Kompetanse og holdninger

Publisert:
 Del:
Del på Facebook Del på Twitter Del på LinkedIn

KUNNSKAP I PERSONALGRUPPEN
Å ta i bruk et verktøy om dette temaet krever forkunnskap og forberedelser av personalet i barnehagen. Det er viktig at styrer/daglig leder tar ansvar for at hele personalgruppen har kunnskap og kompetanse om hvordan man kan møte og forstå barns seksualitet, samt forebygge vold og overgrep. Et tips er å lese «Barna og seksualiteten» av Margrete Wiede Aasland, en praktisk og informativ bok beregnet på barnehageansatte. Se forslag til flere fagbøker nederst i artikkelen.

BEGYNN MED DEG SELV
Diskuter egne holdninger til kropp og seksualitet, og hvordan barnehagen best kan beskytte barn mot vold og overgrep. Hvis du selv opplever at dette er skamfullt og vanskelig må du bearbeide dette slik at du kan møte barns seksualitet på en positiv og trygg måte.

En måte å begynne med dette på kan være å spørre seg; 

Hvordan fikk jeg kunnskap om kropp og seksualitet da jeg var barn/ung?  

Var det tilstrekkelig og god kunnskap for å mestre egen seksualitet og pubertet? 

Hva synes jeg nå er skambelagt og vanskelig å snakke om? 

Hent gjerne inn ekstern kompetanse for å styrke egen og foreldrenes kunnskap på området. Voksne trenger kunnskap for å være trygge overfor barna, og barn trenger kunnskap og støtte fra trygge voksne.

HOLDNINGER I PERSONALGRUPPEN
I verktøyet ligger det metodikk for bruk med barna, refleksjonsspørsmål ut fra praksisfortellinger, verdispill som kan brukes til å reflektere over egne holdninger til seksualitet i personalgruppen, filmer til inspirasjon og støtte, samt forslag til hvordan man kan samarbeide med foreldrene. Velg ut det som passer for din personalgruppe.

I en personalgruppe kan det være mange ulike holdninger til kropp og seksualitet, for noen kan temaet være uproblematisk og greit for andre ganske krevende. Likevel må en personalgruppe diskutere seg frem til felles holdninger som baserer seg på kunnskap om barns beste og et profesjonelt syn.

PERSONALETS ROLLE
Temaet barns seksualitet og forebygging av vold og seksuelle overgrep er spesielt fordi det er komplekst, følsomt og tabubelagt. Derfor må de ansatte ta ansvar for å bryte tabuene ved å innhente kunnskap. Det er viktig å legge et godt grunnlag for at barna skal få et godt forhold til egen kropp og seksualitet, før man tar opp tema rundt vold og overgrep. Slik kan man unngå å gi barn engstelse rundt kroppen og de seksuelle følelsene. Hvis ikke voksne rundt barn snakker om dette blir kunnskapen om kropp og seksualitet overlatt til barna selv og til skammen og det tabubelagte mørke. Slik beskytter vi ikke barn.

ALDERSINNDELING
I det metodiske verktøyet har vi delt barna inn i aldersgrupper fordi barn har behov for forskjellig kunnskap og metodikk ut fra alder. Det man tilfører og lærer barn i 1-2 årsalderen kan også brukes på eldre barn, men man kan gi eldre barn flere nyanser og flere begreper om kropp og seksualitet. De ansatte må vurdere om barna i gruppen passer inn i metodikken for sin aldersgruppe eller om man må bruke metodikk fra en annen aldersgruppe. De eldste barna, fra 5-6 år, kan lære om overgrep og omsorgssvikt dersom de er modne for det. Vi legger til grunn at de yngste barna ikke er modne for slik informasjon fordi de har større vanskeligheter med å skille mellom fantasi og virkelighet. Små barn kan heller ikke skille mellom den indre og ytre virkeligheten. Her er det viktig å se på enkeltbarnets modenhet, og også hva slags livssituasjon barnet befinner seg i.

