1-2 år

Typisk for alderen  

Barn i 1-2 års alderen vil ofte berøre seg selv og andre ved for eksempel å kose, ta på, dytte, kysse og legge seg oppå hverandre. Slik erfarer de egen og andres kropper og egen og andres grenser. Kjennskap til egen kropp kan være med på å gi bedre selvfølelse. Barn er avhengig av god, fysisk kontakt fra sine omsorgsgivere for å utvikle følelsen av at de er et eget individ, og oppleve tilhørighet og kjærlighet. 

Hvordan fremme sunn seksuell utvikling hos barn 1-2 år?  

Bli kjent med kroppen
Stellesituasjonen er en fin anledning til å benevne alle kroppsdelene til barna. Snakk om hele kroppen; for eksempel nese, munn, stortå etc. Bruk konkrete ord på kjønnsdeler, tiss eller lignende, men ikke ta på dem unødvendig med mindre de må vaskes. Si fra når du må ta på kjønnsorgan: «Nå har du så mye bæsj i tissen så jeg må vaske der».  La barn få undersøke/ ta på seg selv i stellesituasjoner, og bruk god tid. Bleieskift er ikke bare en rutinesituasjon som skal gjøres kjapt, men en mulighet for nær kontakt, undring og god relasjon mellom den ansatte og barnet. Gutter kan få stiv tiss i stellesituasjoner og det er helt normalt. Et barn vil speile seg i den voksnes reaksjoner, så hvis du får et strengt eller usikkert ansiktsuttrykk i en slik situasjon vil dette prege guttens opplevelse av at tissen blir stiv. Det beste er bare å smile til gutten. Det samme hvis ei jente vil berøre sin tiss og hun viser at hun synes det er godt. Dette er viktig for barnets kroppsopplevelse og selvforståelse.

Forskjellen på min og din  

Snakk med barna om hva som er min og din, for eksempel min mage – din mage. Lag fotavtrykk eller håndavtrykk av barnas føtter og hender med maling. Snakk om at her er min fot og her er din fot. Respekter barnas initiativ og grenser for egen kropp.

Egne og andres grenser
Støtt og veiled barna i å sette egne grenser og å respektere andres grenser. Barn som ikke vil gi en klem setter grense for seg selv. Snakk med foreldrene om at man ikke skal presse barn til å gi voksne eller andre barn en klem. Lær barna å si «stopp» og bruke håndflaten fremover for å markere dette fysisk, når noen gjør noe de ikke liker.

Leker med å ta av og på klær
Bruk lag-på-lag-puslespill om kroppen og snakk om de forskjellige kroppsdelene. Hvis det er et spill som mangler tissen så snakk om den likevel. Bruk dukker med klær som barna kan kle av og på, og lag flanellograf der klær kan tas av og på. Vanlige av- og påkledningssituasjoner er gode anledninger til å snakke om kroppen.

Ta i bruk visuelle verktøy
Her er eksempler på plansjer som kan skrives ut og henges opp. Snakk om kroppene på plansjene med barna og svar på det barna spør om.

Bruk også andre visuelle verktøy som bøker, bilder, kort til å samtale om kropp og følelser. Sammenlign det som er på bildet med barna for eksempel hvor er magen din, hvor er øret ditt?

Plakat «gutt» og «jente».

Sanger, rim og regler om kroppen
Vær bevisst på å bruke sanger, rim og regler som setter navn på kroppsdeler.
Eksempler på rim og regler  

Anbefalte bøker for barn 1-2 år 

Min store bok om kroppen av M. Theisen
Barnas store rim- og reglebok,  J.M. Stenersens Forlag
Thomas og Emma bøkene
Samtalebilder av Merete Holmsen
Lars er Lars av Svein Nyhus
Lilly blir kjent med kroppen av Bergsvik, Hatløy, Landro
I magen bor en baby av Thomas Svensson  

 Verdispill 1-2 år  

     
Last ned hele verdispillet her

Praksisfortellinger 

1. En gruppe med ett-åringer skal bade i vannrommet for første gang. Alle barna kler av seg og hopper i vannet, bortsett fra ei jente. Hun nøler, ser på de andre barna og de ansatte lar henne se på og vente litt. Til slutt kommer hun bort og vil ha hjelp til å ta av seg alle klærne. Alle barna leker og fryder seg i vannet.
   Her lar de ansatte jenta få bruke tid. Hvorfor tror du dette er viktig? 
2. En gruppe tramper i gulvet etter musikken til Dovregubbens hall. En gutt blir redd for både bevegelsene og musikken, særlig fordi den ansatte også trampet. Den ansatte er observant på barnets redsel og bytter retning. Etterpå går hun bort til gutten og spør om han ble redd. Etterpå pekte han på høyttaleren og ville ha mer musikk.
   Barn er generelt glade i musikk og bevegelser. Hva var det som var bra gjort fra den ansatte i denne situasjonen? 
3. En to-åring ligger og koser med tissen sin i sovestunden. Barna ligger på madrasser. Han får ereksjon. En ansatt blir usikker og tenker: hva skal jeg gjøre? Hun er redd for at andre voksne eller foreldre skal komme inn å se det.
   Hvordan tenker du at den ansatte bør reagere? 
4. Barna har vært ute, og personalet har hjulpet ungene å kle av yttertøyet. En barnehagelærer var inne sammen med ungene da hun bestemte seg å for å ta av seg sitt eget yttertøy på avdelingen.  Hun begynte å ta av seg overtrekksbuksa da ei jente på ca.2 år begynne å gråte da hun så at barnehagelæreren tok buksa av. Personalet begynte å legge merke til at jenta ofte begynte å gråte hvis noen voksne tok av seg noen klær. Barnehagelæreren bestemte å ta det opp med foreldrene. Etter ca. 2 måneder sluttet jenta i barnehagen uten noen logisk begrunnelse fra foreldrene.
   Hva kunne barnehagelæreren gjøre før hun eventuelt snakket med foreldrene?
   Var det riktig av barnehagelæreren å snakke med foreldrene?
   Ville du blitt bekymret over den tilsvarende situasjon?