i barnehagen, så ta kontakt med pedagogisk leder på avdelingen. Dersom du opplever at dette ikke fører til bedring, så ta kontakt med daglig leder i barnehagen. Dersom du opplever at barnehagen ikke følger opp sin aktivitetsplikt kan du ta kontakt med barnehagefaglig rådgiver i Kanvas, Pia Katarina Halvorsen

Et godt sted å være, leke og lære

Det viktigste for et barn er å kjenne seg trygg, og få støtte og rett omsorg i hverdagen. Hos oss er de voksne en trygg base som støtter barnas grunnleggende behov, barns vitebegjær, og utforskende tilnærming til omgivelsene. Gjennom trygg tilknytning og gode relasjoner vil barna møte verden, og vi vil følge barnas nysgjerrighet, og gi barna nye impulser å bygge videre på i deres utforsking i lek og aktiviteter. Barns lek og læring henger nøye sammen, og vi vil skape en hverdag der det er mye tid og rom for lek i et inspirerende leke- og læringsmiljø. Det krever voksne som er deltakende og støttende og hjelper barna ved å sette ord på det de gjør, og følger opp og tilfører det barna har behov for underveis. Sammen skaper vi et godt sted for barna å være, leke og lære. Vi har fokus på å skape og opprettholde et inkluderende språkmiljø.Vi bruker også ASK bildestøtte ved behov, og har egene peketavler til hjelp i kommunikasjon både inne og ute. Alle skal ha mulighet til å kommunisere, å gjøre seg forstått og ytre sine ønsker og behov. Dette bidrar også til å skape et inkluderende miljø for alle barn i barnehagen.

Andre viktige tiltak:

• Vi gjennomfører relasjonskartlegging hvert halvår for å sikre at alle barna har god relasjon til de ansatte. 
• Vi kartlegger også barnas vennskap til hverandre.
• Vi deler barna i mindre grupper for å skape nye relasjoner, men også for at de ansatte bedre kan sikre et godt psykososialt barnehagemiljø.
• Vi skaper fellesarenaer for hele barnehagen gjennom fellessamlinger og ulike arrangementer med barnas familer.
• Vi er en liten barnehage med tre avdelinger, og de ansatte kjenner alle barna og dermed skapes gode relasjoner på tvers av avdelingene.
• Alle i barnehagen er kjent med plikten vi har for å handle dersom vi mistenker at et barn ikke har det trygt og godt i barnehagen.

Barnehagens fokusområder

Med utgangspunkt i Kanvas’ strategi utvikler barnehagen egne fokusområder. Det kommende barnehageåret er barnehagens fokusområder:

FOKUSOMRÅDER 

Barnehageåret 2024-2025 skal vi ha fokus på det fysiske barnehagemiljøet, psykososialt barnehagemiljø, relasjoner og Harekas som en miljøfyrtårn-barnehage

Vi skal sikre et godt psykososialt barnehagemiljø ved å:   

• støtte barns lek   
• støtte barns vennskap    
• støtte barns opplevelse av å være del av fellesskapet   
• handle i henhold til aktivitetsplikt og skjerpet aktivitetsplikt   
• systematisk undersøke barns trivsel i barnehagen minst én gang i året  
• Relasjonsbarometer minimum to ganger i året 
• Støtte barns utvikling av sosiale ferdigheter og sosial kompetanse (empati, samarbeid, positiv selvhevdelse, selvkontroll, ansvarlighet, å se med det gode blikk). 

Vi skal sikre et godt fysisk barnehagemiljø ved at vi:    

• tar utgangspunkt i barns medvirkning   
• inviterer til lek som bidrar til felleskap og vennskap   
• inviterer til skaperglede, undring og utforskertrang   
• bidrar til gode oppvekstvillkår og motvirker utenforskap   
• bidrar til barns miljøvennlige holdninger og handlinger 

Hvordan vi jobber med relasjoner (inkluderende barnehagemiljø) på Harekas 

I vårt arbeid med Kanvas' kjernebegreper omsorg, lek, læring og danning er vi særlig opptatt av at:    

• Omsorg er relasjoner preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill.    
• Vi skal verdsette og anerkjenne barnets egne omsorgshandlinger.     
• Lek er barns viktigste aktivitet.   
• Lek er grunnlag for barns utvikling, sosialt, emosjonelt, kognitivt og motorisk.    
• Læring skjer gjennom deltakelse i sosial praksis og bruk av språk, verbalt og ikke-verbalt.   
• Barns nysgjerrighet, interesser og spørsmål danner grunnlag for læringsprosesser og aktiviteter.    
• Danning handler om at barnehagen skal bidra til at barn blir modige, selvstendige og ansvarlige samfunnsdeltagere.   
• Barnehagen skal støtte barns evne til å tenke kritisk og verdsette ulikheter 

Hvordan vi jobber med å være en miljøfyrtårnbarnehage på Harekas:   

 I rammeplanen om læring i barnehagen står følgende: 
«I barnehagen skal barna oppleve et stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, lære og mestre. Barnehagen skal introdusere nye situasjoner, temaer, fenomener, materialer og redskaper som bidrar til meningsfull samhandling. Barnas nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær skal anerkjennes, stimuleres og legges til grunn for deres læringsprosesser. Barna skal få undersøke, oppdage og forstå sammenhenger, utvide perspektiver og få ny innsikt. Barna skal få bruke hele kroppen og alle sanser i sine læringsprosesser. Barnehagen skal bidra til læringsfellesskap der barna skal få bidra i egen og andres læring.» 