HVA ER FORSKJELLEN PÅ SUNN OG NORMAL SEKSUELL LEK OG DEN LEKEN SOM SKAL VEKKE BEKYMRING?

Her er det ikke alltid like lett å skille. En hovedregel er at den sunne leken er drevet av barns nysgjerrighet og utforskning. Den usunne leken er mer tvangspreget og pågående. Se definisjonen fra Helsekompetanse.no:

Trafikklyset fra Hertervig forlag er også en god veileder for å skille mellom:

Her finner dere mer utfyllende definisjoner på de tre kategoriene seksuell atferd. Noen ganger er atferden til barn midt mellom grønt og gult eller rødt og gult. Heftet er et godt hjelpemiddel til å finne ut hvordan den voksne eventuelt bør reagere på  leken eller atferden.

Se også filmen: Seksualitet hos barn og ungdom

Barn kan gjøre mye rart som vi voksne undrer oss over og som vi kanskje synes er ubehagelig eller unormalt. Husk at barn er nysgjerrige og at det er drivkraften i den sunne leken. For eksempel hvis et barn snuser en annen i rumpa eller prøvesmaker på tissen til en annen. Er leken drevet av gjensidighet i alder og makt og er helt frivillig kan det være greit, men vi skal ikke være redde for å hjelpe barna til å sette egne grenser for sin kropp og hva de vil være med på. Slik lærer barn at det er lov å si nei og at man må respektere et nei når andre barn ikke vil være med på leken.  Man må med andre ord finne en mellomting mellom det å gi fullstendig frislipp og akseptere all seksuell lek, og det å være en støtte og veileder for barn slik at de lærer hvor grensen går.

På denne måten lærer barn tidlig at andre mennesker har en personlig grense. Vi vet at barn i skolealder ofte utfører grenseoverskridende, seksuelle handlinger mot hverandre fordi de ikke har lært å si nei eller respektere et nei. De mangler også kunnskap om kropp og seksualitet og har kanskje sett noe på porno som de vil undersøke.

I barnehagen kan barn også gjøre grenseoverskridende handlinger, som for eksempel å stikke en pinne inn i rumpa på et annet barn. En slik handling er ubehagelig for barnet og kan være drevet av nysgjerrighet, men er likevel ikke greit. Her må voksne støtte og veilede barna, uten at det blir kalt overgrep. Overgrep er et begrep som ikke passer blant barn i barnehagealder. Vi kan heller si grenseoverskridende atferd.

INFORMER FORELDRENE
Det er viktig at foreldrene i barnehagen informeres og inkluderes i arbeidet rundt temaet før man går i gang med å snakke med barna og eventuelt endrer rutiner i barnehagen. Foreldrene blir trygge når de opplever at personalet har kompetanse på området. Foreldre kan bli svært bekymret når deres barn blir utsatt for grenseoverskridende, problematisk atferd fra et annet barn og kan fort kalle det overgrep. Prøv da å avklare begrepene for foreldrene. Se eget avsnitt om foreldresamarbeid.

AVGRENSNINGER
Siri Søftestad skriver i sin bok «Grunnbok i arbeid med forebygging av seksuelle overgrep mot barn», 2018, at det er enklere å snakke med barn om fysisk vold fordi fysisk vold ikke er tabuisert i vår kultur. Fysisk vold er entydig negativt og uakseptabelt og kan snakkes åpent om i familier og personalgrupper. De kulturelle holdningene til seksuelle overgrep er annerledes. Fortrengningsmekanismene er sterke, mer subtile, sammensatte og vanskeligere å identifisere når det vekkes mistanke om at barn er utsatt for seksuelle overgrep. Likevel er fagfolks arbeid med seksuelt misbrukte barn ikke grunnleggende forskjellig fra arbeid med annen barnemishandling.