På Harekas gjør vi følgende: 

• Prosjekt fra jord til bord (så ulike planter og grønnsaker) 
• Kildesorterer 
• Fokus på mat og matsvinn 
• Markens grøde på høsten (Det naturen gir oss av mat) 
• Tilrettelegger for at barna får et mangfold av turopplevelser, opplever naturen som en arena for lek og læring.  
• Vi kaster så lite mat som mulig 
• Barna lærer at de skal forsyne seg lite av gangen og heller ta flere ganger 
• Gjenbruk av ulike materialer (knapper, korker, esker, osv) 
• Vi fokuserer på foreldrenes medvirkning, og har et mål om at vi skal arrangere byttedager. 
• Fokus på bærekraftig utvikling 

Menneskesyn 

Vårt menneskesyn, sammen med Lov om barnehager og Rammeplanen, danner grunnlaget for alt pedagogisk arbeid i Harekas. 

• Barn og voksne er likeverdige, der ansvaret for relasjonen ligger hos den voksne.  
• Mennesket har iboende muligheter til å utvikle seg selv i samspill med omgivelsene.  
• Alle skal bli møtt med respekt og har rett til å bli hørt.   

Rammeplanens fagområder

Barnas lek danner et viktig grunnlag for arbeidet med fagområdene. Barnehagen skal se fagområdene i sammenheng og alle fagområdene skal være en gjennomgående del av barnehagens innhold. Alle barna skal kunne oppleve progresjon i barnehagens innhold, og barnehagen skal legge til rette for at barn i alle aldersgrupper får varierte leke-, aktivitets- og læringsmuligheter. Personalet skal utvide og bygge videre på barnas interesser og gi barna varierte erfaringer og opplevelser. Barnehagen skal legge til rette for progresjon gjennom valg av pedagogisk innhold, arbeidsmåter, leker, materialer og utforming av fysisk miljø. Barn skal få utfordringer tilpasset sine erfaringer, interesser, kunnskaper og ferdigheter. 

Kommunikasjon, språk og tekst

Gjennom arbeid med fagområdet skal barnehagen bidra til at barna får utforske og utvikle sin språkforståelse, språkkompetanse og et mangfold av kommunikasjonsformer. I barnehagen skal barna møte ulike språk, språkformer og dialekter gjennom rim, regler, sanger, litteratur og tekster fra samtid og fortid. Barnehagen skal bidra til at barn leker med språk, symboler og tekst og stimulere til språklig nysgjerrighet, bevissthet og utvikling. 

Det viktigstet språkarbeidet på Harekas skjer i hverdagsaktiviteter. Personalet i Harekas barnehage har vært stabilt i mange år, vi har over tid reflektert sammen over hvordan vi kan få rutinesituasjoner i hverdagen til å kunne bli gylne øyeblikk for å skape et godt lærings- og språkmiljø i barnehagen. En barnehagehverdag er sammensatt av mange og forskjellige hverdagssituasjoner hvor barna får mulighet til å bruke språket aktivt. Et godt språkstimulerende miljø skal være preget av at personalet bruker språket i samspill med barna hele dagen. Hva vi velger å gjøre, vår praksis er viktig- og vi er må være bevisst på at vi er språkmodeller for barna. Personalet legger også til rette for språklig samhandling barna imellom. I leken bruker barna språket når de kommuniserer med hverandre. Det meste og viktigste av språkstimuleringsarbeidet på Harekas skjer i hverdagsaktiviteter, og vi bruker ulike innfallsvinkler og metoder til å engasjere og inkludere barna i språklige aktiviteter. For å lykkes i dette arbeidet må tillit mellom barna og de voksne og barna imellom være slik at barna kjenner seg trygge og kan oppleve gleden ved å kommunisere og bruke språket sitt. Vårt læringssyn: Vi mener barn lærer best gjennom samhandling med andre barn og voksne hvor kommunikasjon er en grunnleggende faktor. Gode varme relasjoner mellom voksne og barn er grunnlaget for et godt læringsmiljø i Harekas barnehage. Videre vektlegger vi helhetlig læring med barnet som en del av et større sosialt felleskap, et sosiokulturelt læringsperspektiv På Harekas foregår språkarbeidet i alle sammenhenger, gjennom hele dagen- og vi utvikler det i samspill med hverandre. Vi skal være nysgjerrig på barnet, benevne og beskrive ord og aktiviteter. Vi bekrefter og setter ord på følelser. Personalet er bevisst på hvordan de skal møte barnet ut ifra språklig utviklingsnivå, både nonverbalt og verbalt. For å bruke og utvikle språket er samtaler i hverdagen en svært viktig arena. For å tilnærme oss barna i språkarbeidet er vi opptatt av relasjoner. Gode relasjoner som er preget av kroppslig og psykisk nærhet. Vi skal ha en følelsesmessig tilnærming og det skal oppleves som et gjensidig samspill. Vi skal vise barna glede over å være sammen med dem med smil, latter og positive verbale eller kroppslige uttrykk. Vi skal vise barna respekt gjennom stemmebruk, bruke et respektfullt språk, ha felles fokus med øyekontakt og vi skal forberede barna før handling. Arbeid med ord og begreper er en naturlig del av barnehagedagen. Vårt mål er å gi barna gode opplevelser med hverdagssamtaler hvor de blir sett og opplever å få medvirke i sin egen hverdag. Personalet skal «bade» barna i språk, men ikke så mye at barna drukner i språk. Personalet skal være bevisst at de snakker med barna med et presist, og rikt vokabular, og ta utgangspunkt i barns interesser. Barna må oppleve at de voksne lytter til dem, og tar de med på spennende samtaler som oppleves meningsfulle 

I kommunikasjonen med barna skal vi voksne bruke språket vårt bevisst gjennom:

• Frem- og tilbake -utvekslinger, lytte til hva barna er opptatt av
• Å respondere på det barna kommuniserer
• Å stille åpne spørsmål.
• Å gjenta ord barn kan og utvider med nye ord som forklares
• Å beskrive det vi gjør
• Å beskrive det barna gjør, deres handlinger og også følelser
• Å bruke varierte ord og beskrivelser
• Å sette ord på det som skjer
• Å forklare vanskelige ord
• Å fantasere, filosofere, reflektere, undre og vise glede sammen med barna
• Å være nysgjerrig

Kropp, bevegelse, mat og helse

Barnehagen skal legge til rette for at alle barn kan oppleve bevegelsesglede, matglede og matkultur, mentalt og sosialt velvære og fysisk og psykisk helse. Barna skal inkluderes i aktiviteter der de kan få være i bevegelse, lek og sosial samhandling og oppleve motivasjon og mestring ut fra egne forutsetninger. Barnehagen skal bidra til at barna blir kjent med kroppen sin og utvikler bevissthet om egne og andres grenser. 

Harekas barnehage er sertfisert som en Helsefremmende barnehage. I Harekas barnehage jobber vi etter kriteriene for å være en helsefremmende barnehage der god helse, trivsel og gode holdninger er viktig både for barn og ansatte.

Vi ønsker å gi barna mulighetene til å lære om kropp, bevegelse og helse gjennom fysisk aktivitet, læring og erfaring
– inne som ute. Barna trenger å bruke kroppen sin på variert underlag i skog og mark, klatre i trær og på steiner, balansere, hoppe, krype og krabbe. Vi har også et flott uteområde med utfordrende lekeapparater, for barn i alle aldre. Det er viktig
 å utforske hva kroppen klarer, tøye grenser og erfare egen mestring. 

Vi ønsker å bevisstgjøre barna i forhold til egne og andres følelser, lære å sette ord på og kjenne igjen hvordan kroppen reagerer når jeg for eksempel er lei meg, redd, sint….

Fokus på sunt kosthold kommer naturlig inn i hverdagen. Som et ledd i dette har vi lunsj-smøring, havregrøt (uten sukker), frukt daglig og varm mat to ganger i uka.

Vi skal legge til rette for fysisk aktivitet, sunt kosthold, hvile og jobbe aktivt for et godt det psykososialt miljø.

• Er fysisk aktive hver dag, både inne og ute.
• Vi har basseng og gymsal, en stor og variert utelekeplass med ulike lekeapparater.
• Vi bruker naturen, hvor barna får testet grenser og utfordrer seg i variert terreng.
• Vi følger nasjonale retningslinjer for mat og måltider.
• Vi jobber bevist for at barna skal få oppleve matglede, våge å smake og utforske nye smaker.
• Vi har fokus på god hygiene
• Vi har rutiner for å forebygge ulykker gjennom vårt HMS-system
• Vi jobber aktivt med ulike tema for å skape god psykisk helse og et godt psykososialt miljø som skal forebygge mobbing og krenkelser, som «kroppen min», «steg for steg» og vennekort.
• Vi jobber for at barna i barnehagen har gode relasjoner til jevnaldrende, for å skape et godt psykososialt miljø.
• Det er vi ansatte som har ansvar for at barna får venner
• Lek og vennskap har stor betydning for opplevelsen av å være en del av barnegruppen, eller i motsatt tilfelle å stå utenfor.
• Vi ønsker at barna skal få delta aktivt i alle hverdagens gjøremål, og gjennom dette få gode opplevelser her og nå. De lærer både å mestre livet, være medvirkende og vise omsorg for seg selv og andre. De utvikler kreativitet, opplever mestring og blir trygge, selvstendige og robuste

De syv psykiske helserettighetene 

• Identitet og selvrespekt: Følelsen av at du er noen og at du er noe verdt 
• Mening i livet: Følelsen av at du er del av noe som er større enn deg selv, at det er noen som trenger deg 
• Deltakelse og involvering: Følelsen av at det faktisk spiller en rolle for noen andre hva du gjør eller ikke gjør 
• Mestring: Følelsen av at du duger til noe, at det er et eller annet du får til 
• Trygghet: Følelsen av at du kan tenke, føle og utfolde deg uten å være redd. Kanskje ikke alltid, men som oftest 
• Tilhørighet: Følelsen av at du hører til noen, at du hører hjemme et sted. 
• Fellesskapsopplevelse: Følelsen av at du har noen som du kan dele tanker, følelser og erfaringer med, som bryr seg om deg og som du vet at vil passe på en når det trengs. 