I dette metodiske verktøyet har vi valgt å legge vekt på forebygging av seksuelle overgrep og fysisk vold. Det finnes flere former for vold, som psykisk vold, strukturell og latent vold som vi bevisst ikke går inn på fordi det vil bli for omfattende.

FORSLAG TIL NYTTIGE FAGBØKER:

Aktuelle nettsider:

VOLD

Definisjon på vold
«Vold er enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil»
Per Isdal, 2000.

 

Hva er det vi trenger av kunnskap for å handle?
Vi trenger å vite om barns symptomer på omsorgssvikt.

Det kan være barn som:

 Konsekvenser av vold:

HVA TRENGER BARN AV VOKSNE?

Snakk med barn om det som er vanskelig
Barn har ikke alltid innarbeidet de samme tabuene som voksne. Ofte kan barn møte oss med å sette ord på tabubelagte temaer, og vi må klare å snakke med barnet om det. I samtaler med barn er det viktig å være direkte. Spør om vanskelige og tabubelagte temaer barnet tar opp og vær like nysgjerrig på disse temaene som andre temaer barn tar opp. Den viktigste arenaen for samtale med et barn er i barnets naturlige lekeområde, ute eller inne.

«Når barns adferd gjør deg bekymret», Pedlex 2018 – Rieber-Mohn & Lilleberg, 2018, s.32.

VÅG Å SE -VÅG Å HANDLE – Håndbok for forebygging av vold og overgrep mot barn

«Ønskeliste fra barna som vil snakke med deg» av Magne Raundalen

«Barn som lever med vold i familien – grunnlag for beskyttelse og hjelp», Unni Heltne og Per Øystein steinsvåg (red), Universitetsforlaget 2012, s. 183)

 

Råd til tryggere praksis

Hva kan du spørre barn om?
Politiet ønsker at barn blir hørt og får hjelp og støtte. Politiet ønsker at barnet skal få snakke, og at de voksne må finne ut av om barnet har det bra eller ikke.

Sørg for god dokumentasjon – skriv ned hvordan samtalen startet, hvilke spørsmål som ble stilt og hvordan barnets forklaring kom frem. Gjerne ta opp på lyd om mulig.

Kilde; Kripos /Politihøgskolen.

FNs BARNEKONVENSJON

FNs Barnekonvensjon artikkel 19:

Staten skal beskytte barn mot fysisk og psykisk mishandling, forsømmelse eller utnytting

Barn skal beskyttes mot alle former for vold. Dette leses også ut av artikkelens tilhørende generelle kommentar (FN, 2011, s. 7) hvor det heter at

«En barneoppdragelse som bygger på respekt og støtte, og som er fri for bruk av vold, bidrar til å utvikle barnets individuelle personlighet og fremmer utviklingen av sosiale og ansvarlige borgere som bidrar aktivt i lokalsamfunnet og i samfunnet for øvrig.». Samtidig viser forskning at «barn som ikke har vært utsatt for vold, og som får utvikle seg på en sunn måte, er mindre tilbøyelig til selv å bruke vold, både som barn og senere når de blir voksne». Gjennomføring av artikkel 19 blir derfor viktig i form av at forebygging i én generasjon minsker sannsynligheten for bruk av vold i kommende generasjon. Følgelig blir det en viktig strategi for å redusere alle former for vold i samfunnet, som således vil føre til bedre levevilkår (FN, Generell kommentar nr 13 s. 7)

FNs Barnekonvensjon art 5:

Staten skal respekterer de rettigheter og plikter som de voksne med ansvar for barnet har

De betyr at partene skal respektere foreldrenes ansvar og rettigheter, og deres plikt til å gi barnet “[egnet] veiledning og støtte, tilpasset dets gradvise utvikling av evner og anlegg, under barnets utøvelse av rettighetene anerkjent i denne konvensjon”. Også her må tolkingen av “egnet” veiledning og støtte være i samsvar med hele konvensjonen, og ikke gi rom for rettferdiggjøring av voldelige eller andre grusomme eller nedverdigende former for disiplin. (FN, Generell kommentar nr 8, s. 7)