Arne Holte 

Kunst, kultur og kreativitet

I barnehagen skal barna få estetiske erfaringer med kunst og kultur i ulike former og organisert på måter som gir barna anledning til utforsking, fordypning og progresjon. Barna skal støttes i å være aktive og skape egne kunstneriske og kulturelle uttrykk. Barnehagen skal legge til rette for samhørighet og kreativitet ved å bidra til at barna får være sammen om å oppleve og skape kunstneriske og kulturelle uttrykk. 

Vi legger til rette for samhørighet og kreativitet ved å bidra til at barna får være sammen om å oppleve og skape kunstneriske og kulturelle uttrykk. Alle avdelinger har tilgang til bøker, bilder, instrumenter, utkledingsutstyr og variert materiale samt verktøy for skapende virksomhet. Vi vektlegger barnas skapende prosesser framfor det ferdige resultatet. Vi er opptatt av musikk og dramatisering som uttrykksform, både ved hjelp av aktivt personale og besøk utenifra. Vi drar også på kulturelle begivenheter som teater og konserter når vi har mulighet til det. Vi har ulike rom på Harekas, som sanserom, snekkerverksted og gymsal, der barn skal få utfolde seg og eksperimentere.

Etikk, religion og filosofi

Barnehagen skal la barna få kjennskap til fortellinger, tradisjoner, verdier og høytider i ulike religioner og livssyn og erfaringer med at kulturelle uttrykk har egenverdi. Barnehagen skal skape interesse for samfunnets mangfold og forståelse for andre menneskers livsverden og levesett. Gjennom å samtale om og undre seg over eksistensielle, etiske og filosofiske spørsmål skal barn få anledning til selv å formulere spørsmål, lytte til andre, reflektere og finne svar. Slik skal barnehagen bidra til å legge grunnlag for kritisk tenkning og dømmekraft. 

Hver eneste dag i barnehagen bruker barna sin nysgjerrighet. Det dukker stadig opp spørsmål om ulike fenomener om dyr, kroppsdeler, årstider, høytider, om hva som er rett og galt osv. Alle spørsmål er ikke like enkle å svare på, hverken for barn eller voksne.  Vi trenger ikke alltid å ha et svar på alt- det er fint å kunne undre seg sammen. Vi skal gi barna tid til undring over stort og smått i hverdagen, hvor undringen er et mål i seg selv.
På Harekas ønsker vi en barnehagehverdag hvor vi har gode samtaler med barna og vi har tid til å lytte til hverandre.  Barn og voksne skal kunne undre seg sammen, lytte, kommunisere, få felles opplevelser og opptagelser.

• Vårt mål er å skape nysgjerrige, vitebegjærlige barn, som tør å stille spørsmål. barn
• Vi ønsker at barna skal utvikle toleranse, respekt og interesse for hverandre.
• Vi ønsker å ha fokus på samfunnets grunnleggende normer og verdier. Lære- og undre oss over hva som er rett og galt.
• Vi vil ha fokus på hvordan vi er mot hverandre og det sosiale samspillet i hverdagen.  Vi skal ha fokus på barnas ulike følelsesmessige uttrykk og lære barna å bli kjent med sine egne og andres følelser. Vi skal veilede og øve med barna på konfliktløsning. Vi ønsker å skape forståelse for forskjellige kulturer og levesett. Vi vil møte barnas tro, spørsmål og undring med alvor og respekt. Den kristne kulturarven vil komme til uttrykk gjennom høytidsmarkeringer.  Vi vil markere andre religiøse og kulturelle tradisjoner som er representert i barnehagen.

Nærmiljø og samfunn

Barnehagen skal bidra til kunnskap om og erfaring med lokale tradisjoner, samfunnsinstitusjoner og yrker slik at barna kan oppleve tilhørighet til nærmiljøet. Kulturelt mangfold, ulike levevis og ulike familieformer er en del av fagområdet. Gjennom lek og varierte aktiviteter skal barna få erfaring med å lytte, forhandle og diskutere og få begynnende kjennskap til menneskerettighetene. 

Fagområdet skal omfatte kjennskap til samisk språk, kultur og tradisjon og kjennskap til nasjonale minoriteter.  

Vi ønsker å gjøre barna kjent med nærmiljøet rundt oss.

• Hva heter det her barnehagen vår er? Og hva heter byen vår?
• Hvorfor ligger festningen der den gjør? Vi blir kjent med samfunnet ved å oppsøke det.
• Vi drar til butikken og handler, låner bøker på biblioteket, får besøk av brannvesenet osv. Barnehagen har også et nært samarbeid med høgskolen i Østfold. Vi tilrettelegger for allsidig lek for både gutter og jenter slik at de får varierte utfordringer og like mye oppmerksomhet.

Livsgledebarnehage – generasjonsmøter.  Harekas Kanvas-barnehage har blitt livsgledebarnehage! Harekas Kanvas-barnehage skal spre livsglede og skape gode generasjonsmøter ved Bergheim bofellesskap! Som livsgledebarnehage skal vi skape gode opplevelser og meningsfulle stunder gjennom felles aktiviteter med beboere på sykehjem, omsorgsboliger eller andre møteplasser for eldre i nærmiljøet. Barnehagen bestemmer selv hvem de vil samarbeide med, og Harekas Kanvas-barnehage skal spre glede og samarbeid med Bergheim bofellesskap. Innholdet i generasjonsmøtene varierer, men vi ønsker at barna og de eldre gjør noe sammen. Ved å legge til rette for gode opplevelser gjennom felles aktiviteter på tvers av generasjonene, skaper vi sammen magiske øyeblikk for liten og stor. Generasjonsmøter er en arena hvor barna får utviklet sin sosiale kompetanse ved at de får erfare å være betydningsfull for fellesskapet i et positivt samspill med eldre.

Natur, miljø og teknologi

Barnehagen skal bidra til at barna blir glade i naturen og får erfaringer med naturen som fremmer evnen til å orientere seg og oppholde seg i naturen til ulike årstider. 

Barnehagen skal legge til rette for at barna kan få et mangfold av naturopplevelser og få oppleve naturen som arena for lek og læring. Barnehagen skal legge til rette for at barna kan forbli nysgjerrige på naturvitenskapelige fenomener, oppleve tilhørighet til naturen og gjøre erfaringer med bruk av teknologi og redskaper. 

På Harekas benytter vi naturen og turområdene rundt barnehagen ofte. Alle avdelingene har turdag en dag i uka. Vi jobber for å skape en positiv følelse av det å være ute – uansett vær. Barna skal få et godt forhold til naturen og et ønske om å bevare den og ta vare på den. 5-årsklubben
 drar på tur til Herrebrøden hvor dyra og gårdsdrift står sentralt. Barna får erfaringer om natur og miljø ved å oppsøke den. Vi undrer oss over det vi opplever underveis. Sammen med barna vil vi eksperimentere og være nysgjerrige. Vi vil formidle til barna hva som hører hjemme i naturen og hva som ikke skal være der. Barna skal få kjennskap til naturen og bærekraftig utvikling, lære av naturen og utvikle respekt og begynnende forståelse for hvordan de kan ta vare på den. Det kan for eksempel være søppel som vi finner underveis som vi tar med oss tilbake til barnehagen og sorterer til miljøstasjonen. Vi lærer også om hvordan naturen forandrer seg med årstidene, og hvordan det påvirker oss.

Antall, rom og form

Fagområdet handler om å oppdage, utforske og skape strukturer og hjelper barna til å forstå sammenhenger i naturen, samfunnet og universet. Barnehagen skal synliggjøre sammenhenger og legge til rette for at barna kan utforske og oppdage matematikk i dagligliv, i teknologi, natur, kunst og kultur og ved selv å være kreative og skapende. Arbeid med fagområdet skal stimulere barnas undring, nysgjerrighet og motivasjon for problemløsing. 

Hverdagen består av mange situasjoner hvor vi kan løfte frem matematiske begreper i hverdagen. Vi visualiserer og utforsker begrep gjennom lek, kommunikasjon og aktiviteter som å telle, bygge hytter, pusle puslespill, sette biler i system, stå i kø, lage mat osv.

• Barna skal få lære gjennom å gjøre!
• De minste lærer best gjennom sansing og lek med hele seg.
• Barna skal tenke og resonnere over egne erfaringer, gjennom det lærer de begreper og kan se sammenhenger.
• Det å ha god matematisk kompetanse hjelper barna til å skape sammenheng og mening.
• På Harekas barnehage skal barna møte et miljø som setter ord på de matematiske begrepene og prosessene. Vi vil lage læringsmiljøer som stimulerer barnas interesse for tall, telling, og utforsking av rom og form.  Vi skal være en barnehage som «teller» og legger et grunnlag for forståelse og undring over matematikken vi har rundt oss.
• Hva er tall og hva symboliserer de? 
• Hvordan klassifiserer og sorterer vi?
• Begreper som bl.a. stor -liten, først -sist, over-under er viktig å lære seg.                                                                                        
• Vi skal integrere telling, kvantifisering, lokalisering, måling og form i hverdagen.  Vi skal være et personalet som aktivt er med i  hverdagssituasjonene  og er  bevisst  hvilke begreper vi bruker. Barna skal få muligheten til å delta på aktiviteter som gir dem mulighet til å få oppleve og å lære.