FNs Barnekonvensjonens artikkel 12:
Barnet har rett til å si sin mening i alt som angår det. Barns meninger skal telle

Barns rett til å bli hørt i forbindelse med vold og voldsforebygging:

En stor del av den volden som barn blir utsatt for, foregår uten at noen protesterer, delvis fordi visse former for overgrep blir oppfattet av barna som akseptert praksis, og delvis på grunn av mangel på barnevennlige rapporteringsmekanismer. Det kan f.eks. være at de ikke har noen som de trygt og i fortrolighet kan rapportere til om mishandling som de har opplevd, f.eks. om fysisk avstraffelse, kjønnslemlestelse eller tidlig bortgifting, eller at de ikke har noen kanal som de kan formidle sine generelle observasjoner gjennom til de som har ansvaret for å gjennomføre deres rettigheter. En effektiv medvirkning fra barna selv til iverksetting av beskyttende tiltak forutsetter derfor at barna blir informert om retten de har til å bli hørt, og om retten til en oppvekst som er fri for alle former for fysisk og psykisk vold. Partene skal pålegge alle barneinstitusjoner å sørge for at barna har lett tilgang til personer eller organisasjoner som de kan rapportere trygt og i fortrolighet til, herunder gjennom kontakttelefoner, og sørge for at barna har et sted å henvende seg til, der de kan bidra med sin erfaring og sine meninger om bekjempelse av vold mot barn. (FN, Generell kommentar nr. 12 s. 26).

FNs Barnekonvensjonen artikkel 39:
Staten skal hjelpe barn som har vært utsatt for misbruk, tortur eller annen nedverdigende behandling.

Partene skal treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative, sosiale og opplæringsmessige tiltak for å beskytte barnet mot alle former for fysisk eller psykisk vold, skade eller misbruk, vanskjøtsel eller forsømmelig behandling, mishandling eller utnytting, herunder seksuelt misbruk, mens en eller begge foreldre, verge(r) eller eventuell annen person har omsorgen for barnet. 

PRAKSISFORTELLINGER:

Litteratur:
Barn som lever med vold i familien, – grunnlag for beskyttelse og hjelp, 2012 – Unni Heltne og Per Øystein Steinsvåg

Utviklingstraumer 2018 – Dag Noranger og Hanne Cecilie Braarud

Vold mot barn, teoretiske, juridiske og praktiske tilnærminger, 2016 – K. Melvik, O.G. Lillevik, O. Edvardsen (red)

Barn, vold og traumer, møter med unge i utsatte livssituasjoner, 2017 – C. Øverlien, M-I. Hauge og J.H. Schultz (red)

Når barns atferd gjør deg bekymret – Pedlex 2018 – E- Lilleberg og T. Riber-Mohn

Hvordan krenkede barn blir syke voksne – Anna Luise Kirkengen, Ane Brandtzæg Næss, 3 utgave 2 opplag 2017

Barndommen varer i generasjoner – forebygging er alles ansvar, Kari Killen, Kommuneforlaget 3 utgave 1. opplag 2013

NOU – Svikt og Svik 2017:12

Klokhet om vold og overgrep – Forandringsfabrikken 2020

Barnekonvensjonen

RVTS

Dørstokkmila, Barnehagens vei fra magefølelse til melding, Kari Emilsen (red)

Små barn i sårbare livssituasjoner, Hvordan kan barnehagen oppdage, forebygge og hjelpe barn i risiko for omsorgssvikt?, Charlotte Johannessen

Nordanger:  video som forklarer utvikling av barnehjernen 

Klokskap om vold og overgrep, Universitetsforlaget. Avsnittet «Forklar hva vold og overgrep er» s. 145 og videre avsnitt gir gode tips til hvordan å snakke med barn.

Lykke til med dette viktige arbeidet!