Barnehagen som lærende organisasjon

Barnehagen skal være en lærende organisasjon, og det pedagogiske arbeidet skal være begrunnet i barnehageloven og rammeplanen. Planlegging av det pedagogiske arbeidet sikrer både forankring i lovverket, samt at arbeidet er systematisk og langsiktig. Planlegging skal også bidra til kontinuitet og progresjon. Barnehagen vurderer jevnlig sitt pedagogiske arbeid. Vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjoner som hele personalgruppen er involvert i. Felles refleksjoner over det pedagogiske arbeidet kan gi personalet et utgangspunkt for videre planlegging og gjennomføring. Det kan også bidra til en åpen diskusjon om barnehagens formål, innhold og oppgaver. Faglige og etiske problemstillinger skal inngå i vurderingsarbeidet. På denne måten kan personalet lære av egen praksis og bidra til å utvikle barnehagen som pedagogisk virksomhet. Dokumentasjon handler om å synliggjøre og vurdere pedagogiske prosesser som foregår i barnehagen. I Kanvas-barnehagene har vi ulike møtearenaer for å jobbe med planlegging, dokumentasjon og vurdering, samt en rekke metodiske verktøy som for eksempel didaktisk modell og Kanvas’ modell for lærende organisasjon.  

Film om barnehagen som lærende organisasjon

Harekas Kanvas-barnehagen skal være en lærende organisasjon hvor enkeltbarnet og barnegruppa skal få et tilrettelagt tilbud. Gjennom hele dagen skal barnehagen dekke de ulike målene i Barnehageloven og Rammeplanen. Personalet skal til enhver tid være seg bevisst hvordan vi jobber for å fremme dette. Gjennom veiledning, refleksjon, drøfting og vurdering ønsker vi å bli best mulig på å være tilstede for hvert enkelt barn og for barnegruppa – på Harekas. Vi planlegger gjennom årsplan, periodeplaner og ukeplaner. Årsplan blir vurdert hvert år, periodeplaner etter hver periode og ukeplaner på avdelingsmøte hver uke. Vurderingsarbeidet i Harekas bygger på refleksjon og diskusjon hvor hele personalgruppa er involvert. Kvalitetsvurdering er viktig for å utvikle barnehagen som en lærende organisasjon og er en forutsetning for kvalitetsutvikling. Et kjennetegn ved en lærende organisasjon er at alle ansatte er engasjert i å skape og dele kunnskap om hvordan de best kan nå organisasjonens mål. I slike organisasjoner stimuleres de ansatte til å se ting på nye måter og kontinuerlig utforske hvordan man kan lære sammen (Kunnskapsdepartementet 2013:11). Planer betyr ingen ting om de ikke er levende. De ska være et arbeidsredskap. Samtidig skal ikke planer styre oss, men at vi med bevissthet velger hva som til enhver tid er til det beste for barnet eller for barnegruppa. Ser vi at barnegruppa eller barnet ønsker noe annet en det som er planlagt, skal vi på en bevisst måte endre dem – gå den veien, ta det fokuset som er best for barnet eller gruppa – dersom det er hensiktsmessig.

Progresjon. Fra Rammeplanen: "Progresjon innebærer at alle barna skal utvikle seg, lære og oppleve fremgang. Alle barna skal kunne oppleve progresjon i barnehagens innhold, og barnehagen skal legge til rette for at barn i alle aldersgrupper får varierte leke-, aktivitets- og læringsmuligheter" I praksis betyr dette at vi møter barna på deres ståsted og gir dem utfordringer som er på deres modningsnivå. Vi vurderer og evaluerer hvert enkelt barns utvikling og progresjon, og legger deretter planer videre for barnet og barnegruppa. Barna skal få oppleve mestring, samtidig som det er det viktig å få oppgaver som gjør at de får mulighet til å lære nye ting, og opparbeider en god selvfølelse. Progresjonen skal følge barnet, ikke en bestemt aldersgruppe. Vi bruker ulike arbeidsmetoder for å gi barna varierte erfaringer og opplevelser. Dette gjør vi med bevisst bruk av ulike pedagogiske materialer, bøker, leker, verktøy og utstyr, som vi dokumenterer og forteller om til dere i løpet av barnehageåret. Evaluering av temaer, grupper, fagområder, voksenroller, lek og lignende er viktig for progresjonsarbeidet. Dette gjør vi i team på avdelingsmøter og personalmøter for å kunne reflektere over hva vi bør fortsette med, bygge videre på, og hva vi bør endre. Barnehagens pedagogiske innhold planlegges, gjennomføres og vurderes. På bakgrunn av vurderinger og evalueringer gjøres eventuelle endringer. Vi vil at Harekas Barnehage skal være en lærende og levende organisasjon som er i kontinuerlig utvikling, til det beste for barna.

Samarbeid med barnas hjem

Kanvas-barnehagenes samarbeid med foreldre bygger på innsikt om hvilken rolle hjemmet og barnehagen hver især spiller i barnets liv. Samarbeidet tar utgangspunkt i en grunnleggende respekt for foreldres kompetanse som foreldre, og den rett og det ansvar de har for å oppdra sine barn på den måten som er riktig i forhold til deres tradisjoner, normer og vurderinger.

Trygg tilknytning og barns emosjonelle utvikling danner grunnlaget for hvordan barnehagen jobber med barns tilvenning til barnehagelivet, både for første gang og i nye grupper i barnehagen. 

Tilvenning
For de fleste barn er det en stor overgang å begynne i barnehagen. Målet for oss i Kanvas er at barnet ikke skal oppleve barnehagestarten som et brudd, men at barnet skal oppleve at det finnes en sammenheng mellom hjem og barnehage. Like fullt er det en løsrivelsesprosess for både barn og foresatte. Les mer om hvordan vi jobber med tilvenning i Kanvas-barnehagene

For å sikre samarbeid med barnas hjem og foreldrenes medvirkning på barnehagens samlede virksomhet, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av alle foreldre/foresatte. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ.

I barnehagen medvirker foreldrene gjennom:

• startssamtale i tilvenningsperioden
• overgangssamtale hvis barn bytter gruppe eller avdeling
• foreldresamtaler, tilbys to ganger i året
• foreldreråd
• samarbeidsutvalget (SU)
• foreldremøter
• årlig brukerundersøkelse
• daglig dialog
• foreldrearrangementer 

Foreldre/foresatte og personalet i barnehagen har et felles ansvar for barnas trivsel og utvikling. Det daglige samarbeidet mellom hjem og barnehage ønsker vi skal bygge på gjensidig åpenhet og tillit. Med samarbeid mener vi regelmessig kontakt der informasjon og begrunnelser utveksles. Daglig kontakt med alle foreldre i hente og bringesituasjonen er et viktig mål for oss. Vi ønsker gjerne tilbakemelding i forhold til dette. Tilrettelegging av andre treffpunkt er også viktig. Foreldrene sikres medvikning på barnehagens samlende virksomhet gjennom deltakelse i foreldrerådet og samarbeidsutvalget. Foreldregruppen er en viktig ressurs for barnehagen vår og vi ønsker et nært og godt samarbeid.

Samarbeidsutvalget (SU) SU er barnehagens samarbeidsutvalg og består av både foreldre og ansatte ved Harekas. Samarbeidsutvalget har rett til å uttale seg i saker som er av viktighet for barnehagens innhold, virksomhet og forholdet til foreldrene. SU er ansvarlig for å arrangere temakvelder, juletrefest og sommerfest. Informasjon og påmeldingslister henges opp på infotavlene på hver enkelt avdeling, og/eller via MyKid. Vi håper flest mulig deltar på disse arrangementene. Har du ønsker/forslag om et tema for temakvelden, si i fra til Tone. Medlemmene til SU velges på det første foreldremøtet på høsten. De velges for ett år av gangen.

Arrangementer SU har ansvar for:   

• Bli-kjent/lekedag en søndag i september
• SU informerer p foreldremøtet på høsten om deres rolle og oppgaver gjennom barnehgaeåret – valg av representanter
• Temakveld 5.november -"Barnematbyen"
• Eventuelle saker på foreldremøtet våren 2025
• 17.mai-fest i barnehagen 16.mai
• Sommerfest 
• Andre forslag fra foreldre                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                  

Hva er Familietjenesten? Familietjenesten er et lavterskeltilbud til familier i Halden med barn i aldere 0–18 år. Familielivet kan være både fint og utfordrende samtidig. De som jobber i familietjenesten vet at det kan være godt å ha noen å snakke med om hvordan man skal takle bekymringer og utfordringer rundt barn og ungdommers behov og utvikling. De setter barnet i sentrum og skal samtidig bidra til en enklere vei til hjelp. De har lang erfaring knyttet til utfordringer for barn, unge og familier og de tilbyr veiledning og hjelp i forhold til kommunikasjon, relasjoner, samspill, psykisk helse hos barn/unge og mye mer. Målet er å sammen finne veier som kan bidra til endring, til det beste for familien. Vi hjelper gjerne til med å opprette kontakt med familietjenesten. Familietjenesten tilby også COS-kurs

Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole

Barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skolen legge til rette for at barna kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning. I Kanvas ønsker vi at de eldste barna skal glede seg til å begynne på skolen og at de skal oppleve at det er en sammenheng mellom barnehagen og skolen. Det siste året i barnehagen skal oppleves som meningsfylt, spennende og ekstraordinært.

Vi har som mål at barna skal møte skolen med nysgjerrighet og tro på egne evner.

Leken skal stå sentralt også i barna sitt siste år i barnehagen, fordi vi vet at barn først og fremst lærer gjennom lek. Barna skal få både tid og rom til å leke og utvikle vennskap. Lek og vennskap er grunnleggende for barns trivsel, noe som igjen påvirker læringsevnen. Samtidig som leken er spontan og egenmotivert så handler leken i aller høyeste grad om å lære og mestre noe som har stor betydning for barna, både her og nå, og resten av livet. Leken gir barna allsidig læring, den gir barna en forståelse av seg selv og andre og den gir rom for utforskning og utfoldelse.

I Kanvas-barnehagene mener vi at barna er de beste bærerne av sammenhenger. Derfor skal barna være med å utforme både det siste året i barnehagen og bidra til å skape egen mening i overgangen til skolen. Dette gjør vi blant annet gjennom at barna skal være aktive deltakere i utforming av mål og metoder, samt samtaler med barna.

For at barna skal oppleve sammenheng i overgangen mellom barnehage og skole er samarbeid med foresatte viktig. Et av våre mål er at vi gjennom dialog, forventningsavklaring og et nært samarbeid med foreldrene til de eldste barna skaper en felles forståelse av det siste året i barnehagen og overgangen til skolen. Informasjonsdeling er et viktig ledd i å sikre en best mulig overgang. Opplysninger om enkeltbarn blir aldri delt uten samtykke fra foreldrene.

I Kanvas forplikter vi oss til å delta på ulike typer samarbeidsmøter og andre initiativ som har som mål å støtte opp om overgangen til skole.

Vi skal ta initiativ til et samarbeid med skolene om grenseobjekter, dersom det ikke allerede eksisterer. Grenseobjekter er noe barna kan stifte bekjentskap med i barnehagen og senere møte i skolen. Dette kan f.eks. et spill, en lek, en bok eller en arbeidsmetode. Dette skal bidra til å skape en sammenheng for barna i overgangen, samtidig som det gir barna noen felles erfaringer når nye relasjoner skal etableres.

Overgang barnehage- skole

For de eldste barna er skolestart en annen stor og viktig overgang. I Rammeplanen står det at «barnehagen skal bidra til at barna kan avslutte barnehagetiden på en god måte og møte skolen med nysgjerrighet og tro på egne evner. Barna skal få bli kjent med hva som skjer i skolen og skole-fritidsordningen» (Rammeplanen 2017:34). I tråd med dette har vi på Harekas en egen klubb for femåringene våre.  

Dette siste året skal barna gradvis forberedes til skolestart, samtidig som det er viktig for oss at de fortsatt er barnehagebarn og leken skal spille størst rolle i hverdagen deres. Det er dette vi har som utgangspunkt i femårsklubben. Det er samtidig flere av barna som begynner å bli klare for mer lærende lek og er nysgjerrige på hva Femårsklubben er. Hovedmålet vårt med Femårsklubben er at barna skal bli vant til å være i en gruppe der vi lærer og opplever sammen, øver på å rekke opp hånda når vi vil si noe, og lærer å lytte til andre. Vi har fokus på en anerkjennende kommunikasjonsform, der alle barna skal oppleve at de har noe å bidra med når vi er sammen. Det er ikke fokus på riktig og feil svar, noe som igjen handler om hvordan vi som voksne legger opp til åpne spørsmål. På denne måten kan alle barna oppleve å kunne bidra i samtalene.

Innholdet i Femårsklubben er en blanding av læring og lek og med aktiviteter de kommer til å kjenne igjen når de begynner på skolen. Hver samling starter med en fast ramme som skaper forutsigbarhet for barna. Vi synger alfabetsang og barna får ofte anledning til å si «litt om seg selv».  Dette gjør vi for å trene på å ta ordet i en større gruppe og for å lære å lytte til hverandre. Vi skal trene på å ta imot beskjeder, utføre oppgaver, kjenne igjen navnet sitt med bokstaver og samarbeide.  Gjennom å jobbe med temaer som mønster, former, tall, etikk, plassering, sortering, bokstaver og følelser kommer vi til å være innom alle barnehagens fagområder. Noen ganger kommer vi til å ta i bruk oppgaveark. Dette er fra en aktivitetsbok som heter Trampoline, som er utarbeidet i tråd med Rammeplan for barnehager, og er tilpasset barnehagebarn. Når vi har Trampolineark kommer vi til å dele gruppa i to, slik at barna kan følges opp om de trenger litt ekstra hjelp og støtte. Vi bruker også et verktøy som vi kaller Mattekassa, som inneholder gjenstander som kan brukes i lekende læring. Da kan vi for eksempel legge opp til stasjoner med aktiviteter som sortering og megde. I tillegg skal vi reise på turer, både i nærmiljøet, og på litt lengre turer med minibussen.

Overgangen til skolen skal være et samarbeid mellom foreldre, barnehage og skole. I barnehagen intervjuer vi barna før de skrives inn på skolen. Dette intervjuet blir sendt til skolen, etter at foreldre/foresatte har lest gjennom og eventuelt kommet med ekstra/ny informasjon som dere mener er viktig for skolen å vite om. Vi ønsker et år for skolestarterne våre hvor de får lov til å medvirke, være nysgjerrige og utforskende. At de får oppleve vennskap, mestringsfølelse, glede og humor igjennom lek slik at hvert enkelt barn stiller til skolestart med god tro på seg selv. Vi ønsker at barna skal opplever at de er trygge på seg selv i en større gruppe med barn, og at de har en opplevelse av at «jeg er god nok» når de begynner på skolen.

På foreldremøte høsten 2024 kommer leder fra SFO på Kongeveien og informerer om deres tilbud til skolestarterne. Hva kan foreldre/foresatte fovente av SFO?